«-Jeg trenger Huset og tryggheten og de stabile rammene som stedet gir meg.»

Ja, du leste riktig. Det kan se ut som Kommuneadministrasjonen med kommunaldirektøren i spissen mener at mennesker som står i fare for å gå til grunne og i verste fall tar sitt eget liv, ikke er en alvorlig konsekvens, med tanke på å legge ned lavterkeltilbudet. I strategidokumentets forslaget står det skrevet følgende: «Strat.dok.2024-2027: Beskrivelse av omstillingstiltaket: Omstille Huset til en stiftelse som drives av brukerorganisasjoner.»

Per dags dato er det kun Mental helse Larvik som brukerorganisasjon som bruker Huset. Vi har mer enn nok arbeid i dag, så å påta oss enda mer arbeid gjennom en stiftelse, er urealistisk og ikke gjennomførbart.

Forslaget om å gjøre Huset om til en stiftelse og at det av den grunn ikke får noen konsekvenser, er uforståelig. Bare usikkerheten i om Huset blir en stiftelse, hvem som skal ta ansvar for det og om det i det hele tatt er realistisk, skaper en usikkerhet som brukerne av huset ikke er tjent med. Noen brukere har ikke nettverk utenom Huset, så for dem så er stedet et godt og trygt holdepunkt i hverdagen. Og hvorfor ønsker ikke kommunen å selv holde tak i et slikt tilbud med mulighetene det gir å lettere jobbe sammen med vedtakstjenestene?

Fra strategidokumentet: «Konsekvenser for sosial bærekraft: (innbyggere, brukere): Ingen alvorlige konsekvenser.»

Dette er uten tvil punktet som det reageres sterkest på. Jeg kan med hånden på hjertet si at Huset har reddet livet mitt opptil flere ganger. Det er jeg IKKE alene om! Så blir Huset lagt ned så vil det ha svært alvorlige konsekvenser. Jeg lurer på hvordan det i all verden er mulig å komme til denne konklusjonen UTEN å ha kjennskap til de faktiske forhold. Huset har reddet liv og vil redde liv.

Fra strategidokumentet: «Dagtilbud psykisk helse – brukere kan overføres til andre kommunale tilbud alternativt at det etableres en stiftelse og overtar ansvar for driften, og at Larvik kommune fasiliterer lokaler.»

Hvilke andre kommunale tilbud? Såvidt meg bekjent finnes det ikke et lavterskeltilbud innen psykisk helse i Larvik utenom Huset. Et sted som er en sosial møteplass med sterk grad av brukermedvirkning, og hvor det ikke er en forventning om at man skal delta i en gruppe/aktivitet og hvor man kan komme og gå uten henvisning/påmelding.

Fra strategidokumentet: «Beregning av økonomisk effekt: Besparelse på 2 mill kr.»

Nå vil vel de ansatte som i dag har sitt virke på Huset bli flyttet til andre deler av kommunen, så hvordan kan det ha seg at kommunen sparer 2 millioner? Og har det ikke vært nok nedbygging av Huset over mange år? Når jeg startet på Huset i 2011 så var de økonomiske rammene 5 – 6 millioner.

Fra strategidokumentet: «Mulighet for å selge eiendommen dersom det ikke etableres en stiftelse»

Dette er det ikke mulig å tolke annerledes enn at klarer vi ikke å stable på plass en stiftelse, så er sjansen stor for at Huset blir lagt ned og eiendommen solgt. Utifra hva Kommunedirektøren mener om hva konsekvensene blir, så er jeg livredd for at nedleggelse av Huset er konsekvensen. Jeg håper virkelig at politikerne forstår alvoret og ikke baserer avgjørelsen om Husets framtid på feilinformasjon!

I Helse- og omsorgstjenesteloven. § 1-1, gis det klare føringer for hva loven særlig skal legges fokus på. Det er blant annet å forebygge, tilrettelegge for mestring av for eksempel sykdom og lidelse, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for bruker og individuelt tilpasset. Alle disse tingene opplever vi som brukere på Huset. Allikevel foreslår Kommunedirektøren en nedleggelse. Forstå det den som kan!

Min historie:

Jeg startet på Huset i november 2011. Den sosiale angsten min var så sterk i starten at jeg ikke turte å gå inn på Huset alene, så jeg var sikker på at jeg måtte kaste inn håndkleet. Men takket være fantastiske fine mennesker som jobber og bruker Huset, så husker jeg så godt at en av de ansatte møtte meg nede i gata de første månedene og fulgte meg inn. På den måten ble jeg trygg og til slutt klarte jeg å gå over dørterskelen uten hjelp. Det var et avgjørende vendepunkt i livet mitt. I dag er det jeg som møter folk på utsiden og følger dem inn. Huset har reddet livet mitt. For første gang i livet så føler jeg trygghet, stabilitet og glede sammenhengende over lengre tid. Jeg har fått troen på meg selv og er i dag en ressurs for andre mennesker. Tidligere var jeg ikke sterk nok til å hjelpe og støtte andre mennesker, men det er jeg i dag. Jeg har lært meg å sette grenser og hele tiden jobbe med min psykiske helse. Dette hadde jeg aldri klart uten Huset og de fantastiske menneskene som er der. Det har vært en fantastisk reise. Måtte den fortsette!

