Karin «Kaja» Englund-Eek (født Karin Guttormsen 4. september 1922 i Larvik, død 9. august 2017 i Bothell i delstaten Washington, USA) var danser, danselærer, amatørskuespiller, motstandskvinne og rosemaler. Hun drev i en del år med undervisning i rosemaling i byen Mercer Island i den amerikanske delstaten Washington, hvor hun bodde. «Kaja» var også innehaver av en forretning som var basert på tradisjonsrik norsk kunst. Hun ble 1. november 2010 intervjuet av Mina Larsen og Laila Lee om sitt liv i forbindelse med Nordic American Voices Oral History-prosjekt.

«Kaja» Englund som ung Foto: Bilde stilt til disposisjon av sønnen George Englund

Foreldrene var urmaker Oscar Johannes Guttormsen (1893–1976) og husmor Nora Marense, f. Nilsen (1898–1977). Faren ble født i Skoger, og moren ble født i Ula i Tjølling kommune.

Prinsegata 3. Foto: Ukjent / Larvik Museum

Barndomshjemmet i Larvik var Prinsegata 3. Familien bodde i 1924 i Sigurds gate 13 og flyttet senere til Drammen, hvor faren drev urmakerforretning og reparasjonsverksted på nåværende Strømsø torg. «Kaja» fikk sin oppvekst i Tomineborgveien 29. Hun var nummer to i en søskenflokk på fem: Hun hadde en eldre søster, en yngre bror og to yngre søstre.

«Kaja» ble 28. oktober 1949 gift i Seattle med svensk-amerikaneren Eric David Englund (1910–1989), som i en rekke år var i ledelsen ved Boeing Airplane Company som produksjonssjef. Sammen fikk de fire sønner. Familien flyttet senere til Mercer Island.

«Kaja» og Eric var gift med hverandre i nærmere 40 år. Etter å ha vært enke noen år, traff hun i Drammen i september 1992 sin ungdomskjæreste, kunstmaleren Kjell Eek Kristiansen. De giftet seg med hverandre 18. juni 1993 i Lutheran Church of Honolulu i delstaten Hawaii. Kjell flyttet over til USA. I sommerhalvåret bodde de i Kjells hus i Drammen. Han døde i den byen 5. august 2003.

«Kaja» bodde de siste 40 årene av sitt liv i Bothell.

«Kaja» fortalte i det amerikanske intervjuet at hun som barn var full av energi. Hun meldte seg inn i Drammen Svømmeklub og deltok i konkurranser. «Kaja» likte også å gå kunstløp og meldte seg inn i Drammens Skøiteklub. Moren sydde kunstløpsantrekk til henne. Ifølge nekrologen drømte hun om å bli den neste Sonja Henie. «Kaja» drev også med speiding og turning. Hun var én av klassens beste i tegning.

Da hun vokste opp forsøkte faren å få henne til å arbeide med ham som urmaker, men det funket ikke. «Kaja» var for rastløs til å bli urmaker. Hun jobbet for faren i ett og et halvt år. «Kaja» jobbet så som fotolaborant i ti år.

Elena Frolova, som ble født i Danmark av russiske foreldre og med en kinesisk bestemor, åpnet i 1941 en dans- og plastikkskole i Drammen. «Kaja» ble elev. Hun var 15. mai 1944 én av solistene under elevenes oppvisning på Drammens Teater. Signaturen R. —e. skrev i Drammens Tidendes utgave dagen etter at Astrid Nicolaysen, Kaja Guttormsen og Gerd Ekstrøm var alle meget flinke.

«Kaja» startet 17. oktober 1945 med undervisning i dans og plastikk i Avholdslokalet i Drammen.

Amatørforeningen Thalia satte i slutten av januar 1944 opp farsen Min nevø, herr Greven, som gikk for fulle hus tolv ganger utover vinteren. Den hadde fire dameroller, av disse ble én besatt av debutanten Kaja Guttormsen. Det var rollen som den spanske danseren Lolita Conchita.

«Kaja» medvirket i Thalias høstrevy i oktober 1945.

Thalia hadde 19. november 1946 premiere på Oskar Braatens Den store barnedåpen. Henki Kolstad var iscenesetter. «Kaja» spilte rollen som Toralfa.

Henki Kolstad Foto: Arbeidermagasinet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum

«Kaja» fikk senere jobb hos Norsk Film på Jar. I det amerikanske intervjuet betegnet hun seg selv der som «just kind of background person».

Under krigen arbeidet «Kaja» og Ola som bud for Hjemmefronten og brakte meldinger i all hemmelighet. «Kaja» fortalte i det amerikanske intervjuet at hun var stolt av å være med i den og å virkelig gjøre noe for Norge. Hun sa også at hun trodde at hennes dekknavn på den tiden var Tora, og at det senere ble Kirsten. Først ble «Kaja» arrestert, så ble Ola arrestert. De ble innbrakt til den beryktede Gestapo-leder Grossmanns torturkammer i Bergstien, kalt «Buskeruds helvete», hvor de satt i 12 døgn. Ola ble utsatt for tortur. «Kaja» satt på Grini fra 27. april 1945 og fram til frigjøringen. Her fikk hun en jobb i vaskerommet og vasket klærne til fangene. Etter frigjøringen tok hun toget til Drammen, hvor to sterke karer bar henne i gullstol langs Tollbugata.

