Russerne kalte ham for «det røde vidunder». Det refererte til hans røde hår og var ikke politisk. Beskrivelsen kom i 1913, tre år før bolsjevikenes statskupp.
Frode Bjerkholdt Foto: Fra Nord: Hvit og blå i 125 år (1990)
Frode Bjerkholdt (født 10. mars 1894 i Larvik, død 25. februar 1974) var skipsmaskinist og fotballspiller (back). Han representerte Larvik Turn & Idrettsforening. Foreldrene var skibsfører Carl Johan Hansen (1851–) og Jørga Antonie, f. Jakobsen (1855–). Adressen ved fødselen var Øvre Bøkeligate 31, som strøk med i bybrannen i 1902. Da Bjerkholdt ble konfirmert i 1909, bodde han sammen med moren og faren i Sigurds gate 12. De flyttet senere til Nanset.
Han giftet seg i 1919 med Aagot Emilie Andersen (1895–) fra «Solhøi» (bruksnummer 57 under gården Gloppe, Gloppeskogen 3). Sammen fikk de to døtre.
Gloppeskogen 3 Foto: Bøkebloggen
Ifølge folketellingen 1920 var han maskinist til sjøs og bodde på «Solhøi». Han sto som eier av eiendommen 1922-1928. Bjerkholdt flyttet senere sammen med sin familie til Øvre Nanset. Han kjøpte i 1953 tomta til eiendommen «Bjerkheim» (nåværende Dr Knudtzons vei 6) og lot oppføre et hus der.
Dr Knudtzons vei 6 Foto: Bøkebloggen
Som gutt spilte Bjerkholdt på nansetlaget «Værge». I 1913 var han med i styret til Grenland Fotballkrets, som Larvik Turn & Idrettsforening den gang var tilsluttet. Bjerkholdt var med og tok ut de spillerne som fikk prøve seg før laget – med syv Turn-spillere – til slutt etter flere treningskamper ble tatt ut til å representere Norge i landskampen mot Russland på ZKS-stadion i Moskva 14. september 1913. Bjerkholdt var én av spillerne. Resultatet ble 1–1. En russisk spiller tok et frispark og skjøt hardt mot mål. Ballen ble beinet av Bjerkholt og gikk i mål. Målet ble omdiskutert, ettersom skuddet ble avfyrt innen nordmennene hadde fått tid til å gruppere seg. Russerne kalte den rødhårete Bjerkholt for «det røde vidunder». Det var første gang et norsk lag spilte en kamp utenfor Skandinavia.
Bjerkholdt var i 1912 og 1914 formann for fotballgruppa il Larvik Turn & Idrettsforening.
Han var med i oppstillingen av «alle tiders» larvikslag i fotball, som en del ivrige fotballfolk hadde sendt til avisa Nybrott, og som ble trykt i utgaven av 22. desember 1939.
Under den første verdenskrig ble Bjerkholdts skip torpedert i Middelhavet. Han var i en årrekke maskinmester i Wilhelmsens rederi og byttet over til rederiet Melsom & Melsom på Nanset i 1929. Bjerkholdt hadde oppsynet med byggingen av «Polartank» i 1930 og tjenestegjorde på skipet til 1939. Bjerkholdt ble dette året maskinmester om bord på tankeren «Polarsol», som i grålysningen 25. april 1941 ble angrepet av et tysk firemotors bombefly ute på Atlanterhavet på vei fra Liverpool til New York City, om lag 150 nautiske mil syd for Island. Han var maskinmester om bord. Flyet gjorde tre «visitter». Hver gang brukte det maskinkanonene og slapp bomber. Skipet kom i brann, og mannskapet måtte gå i livbåtene. Etter seks timer gikk mannskapet om bord i skipet igjen. Fire mann mistet livet under dette angrepet.
I 1950-årene hadde Bjerkholdt fast bopel i Glasgow i Skottland for blant annet som garantimaskinist å føre tilsyn med byggingen av nye Melsom-skip ved verftet Barclay, Curle & Co.
Han var maskinsjef på «Polarprins». Bjerkholdt var 28. mars 1957 til stede på prøveturen til «Polarvind» ved Kieler Howaldtswerker i Tyskland.
I 1946 ble han tildelt Krigsmedaljen med diplom.
Frode Bjerkholdt døde 25. februar 1974.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *
