Victor Arnold Rosenblad Jacoby (født 10. september 1913 i Brooklyn, New York City, USA, død 15. januar 2002 i Larvik) var forfatter, oversetter, komponist, tegner og lærer. Foreldrene var gartner John Georg Jacoby (1869–1934) og husmor Olga Marianne, f. Rosenblad (1874–1956). Faren var født i Kristiania, og moren var født i Larvik.

Arnold Jacoby som barn. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Arnold Jacoby som barn. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Ifølge folketellingen 1920 bodde Jacoby sammen med sine foreldre og tre eldre søsken i Dronningens gate 18 på Torstrand, som ble revet i 1971. Kristian Nilsen, som var svigerfaren til eldstebroren Henry Jacoby, døde og etterlot seg blant annet jordteigen «Ulamyra», der det sto en gammel låve. Da moren, Olga Marianne Jacoby, i Larvik fikk høre om at jordteigen skulle selges, kjøpte hun den i 1931 i sønnen Arnold Jacobys navn. Det hele ble først formelt skjøtet i 1952.

Hallestredet 4 Foto: Bøkebloggen

Jacoby flyttet til Ula sammen med hustru og datter fra krigshandlingene i Oslo i 1943, der de hadde måttet tilbringe netter i kjellere og bomberom. Tyskerne hadde nedlagt både Norsk Ukeblad og Mystikk, som begge var ukeblad der hans tegneserier ble utgitt, og som var hans levebrød. I Ula leide Arnold og Ellen Jacoby seg inn i huset til Nikolaisen og senere hos Olsen. Jacoby kjøpte i 1949 Hallestredet 4 av sin søster Lilla Jacoby og flyttet dit i 1951. Han begynte tidlig flikke på den gamle låven med materialer som han fant i fjæra. Den tok etter hvert form av å være en blanding av låve og hytte. Familien Jacoby benyttet den gjennom hele 1950-tallet.

Arnold Jacoby som ung. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Arnold Jacoby som ung. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Arnold Jacoby traff i slutten av 1930-årene sekretær Ellen Dahl (1918–2012) i Oslo og giftet seg 17. februar 1940 med henne. Ellen Jacoby var fra Risør. Sammen fikk de sønnene Louis og Tom samt datteren Marianne. Louis Jacoby (1952–) er visesanger.

Jacoby skrev 16 bøker. Han var barndomsvenn av eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl. Han skrev flere biografier om ham, blant annet Señor Kon-Tiki. Den ble også utgitt i Japan, Sovjetunionen, USA og i flere europeiske land. De to bodde også like ved hverandre i den italienske byen Andora.

Thor Heyerdahl og Arnold Jacoby. Bilde stilt til disposisjon av Louis Jacoby.

Thor Heyerdahl og Arnold Jacoby. Bilde stilt til disposisjon av Louis Jacoby.

Jacobys mest innflytelsesrike bok Det angår også deg handler om den norske jøden Herman Sachnowitz’ tid i fangeleiren Auschwitz. Boka ble til gjennom samtaler med Sachnowitz, som fortalte fra sine opplevelser under den andre verdenskrig. Boken ble første gang utgitt i 1976 og er oversatt til en rekke språk.

I 1984 utkom boken Min afrikanske gullalder, som handler om Jacob Mathesons (halvbror av Thor Heyerdahl) eventyrlige opplevelser i Afrika.

Arnold Jacoby som eldre. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Arnold Jacoby som eldre. Bilde stilt til disposisjon av sønnen Louis Jacoby.

Jacoby oversatte nærmere 200 barne- og ungdomsbøker i 1950-årene fra engelsk til norsk, som Hardy-gutteneWoralsBobsey-barnaTvillingdetektiveneVickiConnyCherryGulltopp m.m. Én gang regnet han ut at han hadde cirka 25 øre i timen for å oversette, og at sluttsummen per bok ble på NOK 500.

