Krig i Ukraina 🇺🇦

Bøkebloggen publiserer i kveld den første artikkelen som Elena Gukasian har skrevet. Hun forteller om krigen i Ukraina i kveldens sak.

«-Mens jeg skriver denne artikkelen, forstår jeg at krig ikke bare er nyheter, men en reell hendelse som forandrer folks liv, inkludert mitt. Jeg vil fortelle og vise i denne artikkelen hvordan krig påvirker vanlige mennesker, slik at vi bedre kan forstå konsekvensene.

Krigen i Ukraina er ikke bare nyhetsoverskrifter. Det er en daglig tragedie, hvor det bak hvert tall skjuler seg menneskers skjebner, knuste drømmer og avkortede liv.

Siden februar 2022, da Russland lanserte en fullskala invasjon. Ukraina var ikke klar, Ukraina ble en slagmark der soldater og sivile dør hver dag, og etterlater seg bare smerte og ødeleggelse.

På frontlinjene, i skyttergravene og under ild, kjemper ukrainske soldater og forsvarere for sitt land, for sine familier, for landets fremtid. Dette er vanlige folk – tidligere lærere, ingeniører, studenter, sjåfører – som tok til våpen for å motstå aggresjon. Dagene deres er fylt med konstant fare: artilleribeskytning, bombekasterangrep, skarpskytterild. Hvert oppdrag kan bli ditt siste.

Historiene om deres mot og offer er mange og hjerteskjærende. De holder linjen under ild, evakuerer de sårede, avverger angrep, ofte vel vitende om at sjansene deres for å overleve er små. Mange av dem er såret, andre gir dessverre livet sitt mens de forsvarer hver eneste meter av ukrainsk land. Ansiktene deres, fanget på fotografier, blir symboler på motstandskraft og motstand, men dødsfallene deres er et uopprettelig tap for familiene deres og for hele nasjonen.

Enhver fallen soldat er en person med sine egne drømmer, planer og kjære som nå vil leve med et uhelende sår. Krigen trenger inn i byer og landsbyer, og tar livet av de som bare prøvde å leve sine normale liv.

Barn som leker i hagen; eldre mennesker som haster etter brød; familier som spiser middag hjemme – alle kan være ofre for tilfeldige missil-, drone- eller artilleriangrep. Missilangrep på boligbygg, beskytning av skoler og sykehus, angrep på markeder og transportknutepunkter – alt dette har blitt tragisk vanlig. Kherson, Mariupol, Bucha, Izyum, Kharkov, Dnepr – disse navnene har blitt synonymt med redsel og ødeleggelse, der tusenvis av sivile ble drept, mange av dem under ruinene av hjemmene sine. Blant de døde var uskyldige barn som ennå ikke hadde fått tid til å oppleve livet, og gamle mennesker som hadde håpet på en fredelig alderdom.

For hver dag krigen fortsetter, øker dødstallene. Bak hver fallen soldat eller sivilperson er det en familie som sørger over sin sønn, ektemann, far, mor, datter. Barn blir foreldreløse, foreldre mister barna sine, ektefeller mister sin bedre halvdel. Dette er ikke bare statistikk, dette er menneskelige tragedier som setter spor i de overlevendes sjeler.

Krigen i Ukraina er ikke bare en konflikt mellom stater, det er en krig mot menneskeheten, der liv devalueres og smerte og lidelse blir hverdag. Inntil verden finner en måte å stoppe dette blodige blodbadet på, vil ekkoene av krig fortsette å høres og ta dyrebare liv hver dag.»

Elena Gukasian