Historien:

I midten av Mai 2018 leste min kone og meg en artikkel om et nybygd lite sameie i Stavern som skulle legges ut for salg.
Vi tok turen fra Oslo til Stavern, en plass vi kun hadde kjørt igjennom en gang, og fikk en omvisning av utbygger.
Siden vi har godt kjennskap til sameier fra tidligere beboelser, så stilte vi diverse spørsmål om tomtearealet og utsatte merke påler.
Det var ikke satt ut mere enn tre merker i nordenden av bygget, men det skulle komme. “Alt dere ser og som er asfaltert, samt steinsatt, er sameiets eiendom”, forklarte utbygger og pekte på området.
Vi godtok denne visningen og stolte på at vi skulle få tomtekart og oppmåling senere.
Vi fikk utdelt en salgskatalog med alle detaljer og ble informert om at eventuelle mangler vil bli rettet opp på ettårs befaring som skrevet i salgskatalogen.

Sameiet består av 4 seksjoner samt byggningsmasse og fellesareal.

Vi tok kontakt med megler og kjøpte seksjon 4 i siste del av Mai 2018. Vi flyttet inn i September 2018 etter en del modifikasjoner av leiligheten opp til vår standard.

Seksjon 1 ble tatt i bruk Mai 2018. Det var 2 seksjoner som ikke var solgt og det var således kun to enheter av fire som måtte få i gang sameiet. Sameiet var seksjonert, men ikke registrert i Enhetsregisteret, noe som bevirket vanskeligheter med felles bestilling til sameiet for leverandører som servicekontrakt heis, Internett m.m.
Det manglet overleverte vedtekter og diverse dokumenter som er normalt i et sameie.
Vi etterspurte overføring av fellesarealer til sameiet og ferdigattest.

Det ble bekreftet at alle dokumenter ville være på plass innen vi flyttet inn.

Vedtektene var skrevet av en konsulent, men ikke overlevert ved salg. Vi purret megler i DNB som ikke hadde vedtektene.
Etter mange purringer fikk vi vedtektene oversendt fra utbygger.

Det første året vi bebodde adressen, kom det for dagen flere mangler som ble videresent utbygger, disse mangler ble ikke besvart.
Det var vanskelig å få kontakt med utbygger, vi følte at så snart pengene fra vårt kjøp var på utbyggers konto, så fikk vi klare oss selv.

Vi forlot et nytt sameie i Oslo, hvor jeg var styreleder i 9 år. Den kompetanse på overtakelse av et sameie med dokumenter med mere, brukte jeg som en mal for å være styreleder i det lille sameiet i Stavern.

Jeg oppdaget fort at kompetansen til utbygger i Stavern var meget dårlig når det gjelder sameier og derfor ble styrearbeid i sameiet lagt til side inntil alle seksjoner var solgt. Siden utbygger eide to av sesjonene og de ikke var solgt, var de etter vedtektene med i styret.

Det er vanskelig å klage på mangler når utbygger ikke var enig at det var mangler.

Styrets arbeid med å bygge opp en kapital via innbetaling av felleskostnader ble derfor neglisjert, med begrunnelse at utbygger ikke var interessert å bygge opp kapital for fremtidige eiere.

Vi som har kjøpt dette lille sameiet, er godt voksne personer med mye kompetanse på forskjellige felt. Vi er godt over pensjonsalder og vi mener selv vi har en god rettferdighets forståelse, noe vi synes mangler både hos utbygger, våre politiker og kommunalt ansatte i Larvik Kommune.

Vi har brukt mye av vår oppsparte midler gjennom 40 år i norsk næringsliv til advokater for å få hjelp til våre rettigheter i Stavern.
Vi opplever at advokater i Vestfold kjenner hverandre for godt, de er mere opptatt av å ha et godt forhold til kollegaer, presse og kommune enn å ta tak i ulovligheter.

Jeg har bygd og bodd i flere kommuner i Norge, men aldri opplevd at de ikke kommer på tilsyn når det påpekes ulovligheter.

Vi har skrevet utallige brev til Larvik Kommune, men får ikke annen vurdering enn at det er privatrettslig.

Vi forlanger ikke noe mere enn normal rettferdighet og hjelp fra de som er ansatt i en kommune for å veilede beboerne.
Eller har jeg misforstått?

Dette er saker som ingen vil ta tak i:

TOMTEN.