Han komponerte blant annet «Castello Romano ritorno a te», «Kjernekarenes  inntogsmarsj» og «Musette-vals». Jacoby komponerte og skrev teksten til «Ula-valsen». Den ble innspilt på 78-platen og singlen His Master’s Voice A.L. 6068 av Jens Book-Jenssen, Sjømannskvartetten, Carsten Kloumans orkester i 1958. Han komponerte også «Addio Castello Romano». Maria Garrone skrev den italienskspråklige teksten. Den ble innspilt på singlen Sonorgraf Record 0107 av Frank Bernardi i 1966.

Arnold Jacobys ugifte faster, Elisabeth Jacoby, reiste fra Norge med kurs for New York City 8. juni 1903. Hennes yngre bror, John Georg Jacoby, fulgte etter 29. april 1905. Hustruen Olga Marianne samt barna Lilla, Henry og Ruth dro fra Norge med samme reisemål 28. juni 1910. Arnold Jacoby ble født i Brooklyn. Foreldrene og barna flyttet tilbake til Larvik i 1915, da bestefaren Georg Jacoby hadde dødd og familiegartneriet i Dronningens gate sto tomt uten noen til å ta seg av det.

Jacoby avslørte i et intervju med journalist Eva Aaserud, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 10. september 1983, at moren ville at sønnen skulle bli musiker (helst organist) og at faren hadde sett at gutten hadde blitt gartner. Jacoby hadde ikke lyst til å bli musiker, og faren fant nok tidlig ut at sønnen var uskikket til å bli gartner. Selv hadde ikke Arnold Jacoby lyst til å bli voksen. De voksne hadde det så kjedelig.

I russerevyen 1933 på Munken danset Jacoby «Svanens død» med en slik innlevelse at lektor Hougen fikk anfall og måtte bæres ut. Det gikk ikke så verst, men ved avslutningen veltet Jacoby nokså ugrasiøst overende på scenen.

Jacoby tok examen artium i 1933. Han besto eksamen ved Sandefjord kommunale Handelsgymnasium i 1937. Jacoby gikk på reklameskole og var deretter ansatt som tegner ved Forenede Reklamebyrå i Oslo. Jacoby hadde egentlig tenkt å bli operasanger. Han tok sangundervisning hos en kjent pedagog i flere år, mens han bodde i Oslo. Ifølge en artikkel i Østlands-Postens utgave av 10. september 1963 oppnådde Jacoby fine resultater, men hans beskjedenhet avholdt ham fra å opptre offentlig.

Jacoby kunne spille piano.

Han var illustratør og startet sitt eget tegnebyrå i Oslo i begynnelsen av krigen. . Jacoby ansatte vennene Olav og Trygve Mosebeck i tegnebyrået. De var brødre. I 1941 vant Jacoby ukebladet Mystikks novellekonkurranse med Mysteriet «Robusta Gloria». Det kom på trykk i nr. 11/42 under pseudonymet Victor Arnold, som var sammensatt av forfatterens begge fornavn. Detektiv var «kriminalfullmektig» Herlofsen. Pseudonymet Victor Arnold skrev også hovedfortellingen til Mystikks Jul samme år, Røntgenplatens hemmelighet, med fullmektig Erik Drag i hovedrollen.

I Maskeromanen Døden annonserer ikke (nr. 34, 1942) brukte Jacoby sin bakgrunn som reklamemann.

Han illustrerte sin egen novelle, Pappapiken, i Norsk Ukeblad (nr. 42, 1942). Jacoby skrev noveller for ukeblader som Allers og Norsk Ukeblad for å ha noe å leve av.

Resultatet av Norsk Ukeblads store tegneseriekonkurranse forelå i april 1942. Førstepremien på NOK 3.000 tilfalt serien Atlantis, som ble laget av Jacoby (under pseudonymet Erik Glende) og Trygve Mosebekk. Serien gikk i Norsk Ukeblad fra august 1942 til mars 1943 (fra nr. 32, 1942 til nr. 10, 1943). Deretter ble bladet midlertidig innstilt, og serien fortsatte ikke senere.

