I dag framstår Forsvaret som samlende for alle sosiale grupper i Norge, men slik har det ikke alltid vært. Før i tiden ble de fleste offiserene rekruttert fra de øvre samfunnslagene. Det var ekstra tydelig i Sverige, der svært mange offiserer var adelige. Under arbeiderkampene i mellomkrigstiden var ikke de konservative offiserene bare opptatt av å bekjempe ytre fiender, men også de indre – det vil si arbeiderklassen.
Abraham Johan Christiansen var ett av de få unntakene. Han var nemlig sosialist og sympatiserte med arbeiderklassen. At han ble beordret til å spionere på arbeidere, gjorde ham opprørt, og det fikk dramatiske følger for ham. Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen fant sted i Kristiania 21. april 1922.
Vi i Bøkebloggen mente at materialet om dette ble for omfattende til å bli inkludert i denne artikkelen. Skribent Morten Bakkeli har skrevet en lengre artikkel på nettleksikonet Lokalhistoriewiki.no. For de som er interesserte, legger vi ved en lenke til denne artikkelen: Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922 – lokalhistoriewiki.no
Abraham Johan Christensen. Foto: Faksimile fra Norske hær og flaate (1914)
Abraham Johan Christensen (født 19. desember 1891 i Larvik, død 13. mars 1940 ved Märkäjärvi, Finland) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under Vinterkrigen.
Foreldrene var styrmand Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på bruksnummer 4 under gården Brekke Vestre i Brunlanes, og moren var født i Larvik.
Adresse ved fødselen var Gyldenløves gate 3 på Løkka. Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i Sverres gate 11, da han sto til konfirmasjon i Larvik kirke 7. april 1907.
Sverres gate 11 Foto: Bøkebloggen
Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og Jan samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.
Christensen seilte som dekksgutt i Nordsjøen. Han var kjent som en atletisk mann i ungdommen og en svært god svømmer. Christensen svømte 12. juni 1910 fra Larvik til Stavern. Turen ble utført på 2 timer og 10 minutter.
Christensen tok examen artium i 1910. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2. I 1918 tok han et halvt års kurs ved Ecole Militaire Superieur i St. Lys i Frankrike for å delta som offiser på fransk side under den første verdenskrig.
Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser», men nektet. Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.
En tid drev Christensen med tømmerhogst og annet skogsarbeid i Canada. Etter at han vendte tilbake til Norge var han i en periode redaktør for bladet Farmand.
Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var «å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.» Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.
Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren. Christensen dro sammen med den norske kontingenten til Finland i midten av januar 1940.
Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.
Norske frivillige i Vinterkrigen. Foto: Ukjent
Christensen fikk dette ettermælet av sin kompanisjef: «Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»
I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som «alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.» Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var «streng, men avholdt av sine soldater.»
Etter sin død ble han tildelt Det finske frihetskors.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
