Forfatteren Una Thoresen Dimola, som er bosatt på Langestrand, har i disse dager kommet ut med sin debutbok, den lille romanen Bastiopia, en lettlest bok på bare 68 sider. Det er vanskelig å fastsette sjangeren. En kan vel si at den nærmest tilhører sjangeren fantasy.
Når en forfatter setter seg fore å skildre en gjenfødt katts mange inkarnasjoner opp igjennom årene, byr det på mange uante muligheter. Hen kan praktisk talt legge handlingen til et hvilket som helst land, miljø eller århundre. Katten kunne ha vært vitne til store verdensbegivenheter eller ha vært knyttet til kjente personer. Bjørnstjerne Bjørnson hadde for eksempel flere katter på Aulestad. Una Thoresen Dimola har imidlertid vært nøktern. Flere av kattene i Bastiopia har omgåtts vanlige mennesker, både bønder og byfolk. Likevel har de levd interessante liv.
I de fleste kapitlene har hun latt handlingen utspille seg i Norge. I ett kapittel utspiller den seg i Argentina, et land som forfatteren har god kjennskap til etter å ha bodd og jobbet der i flere år.
Hun bruker ord som «mange år tilbake i tiden» og «en gang», men egentlig lever kattene i tidsmessig ubestemte miljøer. Det denne anmelderen savner, hadde vært om forfatteren hadde brukt flere virkemidler som hadde gitt preg av at handlingen finner sted i en bestemt tidsepoke. Det kan kanskje også være positivt, for da kan leseren selv legge handlingen til den tiden hen føler er riktig.
Forfatteren lar leserne bli kjent med mange personer og katteinkarnasjoner underveis. Noen blir vi mer grepet av enn andre. Noen av karakterene blir kun flyktige bekjentskaper, mens andre blir viet flere sider, slik som den pensjonerte læreren Karl. Selv ble undertegnede grepet av denne mannen, som drømmer om å få skrevet sin første novelle og å møte kjærligheten på nytt i form av en pensjonert flyvertinne på Turk og Caicos-øyene. At eks-kona forlot ham til fordel for en italiener under et besøk i Roma, har gjort ham bitter. Dimola beskriver det på denne fine måten: «…og bitterheten fikk male jettegryter i sinnet.»
Karls mange samtaler med katten Emma er váre og fylt av varme. Når han stadig tiltaler katten med «pus» under disse samtalene, bringer det anmelderens tanker til Leif G. Lillegårds radiokåserier på NRK for mange år tilbake. I disse henvendte han seg nemlig alltid til «pus»
Undertegnede hadde også stor sans for den enslige kvinnen, som etter 40 år får et brev fra sin tidligere ungdomskjæreste om at han snart skal komme med ettermiddagstoget. Når er snart?
En språklig perle denne anmelderen falt for, er hvordan ett eneste ord beskriver hvordan en matfars kjærlighet til katten Lurven har gått over til kulde. «En kulde jeg aldri har følt før, og heller aldri siden, traff meg da det gikk opp for meg at jeg som var blitt til den. Det var meg det ble snakket om! Han nevnte ikke engang navnet de hadde gitt meg da jeg var guttunge.» Ordet den avpersonifiserer Lurven. Katten blir degradert fra å ha vært et levende og en én gang høyt elsket skapning til å bli en ting, som en kan gjøre seg av med.
Det sorgmuntre kapittelet om stallkatten Brahms og luksuskatten Desirée fikk fram både smil og tårer i denne anmelderen. Resultatet av møtet mellom disse to kattene danner faktisk selve forutsetningen for romanen uten at undertegnede vil gå nærmere inn på dette.
Anmelderen likte også kapittelet om katten Goliat, som…. Nei, han anbefaler leserne om å kjøpe boka og lese resten.
Undertegnede så for en kort tid tilbake på den amerikanske filmen A Dog’s Purpose fra 2017, som var basert på romanen av samme navn av W. Bruce Cameron. Den handler om en hund som har levd flere liv. Bøkebloggens anmelder syntes faktisk at Una Thoresen Dimolas roman, som egentlig er en samling av små historier, er bedre. Filmen er veldig sukkersøt og sentimental. Denne er dypere.
Dette er ikke den famlende debutromanen til en uerfaren forfatter. Una Thoresen Dimola virker faktisk ganske rutinert og behersker språket svært godt. Hun bringer leserne inn i et univers, som ingen forfattere har brakt leserne inn i tidligere.
En roman skal både underholde og engasjere. Det gjør Dimolas roman til fulle. Bøkebloggen gir boka terningkast fem.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
