Vi larvikinger var ekstra stolte 19 måneder i 1950–årene. To gutter, Odd Ekanger Olsen og Reidar Teigen, hadde begitt seg ut på en eventyrlig ferd, der de møtte både paven i Roma, oberst Nasser, fremmede folkeslag vi ikke hadde hørt om og en krokodille.
Eneste skår i gleden var det man skrev i den svenske avisa Varbergposten: «Varberg har haft besök av ett par verkliga friskusar från Larvik, en förstad till Varbergs vänord Sandefjord i Norge.»
Odd Ekanger (født Odd Ekanger Olsen 16. august 1930 i Larvik, død 16. februar 2021 i Sandefjord) var skøyteløper, håndballspiller, speider, kanopadler, smalfilmer og møbelsnekker. Han representerte Idrettsforeningen Fram. Foreldrene var barber Sverre Olsen (1896–1980) og Anna Andrea Olafsdatter, f. Ekanger (1900–1996). Faren var født i Larvik, og moren var født i Dale i Vaksdal kommune, Hardanger. Barndomshjemmet var Jernbanegata 6.
Han giftet seg 19. juli 1958 med fabrikkarbeiderske Solveig Hansen (1937–) fra «Fjeldhøi» (bruksnummer 29 under gården Rekkevik). Ekteparet flyttet samme år til en leilighet i Speiderhuset i Sandefjord (Halvdan Svartes gate 16). I 1962 fikk Ekanger festebrev på eiendommen Rødslia 18 på Vesterøya i Sandar kommune. Han kjøpte den i 1985.
Sammen fikk ekteparet to sønner.
Odd Ekanger Olsen fikk ifølge navnebevilling datert 20. januar 1967 ta Ekanger som etternavn.
Ekanger avla eksamen som håndverker ved Larvik Lærlingeskole i april 1949. Han var ansatt hos Brødrene Olsen Trevarefabrikk A/S 1951–1956. Ekanger fikk tildelt svennebrev som møbelsnekker under Larvik Håndverkerforenings tilstelning på Villa Farris 24. februar 1956. Ekanger etablerte samme år firmaet Odd’s Trevare i Brannvaktsgate 17. Han begynte i 1957 på Framnes mek. Værksted i Sandefjord. Ekanger tiltrådte 20. juli 1958 stillingen som vaktmester for Ungdomsherberget (Speiderhuset) i samme by, men fortsatte å arbeide ved Framnes mek. Værksted. Det var hustruen som ble ansvarlig for herberget da ektemannen var i arbeid.
Da Ekanger ble pensjonist i 2007, var han formann ved Goodwill Produkter.
På sin 22-årsdag 16. august 1952 presenterte han turforslaget for Reidar Teigen. Ekanger fortalte følgende i et intervju med Hilde Lorentzen, som sto på trykk i Byavisa Sandefjords utgave av 3. juni 2015: «Det var i grunn min idé. Det ville normalt ha vært Reidar som kom med et slikt forslag. Han var mer gæren enn hva jeg var. Jeg spurte om vi skulle padle til Afrika. Har du gått fra vettet? sa Reidar. Men etter å ha tenkt seg om, slo han til.»
De var Rover-speidere, veltrente og vant til å padle. Guttene forberedte seg til turen i tre måneder. De padlet og badet hver dag for å herde kroppen. Ekanger og Teigen ventet med å fortelle om turen til foreldrene og alle kjente, nesten til den dagen da de dro.
Ekanger og Reidar Teigen la søndag 9. november 1952 ut på langtur i sin 23 år gamle seildukskano «Viking». Guttene kjøpte inn utstyr til turen for NOK 3.000 og anskaffet filmapparat. Kanoferden gikk over Oslofjorden, langs svenskekysten og gjennom Europas elver og kanalsystemer. Selve kryssingen til Afrika ble foretatt i rutebåt over Middelhavet. Så padlet guttene oppover Nilen. I Egypt ble de tatt i audiens hos oberst Gamar Abdel Nasser. Ferden tok nitten måneder. Endepunktet var Mombasa i Kenya. Der fikk de reise med Den norske Amerikalinjens skip «Frierfjord». Ekanger og Teigen mønstret av i Fredrikstad 5. juni 1954. De padlet over Oslofjorden hjem til Larvik.
På turen sørget Ekanger for å nedtegne alle inntrykkene i en dagbok. Etter hjemkomsten var det Teigen som hadde tid og anledning til å skrive om ferden basert på dagboka. I 1956 ble boka Fra Larvik til Nilens kilder utgitt på J.W. Cappelens Forlag. Guttene holdt en rekke foredrag og viste filmopptak fra ferden.
Ekanger fortalte følgende i et intervju med Sigurd Øie, som ble trykt i Sandefjord Blads utgave av 28. desember 2002: «En slik tur gjør noe med deg. Den har preget resten av livet mitt.»
Ekanger ble nummer fem på 400 meter med tiden 67.5 i klassen gutter 8–10 år under skøyteløpene på Fram stadion 8. januar 1939.
Han kom som nummer to på 400 meter med tiden 73.4 (med fall) for gutter i tredje klasse under Frams skoleguttløp nyttårsaften 1939.
Ekanger fikk en tredjeplass på 500 meter med tiden 60.2 i klassen gutter 14–16 år under Frams klubbløp 16. januar 1946.
Han ble nummer fem på 500 meter med tiden 84-0 i samme klasse under Frams klubbmesterskap 14. februar 1946. I samme mesterskap 19. februar 1946 fikk Ekanger en tredjeplass på 1000 meter med tiden 1.59.6.
Han kom som nummer fire på 500 meter med tiden 57.4 i samme klasse under kretsmesterskapet i Tønsberg 17. februar 1946.
Under pokalkonkurransen på skøyter mellom Horten, Tønsberg, Sandefjord og Fram, Larvik, i Horten 26. februar 1946 tok Ekanger en fjerdeplass på 500 meter med tiden 54.2 i klassen gutter 14–16 år.
Han spilte både på Frams juniorlag og seniorlag i håndball. Med sistnevnte ble han kretsmester i 1957.
I slutten av 1950-årene ble Ekanger troppsfører i Sandefjord. Han ble i 1961 valgt til avdelingsassistent ved Sandefjord Avdeling av Norsk Speiderguttforbund. Ekanger gikk av året etter. Han ble i 1967 valgt til avdelingsleder.
Ekanger ble under et ledermøte i Sandefjord 4. juni 1971 tildelt Norsk Speidergutt-Forbunds utmerkelse «Den hvite lilje» for dyktig og trofast speiderarbeid gjennom mange år.
På årsmøtet til Vestfold krets av Norsk Speidergutt-Forbund 16. februar 1972 ble han valgt til kretsleder. Ekanger gikk av i 1975.
På årsmøtet til Larvik Smalfilmklubb på Villa Farris 18. januar 1962 ble Ekanger valgt til formann. Han hadde til da vært viseformann.
Ekanger døde 16. februar 2021, 90 år gammel.
En stor takk til sønnen, Tore Ekanger, for supplerende opplysninger.
Filmavisen – 4. desember 1952 – NRK TV
Med kano fra Larvik til Nilens kilder i 1952. Odd Ekanger forteller (Innslag til Ekko) (nb.no)
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.