Bildet av Thorleif Speilberg ble tatt av Jacob Emanuel Ludwigsen 15. juli 1954. Han hadde tatt seg ferie fra 12. juli og måneden ut. Jeg undres på om Speilberg fremdeles var preget av det triste han hadde opplevd fem dager i forveien. 10. juli ble nemlig en liten personbil fra Skien, som hadde stanset ved veikanten, blitt påkjørt bakfra og skjøvet ut i Hallevannet. Rudolf Holt fra Skien klarte å komme seg ut av et vindu, mens kona Ragni – som hadde vært sjåfør – og deres 16-årige datter Ingrid ble sittende igjen i bilen. Det var dr. Speilberg som først ble varslet av en mann som ikke bodde langt fra ulykkesstedet. Speilberg ringte da til politiet som straks rykket ut. Speilberg gikk igang med opplivingsforsøk på jenta, men uten resultat. Det var gått cirka en time fra ulykken hadde inntruffet og til opplivingsforsøk kunne settes igang. Både mor og datter druknet.
Thorleif Speilberg. FOTO: Jacob Emanuel Ludwigsen / Larvik Museum
Det er ikke ofte en leser om borgerarrestasjon, og ikke at én av byens leger har foretatt det. I Norge er dette hjemlet i straffeprosessloven § 176. I november 1935 fungerte dr. Speilberg som privatdetektiv. En tyv stjal en koffert fra en bil som sto ved bryggene i Larvik ved å slå ut ei rute. Han tok den med seg til en tom jernbanevogn inne på stasjonsområdet. Da tyven oppdaget at kofferten kun inneholdt papirer, kastet han den ergerlig fra seg og gikk sin vei. Bilens eier og en del av hans følge, heriblant dr. Speilberg, kom ut i de små timer. De oppdaget straks innbruddet i bilen. Kofferten med de verdifulle papirene var borte, men hvor var tyven? Speilberg tok seg en tur inn på jernbanetomta og fant der en mann som ruslet omkring. Men hva skulle mannen der å gjøre? Har han ikke stjålet, så har han ihvertfall tenkt å gjøre det, mente Speilberg og tok uten videre mannem med seg til politistasjonen. Nybrott kom med følgende refleksjon: «Ingen annen her i byen vilde ha funnet på noget slikt. Tenk å gå bort til en mann midt på natten og si: Hvad går du her og loffer efter? Bli med mig på politistasjonen. Og selv om det var nogen som forsøkte sig på denne måten, hvor mange vilde få nogen til å følge med? De fleste vilde formodentlig få en ørefik…»
Signaturen Penn mente at Speilberg hadde vært heldig. Han hadde virkelig funnet en mann som lot seg arrestere uten videre, uten ørefiker eller basketak forøvrig. Han mente videre at Speilberg i sannhet måtte ha et godt «tak» på folk. Han var ikke militælege og Røde Kors-mann for ingenting.
Thorleif Tybring Speilberg (født 16. august 1894 i Tvedestrand, død 13. mars 1968) var lege, pianist, trekkspiller og korsanger. Han hadde formannsverv i Røde Kors både lokalt og i fylket. De evnesvakes sak lå ham også sterkt på hjertet. Speilberg var gjennom alle sine år en stor dyrevenn og viste rørende omsorg for sine firbente venner.
Foreldrene var Andreas Theodor Speilberg (1863–1936) og Petra Elise Nilsen (1868–1962). Faren ble født i Hisøy sokn i nåværende Arendal kommune, og moren ble født i Arendal. Da sønnen Finn ble døpt 14. november 1897, hadde familien flyttet fra Tvedestrand til Larvik og bodde i «Rogstadgården» (Jegersborggata 12). Folketellingen 1900 oppgir at foreldrene bodde sammen med barna Thorleif, Finn og Elisabeth i Nansetgata 15. I folketellingen 1910 var de fem bosatt i Kongegata 18. Både Jegersborggate 12 og Nansetgata 15 er revet.
Kongegata 18. Foto: Bøkebloggen
Theodor Speilberg var i flere år kontorfullmektig hos byfogden i Larvik samtidig som han drev med litt eiendomsmegling ved siden av. Speilberg var 1909–1936 kemner i Larvik.
Doktor Thorleif Speilberg giftet seg i Markus menighet i Aker prestegjeld 13. januar 1923 med frøken Hedvig Lorenze Fabricius (1899–1991). Hun var født i Namsos. Sammen fikk de tre barn, sønnene Thorleif-Andreas. Dagfinn og Thor. Thorleif-Andreas døde 19. juni 1932, bare seks år gammel. Thor døde 13. oktober 1950, bare 16 år gammel. Dagfinn flyttet til Alaska i 1952.
Thorleif Speilberg kjøpte Bøkkerbakken 6 i 1928.
Bøkkerbakken 6 Foto:Bøkebloggen
Speilberg avla i 1913 examen artium ved språklig-historisk linje på Larviks kommunale høiere almenskole. Han avla i desember 1921 medisinsk eksamen.
Speilberg ble 4. september 1918 vernepliktig sekondløytnant i marinens sanitetskorps og ble 31. januar 1921 beskikket til vernepliktig premierløytnant i korpset.
