En sommerdag i 1970-årene badet Helge og jeg på dypet på Tollerodden. Etter badingen skrellet han seg en appelsin, som han spiste. I et intervju med undertegnede i Radio Larvik på Mesterfjellet sankthansaften 1986 avslørte Helge at han elsket å spise pølser.
Helge Andrew Nilsen (født 25. januar 1944 i Larvik, død 9. august 2009 samme sted) var en verkstedarbeider og bypersonlighet. Han var psykisk utviklingshemmet. Foreldrene var bygningsarbeider Nils Andrew Nilsen (1906–1979) og kokke Hilda, f. Andersen Serkland (1905–1991). Faren ble født i Glemminge (nåværende Glemmen) i Østfold fylke. Moren ble født på gården Serkland Nordre i Siljan i Telemark fylke. Helge hadde en yngre bror, Asbjørn Frode Nilsen (1945–2020).
Helge Andrew Nilsen Foto stilt til disposisjon av niesen, Berit Nilsen.
Helge vokste opp i én av de såkalte «Frambrakkene» i Hoffs gate. Senere bodde han sammen med sin mor i Hoffs gate 17. De flyttet rundt 1980 til Gyldenløves gate 3. Helge bodde deretter i en leilighet på Tagtvedt og så i en leilighet i Strandgata på Torstrand.
Hoffs gate 17 Foto: Bøkebloggen
Gyldenløves gate 3 Foto: Bøkebloggen
Helge kunne ikke få skolegang hjemme i Larvik. I stedet ble det elleve tunge år på Dagsrudheimen i Ulefoss. Han avslørte i et intervju med Svend Einar Hansen i Østlands-Postens utgave av 22. januar 2007 at han lengtet hjem til Larvik hver eneste dag. Helge sa: «Det var best om sommeren og til jul. Da kom jeg hjem.» Han var på Dagsrudheimen fram til 1971.
I ovennevnte intervju fikk leserne også vite at Helge hadde vært en trofast arbeidsmann i 35 år, først på Breidablikk, så på Langestrand Verksted (da det ble etablert) og til sist på Lavek AS på Gjærdal.
På Langestrand Verksted var Helge med på å lage trekasser for Alfred Andersen mek. verksted & støberi, pallekarmer samt dukkesenger og stellebord for J.L. Carlsen.
I verkstedet på Lavek AS var kappsaga Helges faste og kjære arbeidsplass til bena sviktet ham. Da fikk Helge en jobb i pakke- og monteringsavdelingen, for litt vondt i bena stanset ham ikke.
Han fikk gullklokke for lang og tro tjeneste på Lavek AS. Helge pensjonerte seg i januar 2007.
Han kunne ikke lese eller skrive, men han kunne lese ut fra bilder og tegninger.
Helge vil også huskes for sine livlige diskusjoner med Finn Andreassen om hvem som var best av Falken og Viking.
Han likte å bade på dypet på Tollerodden. I et intervju med Radio Larvik på Mesterfjellet sankthansaften 1986 avslørte Helge at han elsket å spise pølser.
Helge døde 9. august 2009, 65 år gammel.
En stor takk til Helges gode venn Frank Thorsen for fine historier og bilder. Også en stor takk til Helges niese, Berit Nilsen, for supplerende opplysninger og for å ha stilt bilde til disposisjon.
Frank Thorsen minnes Helge slik og har sendt Bøkebloggen dette:
Helge Andrew Nilsen vokste opp i Frambrakkene i Hoffsgate. Da Helge var tidlig ungdom flyttet de, Hilda moren, og Helge til Hoffsgate 17 som er en 6-manns bolig.
Helge Nilsen Foto utlånt av Frank Thorsen
Helge var veldig stolt over å ha flyttet dit: – Nå er jeg ikke Brakkebaron lenger Frank, nå er jeg Labobaron, sa han og lo.
Jeg er født i 1947 og Helge i 1944. Asbjørn, broren hans, er født i 1945. Han gikk bort i 2020.
Helge Nilsen Foto utlånt av Frank Thorsen
Da jeg var 13-14 år spurte Hilda om jeg kunne følge Helge til Dagsrudheimen i Bø i Telemark. Der gikk Helge på skole som var mest praktisk, se under.
«Stiftelsen Dagsrudheimen ble opprettet etter nedleggelsen av Dagsrudheimen i Nome som huset barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemming fra Telemark fra etterkrigstiden frem til 1970 årene. Den gang bodde personer med psykisk utviklingshemming på store institusjoner og Dagsrudheimen var en av dem i Telemark».
Hilda pakka sakene hans og vi gikk til Storgata og tok bussen til Skien. Der bytta vi buss som gikk til Bø. Den stoppa nedenfor Dagsrudheimen og noen av de som var ute ropte og hilste på Helge. Vi gikk inn på rommet hans og han var veldig lei seg når jeg dro hjem et par timer seinere.
Når noen spurte Helge om han hadde noen kamerater så svarte han: – Frank Thorsen og Ulf Larsen er mine beste kamerater. Ulf ble seinere sjefen hans da Helge begynte i den verna bedriften på Nanset. Helge hadde høy arbeidsmoral og kjefta på de som kom seint eller som ‘skofta’.
I 1994 mønstra jeg på M/F «Peter Wessel» som 1. maskinist. Ved ankomst Larvik etter noen få dager om bord, så ringer overstyrmann til meg i kontrollrommet og sier at det står en kar og venter på deg på ‘lemmen’. ‘Lemmen’ var påkjøringsrampa akterut. Jeg bunkra fuel, men sprang opp og der sto Helge og vinka og lo. – Jaså Frank Thorsen, begynt på «Peter Wessel» nu? Vi hilste og småpratet og så spurte jeg: – Helge, hvordan visste du at jeg var på «Peter Wessel»? – Ove fortalte det, sa Helge. (Ove Olsen, chiefen) – Ove fortalte at det skulle begynne en Torstrandsgutt i maskinen. – Heter han da? Spurte Helge. – Frank Thorsen svarte Ove Olsen. – Beste kammaten min, sa Helge.
Seinere henta jeg Helge og tok han med hjem på en week-end til Laget ved Risør. Vi var i Tvedestrand og Risør, med båt og med bil. På lørdagskvelden hadde kona mi laget en stor pizza. Da vi skulle spise spurte Helge om jeg hadde øl. – Har du begynt å drekke? Spurte jeg Helge. – Jeg drikker to ganger i uken, svarte han, – onsdag og lørdag. Etter pizzaen satt vi og så på TV. Så spurte Helge: – Frank, har du vodka i huset. – Nei, sa jeg. Jeg hadde akevitt og konjakk, men så fant jeg en skvett med whisky og laget en tynn en med isbiter og sitronbrus, omtrent som ‘seven-seven’. Den falt i smak.
Søndag ettermiddag var det tid for hjemreise. Kona mi og yngste sønnen Jan Henning sa adjø og vi skulle gå bort til bilen. Da sa Helge: – Neste gang jeg kommer Frank, da må du ha vodka i huset! Jeg kjøpte en flaske vodka på «Peter Wessel», men det ble dessverre ikke en tur til.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
