Bjørn Arnljot Heimar (født 28. mars 1923 i Larvik, død 26. mars 1999 i Oslo) var journalist og redaktør. Foreldrene var jernbanekonduktør Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i Eidanger, mens moren var født i Mo i Telemark.
Bilde: Faksimile fra Aftenposten 2. juni 1983
Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta Heimar som slektsnavn.
Barndomshjemmet var Fogs gate 5.
Fogs gate 5
Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.
Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.
I 1970 ble Heimar formann for arbeidsutvalget for utflyttergaven til Larvik i forbindelse med byens 300 års-jubileum året etter.
Sin første befatning med pressen fikk Heimar i avisa til Byskogen Idrettsforening (B.I.F.). Det var en nokså unnselig liten trykksak som Heimar skrev i og redigerte sammen med Magne Mjanger og flere av guttene i gata. Heimar var da 14, 15 år gammel.
Under den andre verdenskrig var skolene i perioder okkupert av tyskerne. Det var «brenselsferie» én måned, og lærerne ble arrestert av tyskerne. Iherdige foreldre satte i gang en «privatskole» i Byskogen, der gymnasiasten Heimar var norsklærer. Han tok examen artium i 1943. Heimar var russeformann, og hans tilkommende hustru, Lilly, var russevertinne.
Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O’Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.
Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i Morgenbladet. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.
Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.
Fra Morgenbladet gikk turen via NTBs utenriksavdeling 1948–1952 til Aftenposten. Han fortalte følgende i et intervju med Østlands-Posten, som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: «Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»
I 1953 ble han avisas korrespondent i Bonn og i 1962 avisas korrespondent i Washington DC. Heimar kom i 1969 tilbake til Aftenposten i Oslo, der han ble ansatt som utenriksredaktør – en stilling han hadde fram til han i 1988 gikk av som 65-åring.
Bilde: Faksimile fra Aftenposten 2. juni 1983: utsnitt av omtale av overrekkelsen av den tyske ordenen Das Grosse Verdienstkreuz til Bjørn Heimar.
Han fikk i 1976 Bundesverdienstkreuz av 1. klasse og i 1983 Das Grosse Verdienstkreuz.
Bjørn Heimar døde 26. mars 1999, 75 år gammel.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
