Det var Elizabeth Korstvedt Nilsson som gjorde Bøkebloggen kjent med krigsgravene. Hun skrev følgende: «På kirkegården i Stavern ligger det seks sjømenn etter Jylland-slaget under første verdenskrig, fire av dem er ukjente, men på to av dem står det navn. Kanskje det er mulig å finne ut noe om dem også?»

En stor takk til Berni Egan, Irland, for uvurderlige opplysninger.

En stor takk også til Donal Croghan, formann for Kilkenny Great War Memorial Committee, som ga Bøkebloggen tillatelse til å bruke bildet av Kilkenny World War I Memorial og formidlet våre spørsmål videre til Egan.

Krigsgravene på Stavern kirkegård ligger sør for Fredriksvern kirke, omtrent 15 meter fra den sørligste inngangen til kirkegården.

I juni 1916 ble 17 marinesoldater, som hadde omkommet i Jyllandsslaget under den første verdenskrig, funnet drivende langs kysten av larviksdistriktet. De ble gravlagt på Stavern kirkegård.

Stavern kirkegård Foto:Bøkebloggen

Seks av dem var fra Det britiske samveldet. Gravene deres er markert med individuelle gravminner i granitt. To av de falne er kjent med navn: George John Charles Bucklow (1896–1916) og Nicholas Landy (1890–1916).

Et kors med teksten «North Sea Battle 3-5 1916. Six brave British sailors rest peacefully here» har også blitt reist på feltet.

Nicholas Landys navn på Kilkenny World War I Memorial. Foto: The Kilkenny Great War Memorial (2018)

Det ble også begravet 11 tyske falne fra samme sjøslag der. Gravene ble i 1962 flyttet til Alfaset gravlund. På Stavern kirkegård står det en minneplakett med følgende tekst på norsk og tysk: «På dette sted var 11 tyske soldater fra første verdenskrig gravlagt, før de 1962 ble overført til siste hvile på den tyske soldatkirkegård Alfaset ved Oslo. Stavern kommune takkes av Volsbund deutsche Kriegsgräbervürsorge på vegne av de etterlatte for den årelange omsorg for gravene.»

Jyllandsslaget var det største sjøslaget under den første verdenskrig og det eneste mellom slagskip. Over hundre tusen mann og en tonnasje på to millioner bruttotonn deltok i slaget, som ble utkjempet den 31. mai–1. juni 1916 i Nordsjøen vest for Jylland mellom Storbritannias Grand Fleet og Den tyske keiserlige marines Hochseeflotte.

Slaget ved Jylland er et av de mest omtalte og dokumenterte slag i sjømilitær historie. Diskusjonen mellom de sakkyndige om hvem som egentlig vant slaget ved Jylland har pågått frem til denne dag, og vil fortsette. Både britene og tyskerne hevdet i sin krigspropaganda å være slagets vinnere. Målt i tonnasje tapte britene 155 000 av sine 1 250 000 brt, og 6096 av sine 60 000 mann. Tyskerne tapte 61 000 av sine 660 000 brt, og 2551 av sine 45 000 mann. Slaget ble således en tysk materiell seier.

Strategisk sett hadde slaget en viss betydning. Den tyske flåten fikk ikke brutt gjennom den britiske blokaden, og med mange skip sterkt skadet ble det begrenset med muligheter for offensive operasjoner til sjøs de neste årene; tyskernes Nordsjøflåte forsøkte ikke å gjøre flere lignende utseilingsforsøk. I stedet gikk tyskernes sjømilitære strategi heretter i favør av ubåtkrigføring, noe som medførte at den britiske flåtestyrken til en viss grad ble splittet opp for å kunne fungere som eskorte i det nye konvoisystemet. Resultatet av slaget kan med det sies å ha vært at britene satte en stopper for tyskernes militære operasjoner til sjøs under første verdenskrig, med unntak av ubåtene.

Østlands-Posten oppga i sin utgave av 26. mars 2011 at følgende tyskere hadde blitt identifisert: Kapteinløytnant Karl August Ulrich Walter Berger, kvartermester Josef Krevert, overmaskinist Fritz Schimpke og maskinist Arthur Wieland.

Berger hadde tjenestegjort ombord på den lette krysseren SMS «Wiesbaden», som 1. juni 1916 ble senket av den britiske slagkrysseren HMS «Invincible». 598 besetningsmedlemmer omkom. Den eneste som overlevde var overfyrbøter Hugo Zenne, som i forkommen tilstand ble plukket opp av den norske damperen «Willy» og brakt inn til Tønsberg. Norske myndigheter ville internere ham, men ble sendt hjem til Tyskland etter en iherdig innsats av den tyske marineattachéen i Norge, Hans Hilmers.

George John Charles Bucklow ble født 17. januar 1896 i byen Maidstone i grevskapet Kent. Folketellingen 1901 oppga at han bodde sammen med foreldrene George og Elizabeth Rebecca Bucklow i 170 Wheeler Street East i Maidstone.

Bucklow ble 9. oktober 1911 Boy 2nd Class på Den kongelige marines skoleskip HMS «Ganges». En gutt i alderen 15 til 17 år var klassifisert som Boy 2nd Class da han mønstret på ett av marinens skoleskip. For å kunne bli påmønstret måtte gutten ha tilstrekkelig høyde, vekt, fysisk form og et bevis på at han hadde en «god karakter». Guttens foreldre eller foresatte måtte underskrive en erklæring om at han skulle tjenestegjøre i marinen i en minimumsperiode (vanligvis tolv år).

Bucklow ble i 1916 matros (able seaman) ombord på Den kongelige marines jager HMS «Turbulent». Han falt i strid, da HMS «Turbulent» ble senket av det tyske slagskipet SMS «Westfalen» i de tidlige timene av 1. juni 1916. Det var bare 13 som overlevde av en besetning på 109, og de ble internert som krigsfanger. Bucklow ble begravet 26. juni.

HMS «Turbulent». Foto: Ukjent / Wikimedia Commons.

Nicholas Landy ble født 24. november 1890 i byen Garryricken, Windgap, i grevskapet Kilkenny i Irland. Irland var på denne tiden en del av Storbritannia. Den irske fristaten ble opprettet i 1922. Foreldre var gårdbruker John Landy og Alice, f. O’Brien. Folketellingen 1911 oppga Nicholas Landys stilling som gårdsarbeider.

Han vervet seg som frivillig til Den kongelige marine i Chatham, England, 7. mars 1916.

Landy tjenestegjorde som lettmatros (ordinary seaman) ombord på Den kongelige marines jager HMS «Ettrick» 9. april–2. mai.

Han befant seg i brakkene HMS Pembroke I i marinebasen i Chatham 3. mai–11. mai, hvor han ventet på å bli overflyttet til et nytt skip.

Landy tjenestegjorde som lettmatros ombord på jageren HMS «Turbulent» fra 12. mai. Han falt i strid 1. juni 1916 og ble begravet 30. juni.

På gravsteinen hans står det inngravert Mother’s Only Son (Mors eneste sønn). Landy hadde nemlig tre søstre: Catherine (1893–), Alice (1895–) og Margaret (1898–).

Hans navn er med på Kilkennys minnesmerke over falne under Den første verdenskrig (Kilkenny World War I Memorial) i Kilkenny Peace Park.

Morten Bakkeli

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *