Det var Tor Magnus Pedersen som tipset meg om Axel Mørch for noen uker siden, og det er han som har lånt ut flere av bildene. Også en stor takk til Svein Aanestad for bilde.
Axel Mørch (født Axel Mørch Carlsen 31. mars 1927 i Larvik, død 15. oktober 2020 i Notodden) var designer, brukskunstner, billedhugger og formingspedagog. Foreldrene var styrmann på fangstbåt Edward Camyen Garfield Carlsen (1902–1943) og Johanne Helene, f. Mørch (1899–). Faren, som ble født i Tjølling, mistet livet ved et krigsforlis 11. april 1943 utenfor Southampton. Moren ble født i Larvik.
Barndomshjemmet var Rosendalsgata 12 på Langestrand.
Rosendals gate 12 Foto: Bøkebloggen
Mørch ble 12. februar 1955 gift med Frida Tatjana Friedrich (1931–2015). Sammen fikk de en datter og en sønn.
Axel Mørch Foto: Svein Aanestad
Som billedhugger og faglærer arbeidet Mørch med en rekke materialer: Kleberstein, leire, granitt, metall og tre.
Flere sveisekurs i smia på Statens lærerskole i forming ga opptakten til 1970-tallet, som Mørch selv karakteriserte som det beste tiåret i hans kunstnerkarriere. Han fortalte dette i et intervju, som ble publisert i Telens utgave av 5. april 1997: «Med jern og sveising fikk jeg endelig muligheten til å uttrykke de sterke opplevelsene og bildene jeg hadde båret på siden jeg var i Tysklandsbrigaden i 1948. Gjennom hele livet hadde jeg lagret meg opp bilder av ødelagte hjem, forvridde jernkonstruksjoner, ruiner og folk i nød i et nærmest sønderbombet land. Alle disse minnene fikk sin forløsning på 1970-tallet, og jeg brukte nesten 10 år på å bli kvitt dem.»
Axel Mørch til høyre på bildet sammen med familien i Rekkevik på badetur til Saltverket. Foto utlånt av Runhild Bålsrød.
Som liten gutt drømte han om å bli sjømann som faren, farfaren og oldefaren, men faren – som var styrmann på en fangstbåt – gjorde alt han kunne for å male sjølivet svart, slik at sønnen ikke skulle gå samme vei. Så tenkte Mørch på å bli kunstner, ettersom han hadde syslet med slike ting helt fra han var liten. Da Mørch fortalte sin mor om dette, sa hun klart fra hva hun forventet av sønnen: «Skaff deg fast inntekt og familie.» Mørch fortalte følgende i det ovennevnte intervjuet: «Det var krig, far var ute blant de allierte og folk her hjemme hadde ikke store inntekten. Det å bli kunstner var ikke ansett som noen trygg inntekt den gangen.»
Axel Mørch sammen med kusinen Elina Nielsen, gift Hanssen. Bilde tatt i Rekkevik. Foto utlånt av Runhild Bålsrød.
Som gymnasiast tegnet Mørch plakater for Larvik Gymnasiesamfunn og underholdt elever og lærere med karikaturtegninger. Én gang ble han innkalt til rektor Hvistendahls kontor. Han hadde fått nyss om at Mørch hadde tegnet frøken Hildur Smith som en slags kvinnelig Charles Chaplin. Mørch beklaget og understreket at det var ikke ondskapsfullt ment. Rektoren godtok unnskyldningen, og da gutten skulle gå ut av kontoret, hørte han bak seg: «Mørch – tegningen var god!» Mange år senere møtte han Smith og spurte om hun husket tegningene. «Ja, om jeg gjør», svarte hun.
Larvik Gymnasiesamfunn holdt et møte 6. november 1946, der blant annet Herman Wildenvey leste dikt. Østlands-Posten skrev følgende i utgaven dagen etter: «Etter møtet ble en god del av vår vordende kunstmaler Axel Mørch Carlsens produkter avhendet til høystbydende for russekassens regning ved en humørfylt auksjon.»
Han tok examen artium som privatist i Skien i 1947. Mørch tilbrakte syv måneder i Tysklandsbrigaden.
Han utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker 1949–1953 og ved Statens Kunstakademi i Oslo under Per Palle Storm 1953–1955.
Da Mørk virket som kunstnerisk leder ved A/S Norsk Glassverk på Magnor 1955–1964, hevet han bedriften – sammen med Arne Lindaas – til et høyt kunstnerisk og håndverksmessig nivå. Han formgav serviser i tynt glass med myke, rene linje, men gjorde seg imidlertid mest bemerket med sine tunge vaser, krukker og boller i en rustikk karakter med enkle, kraftige former.
Ifølge Sigrid Rømcke Thue i Norsk kunstnerleksikon spente Mørchs formspråk som billedhugger fra det forenklede og fortettede gjennom en abstraksjonsprosess til det rent nonfigurative. Han benyttet som oftest jern, men arbeidet også mye i tre.
Mørch ble i 1964 ansatt som høgskolelektor i estetiske fag ved Statens lærerskole i forming (fra 1976: Telemark lærerhøgskole) i Notodden. Mørch ble førsteamanuensis på samme sted i 1982. Han ble pensjonist i 1994.
Mørch ble i 1992 lærer i tegning etter modell for ungdommer over 16 år ved Notodden Kunstskole.