Huset gir meg muligheter til å utvikle meg som menneske. Huset gir meg muligheten til å bygge sunne og trygge relasjoner i et godt miljø. Huset gir meg muligheten til å gjøre det jeg vil utifra mine behov og ønsker. Huset gir meg muligheten til å lære meg selv å kjenne og relasjonene rundt meg. Huset gir meg muligheten til å få økt selvtillit og selvbilde (har aldri hatt troen på meg selv). Huset gir meg muligheter og ikke begrensninger. Huset gir meg muligheten til å føle samhold og inkludering. Huset gir meg muligheten til å forebygge dårlig psykisk helse. Huset gir meg muligheten til å fungere bra og føle mening med livet. Huset gir meg muligheten til å være en ressurs for andre mennesker. Huset gir meg muligheten til å tro på et godt liv og en god framtid. Huset er min livline!

Jeg har en historie med tvangsinnleggelser på akuttpsykiatrisk, men der er det fokus på reparasjon, og det fungerte dårlig for min del. Jeg var i dårligere forfatning når jeg ble utskrevet. Men hadde jeg ikke hatt Huset, så hadde jeg garantert blitt lagt inn flere ganger, om jeg ikke hadde ligget under jorda. En døgnplass på akuttpsykiatrisk koster rundt 15.000 kroner, noen ganger mer. Så ved å bruke meg selv som eksempel så kan vi si at jeg har spart samfunnet for flere hundre tusener. I tillegg sparer jeg kommunen for vedtakstjenester i form av for eksempel psykiatrisk sykepleier. Jeg er langt ifra alene om dette så totalt snakker vi om millionbeløp. Men desto viktigere så snakker vi om at Huset gir livsglede og mestring i livet til den enkelte. Jeg trenger ikke en samtale med psykolog hver 14. dag. Jeg trenger ikke oppfølging av psykiatrisk sykepleier. Jeg trenger ikke innleggelse på psykiatrisk. Jeg trenger Huset og tryggheten og de stabile rammene som stedet gir meg.

I dag sitter jeg i styret i Mental helse Larvik. Der er jeg blant annet med på å holde Huset åpent i helgene og helligdager. Så har jeg hovedansvaret for å hente mat på Matsentralen hver torsdag sammen med gode medhjelpere, og rydde og sortere varer på Huset. Jeg har også ansvar for matutdeling på fredager med god hjelp av andre frivillige. Alt arbeidet med å hente mat, organisere og dele ut mat bruker jeg nærmere 10 timer på hver uke. Det er et utrolig givende arbeid og jeg har sett hvor mye det betyr for den enkelte. Alt dette hadde vært utenkelig for noen år siden. Så det føles godt og meningsfylt å være til hjelp og støtte for andre mennesker. Det gir en enorm mestringsfølelse som er vanskelig å beskrive. En del mennesker trenger maten og livlinen Huset gir.

Mental helse Larvik har laget en samarbeidsavtale med Larvik Kommune. Det er en unik avtale i landet som helhet, og handler om at Mental helse Larvik låner lokaler og holder åpent på Huset ALLE helger og helligdager. Så gjennom samarbeid mellom kommunen og frivillige brukerorganisasjoner som Mental helse, så klarer vi å holde Huset åpent HVER DAG HELE ÅRET! Det er ofte i helgene og helligdager folk føler seg ensomme og sliter psykisk, og da er et slikt tilbud ekstremt viktig og forebyggende. Uten at det koster kommunen én krone! Tenk det. Det er en vinn vinn situasjon for alle.

Er det noe vi erfarte under pandemien så var det at lavterskeltilbud avlaster trykket på vedtakstjenester. Det er hevet over enhver tvil at forebyggende arbeid er mye billigere for kommune, samfunnet og den enkelte. Regjeringen jobber med en opptrappingsplan for psykisk helse, og de ønsker å styrke lavterskeltilbud i kommunene. Det er igjen derfor uforståelig med kommunaldirektørens forslag. Vi på Huset har hatt god dialog med enkelte politikere og vi har fått lovnader om at Huset er viktig for samtlige partier. Så gjenstår det å se hvem av dere som til syvende og sist velger å beholde og satse på forebyggende tiltak som Huset er.

Kenneth Strømnes