Margit Johanna Bredvei, pikenavn Margit Johanna Nilsen (født 24. august 1901 i Larvik, død 21. mars 1977) var indremisjonskvinne og forfatter. Foreldrene var kjøpmann Søren Nilsen og Edle Kathrine, f. Larsen. Faren ble født i Brunlanes, og moren ble født i Larvik. Margit Bredveis bror, Sverre Grøtter (1913–1994), ble næringslivsleder.
Margit Bredvei, ca 1970. Foto utlånt av Sven Bredvei
Margit og Johannes Bredvei. Foto utlånt av Sven Bredvei
Barndomshjemmet var Øvre Fritzøegate 14A på Langestrand. Margit Bredvei var gift med Johannes Bredvei, som var lærer ved Spetalen skole i Tjølling fra 1928-1946 og senere overlærer på Torstrand skole 1957–1970. Sammen fikk de sønnen Svein Arne Bredvei. Johannes Bredvei kjøpte tomt i Byskogen og fikk oppført bolig i Utsiktsveien 10 (i dag Parkalleen 4) i 1947.
Øvre Fritzøe gate 14 A. Foto: Bøkebloggen
Parkalleen 4. Foto: Bøkebloggen
Som kjøpmannsdatter var det kanskje ikke så merkelig at Bredvei i 1930 etablerte Spetalen Landhandel i Tjølling. Annette Sannes kjøpte den imidlertid allerede i 1932.
Spetalen landhandel – Margits arbeidsplass. Foto utlånt av Sven Bredvei.
Bredvei ble på årsmøtet til Misjonssambandet i Larvik 21. januar 1955 valgt inn som nytt styremedlem.
Hun skrev den klassiske kristne romanen Inger – Olaf og Oxford, som i 1935 ble utgitt på De unges forlag. Den utkom i ny utgave under tittelen Inger, Olav og vekkelsen sommeren 2002. Romanen handler især om tradisjonelle vekkelsesmøter i 1930-årene. Skildringen er lagt til Larvik, i et miljø som bærer preg av Oxford-bevegelsen, Mangs-bevegelsen og livet på bedehusene i en åndelig fruktbar tid. I tillegg får man en dobbel kjærlighetshistorie.
Margit Bredvei. Faksimile 1935
Astri Hansen var meget positiv i sin anmeldelse, som kom på trykk i Folkets utgave av 21. november 1935. Hun skrev at det var en fin og lys ungdomsfortelling, som hun gjerne ville anbefale. Hansen mente at de unges kamper, brytninger og sorgen over søsterens død var enkelt og gripende fortalt. Hun mente at det heller ikke var spor av det sentimentale, som hadde så lett for å snike seg inn i religiøs litteratur. Anmeldelsen ble avsluttet slik: «Man blir helt glad i denne ærlige og sunde ungdommen. Boken er så lys og frisk at jeg håper riktig mange vil lese den.»
Kritikeren i Buskerud og Vestfold skrev i avisa 16. desember 1935 at dette var både en velskrevet og interessant bok for ungdom samt at dette var en bok som trygt kunne anbefales alle unge som sund og god lesning.
Signaturen E.H. hevdet i sin anmeldelse i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 23. november 1935 at boken var godt skrevet i et friskt naturlig språk. Kritikeren mente også at den første halvparten var best, hvor Bredvei skildret forholdet mellom de to unge etter Olavs forandrede livsinnstilling. E.H mente at her var Ingrid og hennes følelser ypperlig skildret, men at fortellingen senere gled litt ut: Det ble trukket for mange mennesker inn og vi hørte mindre om de to unge, som interesserte oss mest.
Arne J. Larsen skrev følgende i Fredrikstad Dagblad 30. november 1935: «Boken har litet med Oxfordbevegelsen å gjøre. Den begynner ganske interessant med et skarpt ordskifte mellem Inger og Olav. Foranledningen til diskusjonen er et Oxfordmøte de nettop har overværet. Man gleder sig til å følge tråden, men blir skuffet over at forfatteren lar Olav forsvinne, for senere å la leseren finne ham igjen på bokens siste blade. Handlingen flyter ut i flere kjærlighetshistorier med overfladisk åndelig betonte omvendelser.» Tross innvendingene fant anmelderen imidlertid enkelte gode avsnitt. Han skrev at stilen var lett og fengslende og at boken nok ville finne sine lesere.
Margit Bredvei døde 21. mars 1977, 76 år gammel.
Stor takk til Margits barnebarn Sven Bredvei som har stilt bilder til disposisjon for Bøkebloggen.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