Da Statens lærerskole i forming markerte sitt 30-årsjubiluem 2. september 1968, hadde han sammen med et par kollegaer ansvaret for å få i stand en maleriutstilling.
En skolehistorisk utstilling i forbindelse med lærerskolens 100-års jubileum åpnet i Skoland 16. september 1995. Mørch og Marvin Johansen hadde montert og samlet inn gjenstander til denne.
I boka Bilethoggar Knut Skinnarland (1995) skrev Mørch avsnittet En billedhogger tegner.
Han var med i kollektivutstillinger, både i Norge og utlandet. Mørch deltok flere ganger i Høstmønstringene til Foreningen Brukskunst Oslo, Statens høstutstilling og Telemark Vårutstilling. Han deltok også i jubileumsutstillingen til Larvik Kunstforening/Larvik Folkebibliotek i forbindelse med at byen i 1971 fylte 300 år.
En skulptur av Axel Mørch i Hydroparken i Notodden. Foto: Runhild Bålsrød.
Mørch stilte ut sine glass under en separatutstilling i Norway Designs i Oslo i 1961.
Porsgrunn Kunstforening holdt 8.–30. mai 1999 en utstilling av hans skulpturer og relieffer på kulturhuset Øvre Frednes. Den var spesielt tilrettelagt for skoleklasser og barnehager. Utstillingen Barndomsminner snekret og malt åpnet på Telemark Lærerhøgskole 10. juni 1999 og sto oppe fram til slutten av august. Målgruppen var barn. Begge utstillingene var basert på Mørchs egne barndomsopplevelser i Larvik før krigen.
En skulptur av Axel Mørch i Hydroparken i Notodden. Foto: Runhild Bålsrød.
Hans «retrospektive mønstring» – med i alt 102 skulpturer fra hans lange kunstnerkarriere fra debuten på Høstutstillingen i 1964 og fram til 2000 – ble holdt i femte etasje til Bygg 90 i Hydros næringspark i 2000. Det var første gang Mørchs omfattende produksjon ble stilt ut samlet.
Utstillingen Billedkvad, der han viste et tyvetalls skulpturer som han forsøkte å relatere til Draumkvedet, ble holdt i Kanalgalleriet i januar 2001.
To utstillinger med skulpturer av Mørch ble i 2002 vist på Larvik Museum.
Utstillingen Fargeglade skulpturer ble arrangert i femte etasje til Bygg 90 i næringsparken 16.–17. desember 2004.
I mars 2011 utgjorde 28 malerier og ni skulpturer utstillingen Hit og dit i Telemark i foajégalleriet på Høgskolen i Telemark.
Mørch var blant de kunstnerne som deltok i jubileumsutstillingen i Larvik Kunstforenings lokaler 3. juli–1. august 2012.
Han var med i Notodden forteller. Jubileumsutstilling Notodden 100 år. Den var åpen 8. juni–4. august 2013. Dette var Telemarksgalleriets 100-årsgave til Notodden by.
Mørchs skulpturer er kjøpt inn av blant annet Norsk Kulturråd og Norsk Kommuneforbund. Han er representert med glass i Kunstindustrimuseet i Oslo, De Sandvigske Samlinger og Utenriksdepartementets samling av norsk brukskunst. Mørch hadde ansvaret for utsmykningen av veggen i svømmehallen til Hotel Telemark i 1980. Dekorasjonen var utformet i eloksert aluminium og hadde form av en frise. Miniskulpturgruppen Røyskatter, utført i bronse, ble avduket på plenen utenfor Notodden syke- og aldersheim 11. september 1986. En blyantskulptur pryder Notodden bibliotek. Den ble kjøpt i 2000.
Mørch laget en skulptur med inspirasjon i bluesmusikk, som han i 2004 pyntet opp med utenfor Bygg 90 i næringsparken, hvor Notodden Bluesfestival har sine kontorer.
Skulpturene Jernrytteren og Båtreise smykker Hydroparken. Sistnevnte ble avduket i 2011.
Venstre-leder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande avduket 25. mai 2013 Mørchs puserelieff Cato Rosso under den store Pusedagen i Notodden sentrum.
Han hadde stemmerett i Bildende Kunstneres Styre. Mørch var medlem både av Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstnere, Telemark.
Han var formann for Kunstens Venner 1968–1971 og 1978–1980. Som formann slo Mørch på et møte 29. april 1971 til lyd for at Notodden måtte få et eget kulturråd.
Han var ett av tre jurymedlemmer, som sto for utvelgelsen av arbeider til Notodden Malerklubbs utstilling som åpnet 23. november 1974.
Mørch ble medlem av Notodden Rotary Klubb i 1962. Kvernkallprisen, som ble opprettet av Notodden Rotary Klubb i 1995, bestod av et keramikkrelieff utformet av Mørch.
Han fikk en sølvmedalje under Triennalen i Milano i 1960 for sine glassarbeider. Mørch ble i 1962 tildelt Statens brukskunstnerstipend og i 1979 Statens garantiinntekt for kunstnere. Han takket nei til sistnevnte til fordel for fast jobb som lektor på Notodden.
Mørch fikk 8. februar 2009 en hedersmedalje for sin innsats og tjeneste i Tysklandsbrigaden.
Han døde 15. oktober 2020, 93 år gammel.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
