Konsernsjef Anders Møller Opdahl i Amedia ser inn i fremtiden i en sak i Journalisten 3 august 2023.

Han varsler nye papirkutt og er overbevist om at produktet nettavis alene ikke er fremtidens mediekanal. Amedias toppsjef har likevel tro på at han kan få folk til å betale mer for journalistikken.

Han uttaler blant dette i saken:

Slik Opdahl ser det vil ikke den enkelte lokalavisen klare å beholde sin sterke posisjon alene i dagens globale konkurransebilde. Den kan kanskje overleve, men den vil bli marginalisert og miste husstandsdekning. Både journalistisk og økonomisk. Derfor må avisene knyttes sammen i nettverk. Nettverk som består av mer enn annonsesamkjøring og stoffutveksling. I Amedia er dette nettverket blitt +Alt. Som er et produkt. Men også et nettverk. Og et sted for å eksperimentere med nye tjenester og formater.

Og kanskje aller viktigst, nettverket kan bidra til at Amedia får større inntekter pr kunde. Noe konsernet allerede gjør.

Ved å tilby mer, kan også prisen økes ganske vesentlig, er en av teoriene til Opdahl.

«– Er 50 prosent av husstandene i Larvik kommune villige til å betale opp mot 400 kroner for Østlands-Posten digitalt isolert sett? Svaret på det er trolig nei. Er halvparten av husstandene i Larvik derimot villige til å betale opp mot 400 kroner for tilgang til Norges primære journalistikk? 105 aviser, pluss partneraviser, pluss noen framtidige partnere, lyd, sport med mer. Det er et helt annet ball game. Da går du fra standard papirlogikk, som vi har forsøkt å digitalisere, og som vi har digitalisert, til å at vi driver med news as a service. En plattformlogikk. «

Og virker det, spør Opdahl – før han selv svarer:

«– Halvparten av alle nysalg som vi gjør er +Alt. Målet er at 450.000 kunder skal være på +Alt i løpet av 2025.»

Sommeren 2023 har 367.000 av 720.000 Amedia-husstander tilgang til produktet, hvorav godt over 200.000 utelukkende har digital tilgang.

«– Det handler om skalering. For hver krone vi nå øker +Alt-prisen, så får Amedia-avisene cirka 2,4 millioner kroner mer i inntekter.»

I dag har Amedia-avisene i snitt 200 kroner i måneden i inntekter per enkeltabonnemet. For +Alt-abonnentene er gjennomsnittsinnekten, såkalt ARPU, i snitt 275 kroner.

Den andre utfordringen er, ifølge ham, at den gamle melkekua er i ferd med å dø. Vi snakker selvsagt om papiravisen.  Les hele saken på Journalisten her.

Etter å ha lest konsernsjefens uttalelser i denne saken så er det vel ikke lenger behov for så mange redaktører i Amedia?

Grunnen til at folk abonnerer på Østlands-Posten og andre lokalaviser er selvsagt lokalstoffet. De vil holde seg oppdatert med hva som skjer i hjemkommunen. Å hevde noe annet er galt.

Larviksfolk er vel ikke interessert i å lese lokalstoffet i for eksempel Haugesunds Avis, dersom de ikke har tilknytning dit eller slektninger der?

Bøkebloggen har i dag sendt over saken til ansvarlig redaktør Eirik Haugen i Østlandsposten for å få en kommentar til saken. Han svarte raskt opp og skrev følgende:

«-Det er ingen tvil om at folk i Larvik først og fremst holder ØP for å orientere seg om lokale saker. Så ser vi også en medieverden som forandrer seg med rekordfart, der folk bruker lokalavisa for å se fotball, høre podkaster og ikke minst lese nyheter også fra andre steder i landet. Vi vil gjerne gi leserne våre et bredt tilbud, men ØP kommer alltid til å prioritere nyheter og saker fra hele Larvik.»  

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *