Olaf Stangeland (født 29. mars 1960 i Haugesund) er gitarist, sanger, komponist, tekstforfatter og lydmester. Foreldre er sjømann Tor Magne Stangeland (1936–) og Unni, f. Andersen (1938–). Faren ble født på Karmøy, og moren ble født i Skien. Olaf Stangeland har en yngre søster, Merete (1966–).
Olaf Stangeland Foto: privat
Han bodde først i Framveien 8, så et par, tre år i Dronningens gate 14. Begge husene ligger på Torstrand. Faren eide «Vestad» (bruksnummer 12 under gården Kaupang Søndre, Kaupangveien 181) i Tjølling kommune 1966–1972, og moren eide den 1972–1983.
Kaupangveien 181 Foto: google maps
Stangeland har også vært bosatt i og litt utenfor London i England.
Stangeland var tidligere samboer med Kikki Norén Løwgren. Sammen fikk de en datter.
På familiefesten i Bergeskogen 17. mai 1969, der det blant annet var underholdning av skoleelever, framførte Olaf Stangeland og Arild Eikeland sangen Blant alle lande i øst og vest.
Stangeland spilte stortromme i Østre Halsen Skolekorps 1971–1976.
I 1974 var Stangeland med på å danne bandet Thunderbirds, der han spilte sologitar og var vokalist. Bandets virkelige debut fant sted på den såkalte «Bøkeskog-festivalen», som ble arrangert i begynnelsen av august samme år. Det tok navnet Mr. Thunderbird i cirka 1977, da Håvard Hervik ble vokalist.
I 1979 ble bandet Soft Anvil dannet av Stangeland og tre andre musikere fra Mr. Thunderbird. Bandet var blant annet oppvarmer for den amerikanske sangeren Eric Andersen. Det spilte inn en EP-plate i Busk Lydstudio. Platen het også Soft Anvil.
I 1981 var Stangeland medlem av bandet Party. Dorian Gray var et kortvarig bandprosjekt i midten av 1980-årene.
Stangeland var gitarist på Kruttårnteatrets forestilling Den lille prinsen, som ble spilt på Citadelløya i Stavern 9.–19. juli 1987. Petter Anthon Næss skrev musikken.
Stangeland var gitarist i Band uten Buss, som spilte på «påskejammen» på Lace, som ble arrangert av Larvik Musikkforum skjærtorsdag 1988.
Olaf Stangeland Foto: privat
Stangeland fikk i 1989 med seg noen musikere til å spille inn en demosingle med låter som han selv hadde skrevet. Trommeslager Ole-Jørn Johanssen fortalte i et intervju med Østlands-Posten, som kom på trykk i utgaven av 16. desember 1989, at dette fungerte så bra og var så moro at de bestemte seg for å fortsette og spille sammen. Resultatet ble bandet MiM (Man in the Moon). Debutkonserten fant sted på julejammen på Lace andre juledag samme år.
Stangeland var i starten av 1990-årene medlem av Broken Arrows, et koseband som stort sett spilte J.J. Cale-låter. Han spilte også i bandet Tre grønne marker.
Olaf Stangeland Foto: privat
Stangeland ble i 1995 med i indiebandet The Time Lodgers fra Oslo. Bandet spilte på CMJ (College Music Festival) i New York City, stemt inn av lytterne til alle college radiostasjonene i USA. Stangeland spilte av til med bandet fram til cirka 2016/2017.
Urban Blue, som bestod av Olaf Stangeland og Ingri Enger Damon, var ansvarlige for oppsetningen av Dreamrain. Stangeland komponerte musikken og skrev tekstene. Damon spilte rollen som Jennie Jones.
Forestillingen ble spilt i flissiloen på Langestrand 5. og 6. november 1999 og på Blå i Oslo 8. og 9. november samme år. Den fikk støtte av Norsk Kulturråd.
Dreamrain er en reise gjennom Jennie Jones’ kaotiske sinn. Hun er melankolsk, selvmedlidende og sarkastisk, men heldigvis også litt selvironisk og humoristisk.
Stangeland fortalte dette om forestillingens tilblivelse i et intervju med Østlands-Posten i utgaven av 15. oktober 1999: «Jeg hadde noen tekster som alle fortalte historier som på en måte hang sammen. De handler om en kvinnes reise gjennom kaos.» Opphavsmannen innrømmet at Jennie også var litt av ham selv, men at han forandret tekstene for å få det til å passe.
Ifølge Stangeland var forestillingen en sjangerblanding. Musikken spente fra det helt elektroniske til strykere. Musikken ble blandet med teater, animasjonsfilm, lys og lyddesign. Det var på en måte en musikal for folk som ikke likte musikaler. Stangeland forsikret at den ikke inneholdt tale eller slikt.
Konseptet ble strammet opp og videreutviklet i forestillingen Paralooped; Jennie Jones Part III av gruppa D:Koder, som bestod av Stangeland, Damon, Freddy Augdal og Thonas Bang. Forestillingen, slik den ble presentert i Sliperiet 8. og 9. november 2000, ble 30. mars–2. april samme år spilt på Black Box teater i Oslo og i april på Teatermarkedet i Sandefjord. På Sliperiet fikk de også hjelp av lokale musikere og dansere fra Studio Nille.
Høsten 1985 var Stangeland en kort tid tekniker i Radio Larvik.
Innehaver Pål Eriksen ansatte Stangeland midlertidig som tekniker i hel stilling ved Art Lydstudio, som ble offisielt åpnet i låven på Hovland gård 27. februar 1986, og arbeidet der i rundt ett år. Stangeland var i 1986 blant annet tekniker under innspillingen av den selvbetitlede debutkassetten til dansebandet Maxi. Han hadde ansvaret for lyden under «Kilen-rock» natt til 17. mai 1989.
Stangeland har siden desember 2003 vært lydmester ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Stangeland var lydmester for forestillingen Pepper’s Ghost på Dansens Hus i Oslo 27.–30. august 2009. Han var også lydmester for Riksteatrets oppsetning av Toril Solvangs Peer, du lyver (fritt etter Henrik Ibsens Peer Gynt), som hadde urpremiere i Nydalen 11. februar 2015 og turnépremiere på Lillehammer 19. februar samme år.
Her er en smakebit fra Stangelands band D:Koder. Hør den her.
En stor takk til Olaf Stangeland for uvurderlige opplysninger og for å ha stilt bilder til disposisjon.
Morten Bakkeli.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