I Stavern er ikke alle tomter digitalt opp målt.
Vår tomt i sameiet er seksjonert for salg allerede i 1942. Tomten var en del av mange parseller med egne bruks og gårdsnummer, eid av samme eier.

Ved planlegging av bebyggelse på vår tomt, var bygget for stort i forhold til tomtens størrelse.
Utbygger lot da en av parsellene båndlegges for at kommunens krav til utnyttelse ble godtatt.

Likeså ble kravet til grøntareal og lekeplass inntegnet av ansvarlig arkitekt med begrunnelse at eiendommen med alle de små parsellene ble sett under ett.

Så søkte ansvarlig søker Norconsult om rammetillatelse med arkitektens beregninger. Det ble gitt rammetilatelse og byggetillatelse.
Norconsult informerte utbygger om båndleggelse av parsell for å få rammetillatelse. Parsellen ble ikke tilført sameiets tomteareal.

Kommunens krav til kontroll før bygging og plassering av bygg er i egne dokumenter. Vi har ikke fått se den kontrollen fra kommunen. Vi betviler at den er utført.

Ved salg til et sameie blir areal til grøntanlegg og salg av båndlagt areal solgt til tredjepart. Det båndlagte arealet er asfaltert sammen med fellesareal til sameiet, og ble fortalt at alt som er asfaltert er sameiets eiendom.
Det var ikke satt opp måle pinner fra oppmåling.

Selve bygget er plassert feil i forhold til tegninger og dokumentasjon fra Larvik Kommune. Etter kommunal oppmåling som vi selv måtte påkoste, er en av måle pinnene flyttet på, som gjør at utkjøring fra garasje må skje på annen manns eiendom.
Oppmåler fra Larvik Kommune bemerket at målepinne var flyttet uten lov. Det ble avvist av utbygger.

Vår nye nabo har kjøpt hus og tomt med alle de gamle parsellene. De har bygd ny garasje på deler av det som arkitekten hadde planlagt som grøntareal og lekeplass, samt at de har fått kjøpt det båndlagte arealet som ga rammetillatelse til vårt bygg, for å få byggetillatelse til stor garasje.

Larvik kommune har ikke tatt seg tid til en befaring før de gir en byggetillatelse, og som ikke ble befart med berørt nabo (oss), og som kommunen ble informert om.

SEKSJON /GARASJE.

I salgs rapporten til vårt kjøp av seksjon tilbys ekstra garasjeplass som er seksjonert som nærings enhet.
Sameiet består av 4 stk bo seksjoner og 6 stk garasje seksjoner.
Hver leilighet har seksjonert en garasje.

Strømforbruk til alle garasjene er koblet inn på felles måler for sameiet. Dette er bemerket på et tidlig tidspunkt til utøvende elektro firma, som henviser oss til utbygger som bestemte dette. Normalt i alle sameier er at garasje som er seksjonert til leilighet skal kobles til egen måler.

Det er ikke gehør hos utbygger for at dette er feil utført.

2 garasjer var lagt ut for salg:
Sitat: Ekstra garasjeplass. Her er det “førstemann til mølla” prinsipp som gjelder.
Jeg har kjøpt en garasjeplass. Seksjon 5.
Seksjon 6 vil ikke utbygger selge til oss. Vi har forkjøpsrett ved skriftlig bud og har gitt bud fra seksjon 1+2+3+4. men vi får ikke kjøpe. Det er en straff til oss som har kjøpt eiendom for + 20 mill for at vi klager.

I 4 år har vi samlet dokumenter som vesentlig er fra kommunens arkiv.

Jeg er fristet til å skrive en bok som jeg vil gi gratis til alle beboere i Larvik.

Ha en fin sommer!

09.07.2022
Bjørn A. Hanssen

Til info så har vi sendt brevet fra Hanssen over til alle politikere i planutvalget, dvs  leder Marie Offenberg, nestleder Andre Lysnes, Knut Olav Omholt, Marit Bårnes, Sonja Mandt. Erik A. Sørensen, Tor Kåre Hansen Odberg, Steinar Henden, Karin S. Frøyd. + Hallstein Bast(Staverns politiker), leder i kontrollutvalget Stig Hatlo, ordfører Erik Bringedal, kommunaldirektør Gro Herheim og ba om eventuelle kommentarer til saken innen kl 1800 i dag 11 juli 2022.

Det er kun Karin S. Frøyd og Erik A. Sørensen som har svart opp og disse kommentarene kommer i ny sak på Bøkebloggen tirsdag kveld.

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *