En stor takk til min kollega på Lokalhistoriewiki.no, Chris Nyborg, for uvurderlig hjelp. Flere opplysninger har jeg også funnet Roger Tronstads bok Jøder på Agder.
Bøkebloggens Morten Bakkeli har i disse dager kommet over et spennende funn. Det fører til at historien om jødene i Larvik og bydelen Larviks historie må omskrives. I Oskar Mendelsohns bok ‘Jødenes historie i Norge gjennom 300 år leste han om David Jacobsen, som drev handelsvirksomhet i Larvik. Morten fikk vite at Jacobsen og kona flyttet til Larvik i 1894. Fram til nå har man trodd at Israel Leib og Sara Sachnowitz var de første jødene i Larvik. De flyttet hit sammen med sønnen Martin i 1911.
David Jacobsen FOTO: Stilt til disposisjon av Dag Kopperud / Jødisk Museum i Oslo
David Jacobsen (født 12. september 1836 i Stockholm, død 31. desember 1908 i Kristiania) var en næringsdrivende av jødisk opprinnelse. Han var den første jøden i Norge som inngikk et ekteskap med et statskirkemedlem. Jacobsen var den første jødiske huseieren og handelsborgeren på Agder og kanskje også den første jøden i Larvik.
Jacobsen var medlem av Mandal Sangforening, som ble stiftet i 1865.
Foreldrene var snekker Jacob David Jacobsson og hustru Lea, f. Hertz. I løpet av barndommen eller ungdommen må David ha flyttet fra Stockholm til Göteborg. Han hadde sin bar mitvah i Judiska Församlingen i Göteborg.
David Jacobsen giftet seg torsdag 17. juli 1861 i Risør kirke med Therese Gustava Jensen (1841–1917). Hun var født i Risør. Det var det første bryllupet i Norge mellom en jødisk mann og et kvinnelig statskirkemedlem.< De giftet seg i henhold til § 7 i Dissenterloven: «Ægteskab mellem en Lutheraner og en Dissenter stiftes ved Statskirkens Vielse, i hvilket Tilfælde der dog ikke kræves Beviis for Dissenterens Dåb og Altergang.» Jacobsen var å betrakte på samme måte som en dissenter.
David Jacobsen hadde på forhånd for sikkerhets skyld spurt sogneprest Petter Boysen Wettergren om den religiøse bakgrunnen var til hinder for at paret kunne gifte seg i statskirken. Det var den ikke. Presten sendte deretter an anmodning til amtmannen i Nedenes amt om vielsestillatelse til David Jacobsen «af den mosaiske Troesbekjendelse.» Amtmannen innvilget søknaden.
Brudgommens forlover var cand.jur Emil Lie, og brudens forlover var hennes far, skipsfører Jens Emil Jensen. Vielsen skjedde i statskirkens regi, men det er usikkert om seremonien ble utført i kirkebygningen eller i et privat lokale. Man vet ikke om presten gjorde noen justeringer i det rituelle, eller om han hadde rådført seg med biskopen.
Da stiftsprost Petter Andreas Jensen i Vår Frelsers menighet i Kristiania 27. april 1862 forrettet vielsen mellom den jødiske handelsborgeren Levy Abraham Samson fra Schlesvig-Holstein og Maria Amalia Katharina Wichmann fra Holstein, som tilhørte den evangelisk-lutherske tro, skjedde vielsen privat kanskje hos brudgommen eller noen i parets nære familie. For det andre gjorde stiftsprosten – etter samråd med biskopen – noen forandringer i det rituelle som omstendighetene krevde.
Paret fikk 13 barn: Åtte døtre og fem sønner. De syv eldste barna ble født i Mandal (to av dem døde som spedbarn), to ble født i Kristiania og fire ble født i Drammen.
Jacobsen overtok eiendommen Lille Elvegate 10 (nåværende Johnstons gate 5) i Mandal sentrum ved kjøpskontrakt i desember 1863. Han solgte den i 1874. Jacobsen kjøpte Brogata 14 på auksjon i 1869 og solgte den i 1878.
I Mandal eide Jacobsen også en sjettedel i firmaet The Norwegian Preserving Co. Firmaet var en hermetikkfabvrikk, som ble startet i 1869 og som produserte fiskepudding, oksetunger, kjøttboller, makrell, ryper, buljong og annet på boks.
Jacobsen var på vei til Amerika, da skipet han seilte med led et forlis utenfor kysten av Norge, og han slo seg ned i Mandal i 1858. Jacobsen var fra sommeren 1858 og gjennom 1860-årene kontorist hos sorenskriveren i Mandal. Jacobsen har skrevet dokumenter og vært vitne i forbindelse med sorenskriverens embetsfelt, blant annet i retten og ved notarialforretninger. Fra den tiden beholdt Jacobsen en sterk interesse for juridiske spørsmål. I tillegg var han translatør og tolk. Jacobsen virket også som «inkassator», det vil si at han overtok gjeldsbrev fra kreditorer og drev sakene igjennom i retten.
Mot slutten av 1860-årene planla Jacobsen å bergynne med privat næringsvirksomhet og skaffet seg derfor handelsborgerskap i Mandal i 1869. Han var kjøpmann der fram til 1872 og drev engrosvirksomhet i Kristiania mellom 1872 og 1875.
Drammen og Opland Kreditbank startet sin virksomhet i Drammen 2. januar 1875 med David Jacobsen som banksjef. Vanskelige forhold, nedgangstider som påførte banken tap, reduserte gasjer (banksjefens ble redusert til det halve) hadde som følge at Jacobsen i 1885 sa opp stillingen. Han drev så noen år en kull- og vedforretning i Kristiania, deretter handelsvirksomhet i Larvik. Jacobsen ble senere knyttet til det brenselsfirma som sønnen Axel Herman grunnla i Kristiania 1. april 1894. David Jacobsen ble boende der fram til sin død.
Hustruen Therese Jacobsen anmeldte til Laurvigs Magistrat 6. november 1894 at hun under firma «Jacobsens Kassefabrik og Sag» aktet å drive handels- og fabrikkvirksomhet med forretningskontor i Larvik. Hun meddelte samtidig David Jacobsen sin prokura. Firmaet ble registrert samme dag. Therese Jacobsen skrev at hun bodde i Dronningens gate 14. Hele bruket brant ned 24. september 1895, og det ble sendt en søknad til Larvik formannskap om dispensasjon fra bygningsreglenes §7 for å få bygd det opp igjen raskt. Therese Jacobsen anmeldte til Handelsregistret 22. februar 1899 at «Jacobsens Kassefabrik og Sag» var opphørt.
David Jacobsen anmeldte til Magistraten i Larvik 27. februar 1899 firmaet «Laurvig Kassefabrik», et selskap med begrenset ansvar. Virksomheten ville omfatte fabrikasjon av kassebord og annen foredling av trematerialer. Firmaert ble registrert 1. mars 1899. Jacobsen skrev at han bodde i Storgata 14. I Østlands-Postens utgave av 27. oktober 1898 hadde han rykket inn en annonse, hvor han innbød til aksjetegnelse og dannelse av et uansvarlig selskap under firma «Aktieselskabet Laurvig Kassefabrik». I 1900 trådte Jacobsen ut av firmaet.
David Jacobsen rykket i januar 1896 inn to notiser i Jarlsberg og Larviks Amtstidende, hvor han fortalte at det var en plass ledig for en flink enepige. Det var en betegnelse på en kvinnelig hushjelp i en husholdning hvor det bare var én hushjelp.
I folketellingen 1900, da familien Jacobsen hadde flyttet til Keysers gate 7b i Kristiania, blir det oppgitt at den hadde en tjenestepike fra Larvik: Johanne Leifsen. I Larvik hadde hun bodd i Yttersøgade 2 på Torstrand.
Flere av de dokumentene som Jacobsen signerte eller bevitnet, da han var kontorist i Mandal, var datert på en lørdag. Det ser altså ut som om han fulgte vanlig kontortid og var på arbeid mens jødene holdt sabbat, noe som kanskje kan tas som et tegn på at han var sekularisert. I folketellingene 1865 og 1875 framgår det at Jacobsen bekjente seg til den mosaiske tro.
Roger Omstad skriver i boka Jøder på Agder (2005) at David Jacobsen ble særdeles godt inkludert i lokalmiljøet på det stedet han bodde. Han skriver videre: «Mannen var dyktig på flere felt, og han ble straks akseptert, betrodd og anerkjent og fikk gode muligheter til å gjøre karriere i løpet av årene i Mandal. Få år etter at han flyttet fra Mandal, ble han baksjef, før han hadde fylt 40 år. Han vant altså innpass både i offentlig virksomhet og i kulturelt liv og dessuten som næringslivsleder. David Jacobsen var på mange måter en atypisk jøde.»
Jacobsen døde 31. desember 1908, 72 år gammel.
Morten Bakkeli
Bøkebloggen sendte saken over til ordfører Birgitte Gulla Løken, Ane Ringheim hos Vestfoldmuseene og Dag Kopperud / Jødisk museum for å få en kommentar på den store nyheten.
Ordfører Gulla Løken kom med denne tilbakemeldingen:
«-Jeg leser alltid Morten Bakkelis historiske artikler med stor interesse, og jeg lærer mye om Larvik gjennom disse. Denne gangen må endatil historiebøkene skrives om! Bra jobbet, og interessant å lese om det som antagelig var de første jødene i Larvik. Som historieinteressert synes jeg det er veldig fint at Bøkebloggen lanserer stoff av denne typen:)»
Ane Ringheim var også rask med å svare opp og kom med denne kommentaren:
«-Takk for spennende lesestoff! «
Dag Kopperud kom med denne tilbakemeldingen:
«-Dette ser greit ut. «
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