I 1943 laget Jacoby sammen med Trygve Mosebekk tegneserien Cyklon Kid i bladet Mystikk. Det utkom 17 nummer før også dette bladet ble stanset av tyskerne. Serien ble omarbeidet etter krigen og kom ut i Alle Menns blad i 1945 med tittelen Sabotasjegjengen. Jacoby hadde også tegneserien Bimba – hele verdens lille venn, som ble utgitt i Norske barns jul 1943 og Norske barns påske 1944.

Tyskernes sensur førte til at han måtte legge ned tegnebyrået. Det førte også til at barneboken Piken som gikk etter julestjerna ikke ble utgitt.

Direksjonen til Larvik Dramatiske Selskap vedtok på sitt møte 16. februar 1942 å anta Jacobys kriminalkomedie i tre akter, Fru Spørck rydder opp, som broren Henry Jacoby skrev en spansk tango og en sjømannsvals til. Komedien ble oppført på Munken 5. og 12. mai 1942. Revyen Ta fri fra det hele ble satt opp på Munken i 1950. Den ble skrevet av Hans Gjertsen med bistand av flere, blant annet Jacoby.

Jacoby søkte på stillingen som bestyrer for Larviks kommunale kinematografer. Formannskapet ansatte i sitt møte 18. februar 1948 Birger Krohn Andersen. Han fikk seks stemmer, Charles Anderssen fikk tre stemmer og Jacoby fikk to stemmer.

Han var en tid lærer på Torsøy skole i Ula. Jacoby ble i 1959 ansatt som timelærer ved Larviks kommunale høyere skole og i 1966 som timelærer ved Mesterfjellet skole.

Mesterfjellet skole. Foto: Bøkebloggen

Mesterfjellet skole. Foto: Bøkebloggen

På lærernes show for elevene på Mesterfjellet skole i Farrishallen 23. april 1969 påkalte Jacobys skikkelse «Nini» – ifølge Østlands-Postens utsendte Per Nyhus – en latterstorm av øredøvende karakter. Han skrev: «Arnold Jacoby, som vanligvis vel er noe av det lengste som går på Mesterfjellet skole, hadde ved et kunstgrep gjort seg eksepsjonell stuttvokst, da han fremsto med sin morsomme prolog om skolen.» Jacoby brukte samme teknikk da han opptrådte som skikkelsen «Mestervimsen» på tiårsfesten for Mesterfjellet skole 17. november 1976. Sønnen Louis Jacoby fortalte hvordan Arnold Jacoby fikk dette til: «…men far elsket å tøyse med en figur hvor hans armer var bena i figuren (gjerne oppå et bord). Han hadde så en stor genser hvor noen andre puttet sine armer inni ermene. Så det ble en kortvokst figur som kunne bevege både armer og ben. Den kunne sågar løfte begge bena samtidig, noe som ble veldig morsomt.» Arnold Jacoby fortalte elevene på Mesterfjellet skole at hustruen Ellen – i hvert fall da det gjaldt «Mestervimsen» – var hans medhjelper.

Jacoby ble på det konstituerende møtet til Torstrand Vel i Menighetshuset 10. juni 1954 valgt som styremedlem. På årsmøtet samme sted 18. november 1958 ble Jacoby valgt som nestformann. Han var også sekretær for Frams friidrettsgruppe. Jacoby ble i 1966 valgt som nestformann for tilsynsnemnda for Mesterfjellet skole. Jacoby trådte på årsmøtet i Holmestrand 22. juni 1970 ut av styret.

I 1954 ble han tildelt Den norske forfatterforenings stipend på NOK 2.000.

Jacoby og Herman Sachnowitz ble 26. januar 1978 tildelt Munken kulturpris.

Jacoby døde 15. januar 2002, 88 år gammel.

Her kan dere lytte på Ula-valsen (2006 Remastered Version) – YouTube

En stor takk til sønnen Louis Jacoby for uvurderlige og interessante opplysninger om Arnold Jacoby.

Morten Bakkeli

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *