Brannsikring av fredede bygninger i Larvik.

Mange i Larvik ble sjokkert da de onsdag morgen leste nyheten om at hovedbygningen til Brunla gård ble ødelagt i brann.

Bøkebloggen kontaktet derfor styreleder for Kulturminneforeningen i Vestfold, Odd Hjorth-Sørensen og stilte ham noen spørsmål.

1) Har hovedbygningen på Brunla gård blitt foreslått vernet av dere?

-Brunla gård er underlagt et vern. Kulturarv i fylket skriver om gårdene Brunla, Aske, Gui og Tanum: Dette er et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi. De skal gis spesielt godt vern nå og i framtida.

-Dersom du mener fredet, så har ikke bygningen den statusen. Fortidsminneforeningen Vestfold har jobbet særlig for at 1750-tallsbarakkene og blokkhusene i Stavern skal fredes, men har foreløpig ikke nådd gjennom. Kulturarv er svært tilbakeholdne med å støtte fredningsforslag.

2) Har dere laget en redegjørelse om gårdens historie og arkitektur?

-Meg bekjent har ikke Fortidsminneforeningen utarbeidet noen slik spesifikk historie for Brunla gård. Men foreninga ble startet i 1844, så det kan jo tenkes at ildsjeler tidligere har skrevet noe. Men vi har det ikke i våre arkiver.

3) Når ble hovedbygningen til Brunla gård oppført? 

-Hovedbygninga som brant nede i natt ble oppført i 1775. Men grunnmuren kan være mye eldre, og det har stått andre bygninger der i hundrer av år. Gården har røtter tilbake til 1300-tall, ja det hevdes at sporene går tilbake til begynnelsen av vår tidsregning. Brunla Len omfattet fram til 1662 både Larvik, Sandefjord og Tjøme.

4) Med tanke på at mange av de eldre bygningene på Riksantikvarens liste over kulturminner har blitt oppført i tre, burde ikke eierne være pålagt å ha overrisningsanlegg og/eller en direkte alarm til brannvesenet?

-Fortidsminneforeningen Vestfold har i en stund arbeidet for at utsatt, gammel trehusbebyggelse skal få installert varmesøkende kamera. Larvik kommune har ikke villet gå inn på det, men Larvik brannvesen ble bedt om å sende ut regler og råd til beboere i de viktigste trehusmiljøene i kommunen. Og det ble gjort. Men jeg er usikker på om det også gjaldt enkeltstående gårder. Spørsmålet om alle bør pålegges det og andre tiltak som du nevner, vil vi støtte.

5) Hva vil dere anbefale eierne av Brunla gård å gjøre? Oppføre en ny hovedbygning i en ny arkitektonisk stil, eller å gjenoppbygge i den stilen som var?

-Fortidsminneforeningen Vestfold var i dialog med Brunla gårds eiere om tilbakestilling av gården, for eksempel til 1775-stil. Vi arrangerte en befaring med direktøren for Kulturminnefondet, som var positiv til økonomisk støtte, og begeistret for det arbeidet som allerede er gjort av ny eier.

-Når nå dette tragiske har skjedd, så vil vi se det som naturlig at et nybygg reises i den stilen som bygget var ment å tilbakeføres til. Et mer modernistisk bygg ville ikke kle verken gården eller historien.

Da vil Bøkebloggen få lov til å takke  Odd Hjorth-Sørensen for intervjuet.

Morten Bakkeli