Så kom amerikanske soldater til Norge. «Kaja» fortalte i det amerikanske intervjuet at de var så generøse. Hun var danser på den tiden, og amerikanerne inviterte henne med seg til et lokale som de hadde i Frimurerlosjen, hvor et storband på 22 mann spilte. «Kaja» erindret at hun faktisk danset hver eneste kveld. Det var da hun fortalte faren: «Jeg reiser til Amerika.» «Kaja» jobbet på den tiden i en fotoforretning i Oslo og var blitt trett av å stå i mørkerommet.

Familien fikk besøk av farens søster, Anna Hought, som var bosatt i USA. «Kaja» og tanta kom godt overens. Etter at Anna vendte tilbake til USA, skrev de litt med hverandre. «Kaja» fortalte i et brev at hun hadde amerikafeber og gjerne ville komme dit. Tanta sendte henne en invitasjon. «Kaja» sparte penger slik at hun kunne kjøpe en billett. Hun tror den kostet NOK 1.000.

«Kaja» fortalte i et intervju i Byavisa Drammens utgave av 1. september 2010 at hun bare skulle være ett år i USA, da hun dro over i 1948, og at hun syntes det hørtes veldig spennende ut å reise over havet i ti dager med «Stavangerfjord» til dette svære kontinentet. Anna og ektemannen Ed bodde i byen Nelson i delstaten Minnesota. «Kaja» besøkte deretter tanter og onkler i Malta i delstaten Montana og i Seattle i delstaten Washington. I Seattle fikk hun en jobb som barnepike for ei jente på ti år og en gutt på tre år. «Kaja» ble der også kjent med svensk-amerikanske Eric Englund. De giftet seg med hverandre 28. oktober 1949 og fikk fire sønner. Familien flyttet senere til Mercer Island, hvor «Kaja» startet en ballettskole. 50 år gammel sluttet hun å undervise.

«Kaja» Englunds fire sønner. Foto: Stilt til disposisjon av sønnen George Englund

Rosemaling og Kongen «Kaja» fortalte følgende om sin befatning med rosemaling i et intervju i Byavisa Drammens utgave av 1. september 2010: «Rosemaling synes jeg er kjempegøy å holde på med. Det startet jeg opp med for 40 år siden, og jeg hadde gode læremestere i Nils Ellingsgård og Sigurd Aarseth som underviste oss i Seattle. De kom over fra Norge for å kurse oss i dette faget.»

«Kaja» Englund og hennes rosemalte produkter Foto: Stilt til disposisjon av sønnen George Englund.

Rosemalingen begynte i grunnen tilfeldig, nærmest som en hobby da hennes sønner var blitt såpass store at de kunne klare seg på egen hånd. «Kaja» utviklet rosemalerkunsten til noe mer enn bare en hobby, og de rosemalte gjenstandene ble snart sterkt etterspurt. Resultatet ble flere kurs og en blomstrende forretning. Hun vant flere priser.

Et utvalg av «Kaja» Englunds rosemalte produkter. Foto: Stilt til disposisjon av sønnen George Englund.

«Kaja» og Inger Svenson stilte ut egne arbeider under den nordiske festivalen i Seattle Center 16.–23. august 1970. De hadde også malt spesielle boller som gaver til Åse Kleveland og Erik Bye. Kleveland mottok gaven under sitt besøk i Seattle i august, men sistnevnte var blitt forhindret fra å komme.

«Kaja» representerte norsk folkekunst under Verdensutstillingen i Spokane i delstaten Washington i 1974.

I forbindelse med kong Olav Vs besøk i Seattle 18. oktober 1975 fikk «Kaja» et ærefullt oppdrag av de norskættede beboerne i byen Poulsbo. De ønsket å gi ham en gave i form av en benk, og den ble dekorert med rosemaling utført av henne. «Kaja» sto for overrekkelsen. Hun ba Kongen hilse til «mamma og pappa i Drammen».

Kaja» Englund fotografert på sin 90-års dag. Foto: Stilt til disposisjon av sønnen Ola Englund.

«Kaja» ble i 1964 medlem av Son’s of Norways Leiv Eiriksson-losje i Seattle. Hun ble også medlem av Sons of Norways losje i Bothell og deltok trofast årlig på deres julebasar, hvor hun stilte ut og solgte sine rosemalte produkter. Hun var assisterende marsjal i Valkyrien Losje D/Ns styre for 1971.

Hun døde 9. august 2017, 94 år gammel.

En stor takk til sønnen Ola Englund for hyggelig samtale og bilde. Han formidlet min henvendelse til broren, George Englund. En stor takk til ham også for bildene.

 

Morten Bakkeli

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.