Speilberg var i 1919 amanuensis hos distriktslegene i Nes, Romerike og Ås, cirka skes måneder hos hver. Han tjenestegjorde fra 1. mai 1921 i tre måneder som kandidat ved Vestfold fylkessykehus i Tønsberg. Han åpnet i april 1922 legepraksis i Larvik med kontor i bryggerieier Christiansens gård (Torget 11). Speilberg hadde fra 1. januar vært marinelege ombord på panserskipet «Eidsvold». Han var fra 1. juli 1925 jernbanelege på strekningen Larvik–Oklungen.
Speilberg fungerte som lege for barna på Barnehospitalet på Langestrand uten vederlag. Han var skolelege i Larvik 1937–1967. Speilberg utviklet etter hvert et helt eget håndlag med nervøse skoleunger.
Larvik Sanitetsforening åpnet 22. januar 1936 en kontrollstasjon for spedbarn i Torget 11. Lege var Thorleif Speilberg.
Torget 11. FOTO: Morten Bakkeli
Han var også idrettslege og politilege.
Larvik Seilforenings høstregatta 28. august 1938 ble rammet av sterk vind og sjø. Båten «Aurora», som tilhørte Tangen fra Stavern, var så uheldig å kullseile midt i Viksfjord. Heldigvis var alle om bord sjødyktige, og før Seilforeningens båt kom, hadde Speilberg – med sin motorbåt – berget alle mann.
Da krigen kom 9. april 1940, ble det satt i stand et lite feltlasarett på Farris Bad til førstehjelpsstasjon. Dette ble ledet av formannen for Larvik og omegns krets av Norges Røde Kors, Thorleif Speilberg, og klokker Bjarne Indgjerd. Speilberg og dr. Bødal ble under en inspeksjon der én av de første dagene etter okkupasjonen overrasket av to tyske soldater. Denne tildragelsen ble omtalt i Per Nyhus’ bok Krigsår i Larvik-distriktet: «Med hver sin pistol i hånden forlangte de å bli vist rundt. De var spesielt interessert i Dragestua, hvor de mente det skulle finnes et våpenlager, men våpnene var borte, og det skulle vi stå til rette for. Tyskerne truet med å skyte, hvis vi ikke fortalte hvor arsenalet var blitt av. Men vi visste ikke noe.»
Etter initiativ av formann Speilberg tok Larvik og omegn krets av Røde Kors seg av seg saken med å etablere et fødehjem i Villa Roa 20. april 1940.
Speilberg ble i 1951 formann for fylkeskomitéen for åndssvakesaken i Vestfold. Han arbeidet for at Fossnes Åndssvakehjem skulle bli opprettet. De tolv første barna ble tatt i mot 1. november 1960, og innvielsen skjedde 19. juni 1961. Speilberg var formann for dets representskap (1956–1962).
I et særtrykk av Norsk Magasin for Lægevidenskapen ble det i 1938 utgitt en avhandling om etylenglykolforgiftning skrevet av professor Klaus Hansen og legene Arne Bruusgaard og Thorleif Speilberg. Tre tilfeller av glykosforgiftning i Larvik i 1934 ble beskrevet.
I et leserbrev i Østlands-Postens utgave av 28. oktober 1938 mente Speilberg at trafikkundervisning i skolen var et spørsmål av største betydning.
Han var formann for Larvik og omegns krets av Norges Røde Kors 1928–1947. Speilberg var også den første formann for Vestfold og Telemark distrikt av Røde Kors 1946–1947 og den første formann for Vestfold distrikt av Røde Kors 1947–1956.
Speilberg var medlem av St. Johanneslogen Oscar til den kronede bøg i Larvik. Han var første bevoktende broder 1920–1934 og vikar for første bevoktende broder 1955–1958. Faren var også medlem av losjen.
Speilberg ble 22. november 1933 valgt til formann for Larvik kommunale edruelighetsnemnd og i 1934 til medlem av Larvik helseråd. Han var i over 20 år formann for Larvik vergeråd, og da dette ble erstattet av den kommunale barnevernsnemnda 1. juli 1954, ble han også formann for denne.
Det ble 21. mars 1939 nedsatt en arbeidsnemnd, hvor Speilberg var medlem, som skulle arbeide videre med planene for luftvern for Larvik og Nanset.
Han var også formann for Larvik Legeforening og sjef for Sivilforsvarets sanitetsavdeling.
I samband med 25-års jubileet for studentene 1913 ble Speilberg medlem av landskomitéen.
På det 26. årsmøtet til Larvik og omegns krets av Norges Røde Kors 10. mars 1949 ble Speilberg innvotert til æresmedlem som takk for det fortjenstfulle arbeid han hadde nedlagt fra stiftelsen og fram til den dagen. Speilberg ble på årsmøtet til Vestfold distrikt av Røde Kors 24. april 1952 tildelt Norges Røde Kors’ høyeste utmerkelse, hederstegne, for sin innsats.
Speilberg ble utnevnt til æresmedlem av Larvik Sangforening 9. desember 1966.
Speilberg falt 13. mars 1968 om ved Torget under en tur i byen.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
