Da jeg i Nils Nordbergs bok Døden i kiosken så at Sverrer Knudsen var kreditert for illustrasjonen til omslaget på Et Mennesketyveri fra 1908, den første fortellinga om Knut Gribb, visste jeg ikke at denne kunstneren var født i Larvik. Jeg kjente heller ikke til at han en tid bodde i Huitfeldts gate 24 på Torstrand.

Omslaget til Et Mennesketyveri fra 1908, den første fortellinga om Knut Gribb. Illustrasjon av Sverrer Knudsen

Siden julehøytiden må nærmer seg, legger Bøkebloggen også ut et par av hans julekort.

Julekort. FOTO: Norsk Folkemuseum

 

Julekort. FOTO: Norsk Folkemuseum

 

Sverrer Knudsen (født 22. februar 1875 i Larvik, død 20. desember 1923 i Kristiania) var tegner, kunstmaler og illustratør. Han illustrerte en rekke bøker, ukebladsartikler og postkort. Knudsen stod for omslagstegningene til fortellingene om Knut Gribb i bladet Lys og Skygge (1908–1909)

Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i Eidanger, mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge folketellingen 1875 bodde familien i Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard i Brunlanes. Folketellingen 1885 oppgav at den bodde på Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade i Fredriksvern. Folketellingen 1891 oppgav familiens adresse som Huitfeldts gate 24 på Torstrand og Knudsens yrke som søfarende (matros).

Huitfeldts gate 24. FOTO: Morten Bakkeli (2010)

Sverrer Knudsen giftet seg 11. september 1901 i Gamle Aker kirke med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i Porsgrunn.

Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant Hjalmar Johnssen, vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i Hamburg.

Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via København til Berlin, der han gikk på Königliche Akademie der Künste.

Knudsen foretok studiereiser til Tyskland og Italia i 1900 og hadde studieopphold i København, Berlin og München. I Bayerns hovedstad var det spesielt Arnold Böcklins verker som opptok hans interesse.

Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med Huse ved havet. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren Peter Lykke-Seest på oppdrag av avisa Verdens Gang. Fra denne reisen stammer maleriet Kapellet ved Boris Gleb (1910), som er i privat eie.

Knudsen skrev bøkene Orion. Sjømandsfortælling (1903) med egne illustrasjoner samt Den flyvende hollænder og andre guttefortællinger (1916) med omslag og tegninger av forfatteren.

Illustrasjonsarbeider:

  • 1905: Thomas P. Krag: Stenbænken
  • 1906: Joh. Olai Bergensis: Monsør Ludvig. En Hoben Pakketeller ifra Den berømmelige Handels-Stad Bergen Udi Det 17-de Seculo[1]
  • 1908: Kaia Bruland-Nilssen: Skjærgaardsliv
  • 1908: Christiania Dampkjøkken i femti aar, 1858–1908
  • 1908: Barbra Ring: Symaskinen i Jul i Norge
  • 1912: Kvindens liv blandt mormonerne. Et øienvidnes beretning
  • 1913: Anders Hovden: Den vesle tuftekallen og ferdi hans
  • 1914: Th. Lie: Den lille nisses reise (En bearbeidelse til riksmål av ovennevnte bok med de samme illustrasjonene)

Knudsen var også tegneserieskaper. Mass og Lasse ble utgitt i Børnetidende 1919–1920. Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: «Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.» Lie skrev: «Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»

Knudsen deltok i følgende kollektivutstillinger: Høstutstillingen (1902), Høstutstillingen gjennem de første 25 år i Kunstnernes Hus, Oslo (1932) og Kunstnerportretter i Oslo Kunstforening (1946).

Han deltok i følgende separatutstilling: Blomqvists Kunsthandel i Kristiania (1920).

Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.

Sverrer Knudsen døde 20. desember 1923, 48 år gammel.

Morten Bakkeli

 

 Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.