Ettersom det er Sveriges nasjonaldag i dag, bestemte vi oss for å trykke en artikkel med tilknytning til Sverige.
En stor takk til administrator for Facebook-gruppa Stadsvandring och lokalhistoria i Hudiksvall, Alf Norberg, gruppemedlem Yngve Aronsson og bibliotekar ved Kultur- och Fritidsförvaltningen på Hudiksvalls bibliotek, Maud Hast. Det var Aronssen som gjorde Bøkebloggen kjent med del 2 av Gustaf Uttersatröms bok Iggesunds bruks historia 1685–1985.
Johan Martin Sørensen (født 25. mars 1858 i Hedrum, død 24. januar 1924 i Hudiksvall, Sverige) var sagbruksarbeider og senere disponentdirektør. Han ble innvilget svensk statsborgerskap 21. juli 1900.
Martin Sørensen. Foto stilt til disposisjon av arkivar Lisa Jonsäll ved Hälsinglands museum
Hudikvalls Nyheter skrev i sin nekrolog at det på mange måter var en merkelig livsbane som ble avsluttet med hans dødsfall. Avisa hevdet videre at Sørensen var i en beste mening self made man, utgått av arbeidernes egne kår, og at han i flere år var arbeider. Hudiksvalls Nyheter framhevet også at Sørensen gjennom en sjelden praktisk dugelighet og en aldri sviktende energi lyktes å arbeide seg opp til en ledende stilling innen et stort og omfattende industri- og forretningsforetak og utvikle seg til én av Sveriges fremeste eksperter innen trevarebransjen.
Hudiksvalls-Tidningen skrev at selv om Sørensen – til tross for at han var nordmann av fødsel – hadde vokst slik inn og sammen med Hudiksvall at han kanskje var en større lokalpatriot enn flertallet.
Foreldrene var Søren Andersen (1816–1869) fra bruk 1 under gården Bærug i Brunlanes og Marte Marie Jacobsdatter. Søren Andersen var husmann på «Grinden» under gården Nordby i Hedrum 1847–1869. Det var der sønnen Martin ble født. Moren døde i i barselseng med ei datter 22. november 1863. Faren døde 29. januar 1869.
Martin Sørensen var nummer tre i en barneflokk på fire: Han hadde en eldre bror, en eldre søster, en yngre bror og en yngre søster.
Hedrum bygdebok oppgir at Sørensen flyttet til gården Sletholt i Brunlanes i 1872. Han ble konfirmert i Kjose kirke 13. oktober 1872.
Sørensen giftet seg 24. oktober 1885 i Larvik kirke med Louise Berntsen (1858–1936). Hun var født i Hedrum. I Ministerialbok for Larvik prestegjeld 1884–1902 ble det anført at Sørensen var utmeldt av statskirken. Sammen fikk de tre sønner. Den eldste ble født i Larvik, og de to yngste ble født i Hudiksvall.
Folketellingen 1885 oppgir at det nygifte paret bodde i Bekkegata på Langestrand, og at gårdens nummer var 72 (nåværende Bekkegata 2). Da sønnen Leif Markus ble døpt i Larvik kirke 27. juli 1890, bodde familien Sørensen i daværende Storgata 21. I folketellingen 1891 står det at adressen var Storgata 21b, en gård som ble eid av Treschow Fritzøe (Brugseier og Trælastforretning).
Allerede i sine unge år ble Sørensen ansatt som sagbruksarbeider i Lågens dampsag, som tilhørte firmaet Treschow-Fritzøe. Han ble så underformann og deretter sagbruksformann.
James Dickson solgte i 1891 Svartviks sågverk til et konsortium, som etablerte Trävarubolaget Svartvik. Sørensen flyttet til Svartvik i Sverige i 1892 og ble ansatt som inspektør i omtalte selskap. I 1894 ble han ansatt i stillingen som som inspektør ved tømmerplassanleggene til Hudiksvalls Trävaruaktiebolag og AB Iggesunds bruk. Sørensen avanserte til overinspektør. I 1906 ble han disponentdirektør for begge to. Omfattende utvidelser var et resultat av Sørensens aktiviteter knyttet til disse selskapene. I løpet av hans tid ble de moderne sulfitt- og sulfatfabrikkene i Iggesund bygd samt spritfabrikken og sagbruket i Saltvik ble kjøpt.
Iggesunds bruk. FOTO: Oskar W. Olsson / Digitalt Museum
I anledning av 60-årsdagen 25. mars 1918 donerte Sörensen og hans hustru et beløp på SEK 25.000 kroner, hvorfra det ble opprettet et fond kalt «Martin og Lovise Sörensens minnefond». En tiendedel av avkastningen skulle bli brukt til å øke kapitalen, inntil kapitalen hadde nådd SEK 50.000 kroner. Resten skulle tildeles årlig i form av stipend til to eller tre sønner eller døtre av arbeidere ved Hudiksvalls Trävaruaktiebolag og Aktiebolaget Iggesunds bruk, som ønsket å utdanne seg innen håndverk eller andre praktiske yrker. Fondet skulle forvaltes av et eget styre.
Sørensen gikk i april 1919 av som disponentdirektør i de nevnte industriforetakene
Sørensen var blant annet medlem av styrene til Uddeholms AB og Billeruds AB. Sørensen var også med i styrene til Sundsvalls enskilda bank, Norra Hälsinglands järnväg, Barnängens tekniska fabriker, Tuollavaara gruvaktiebolag, forsikringsselskapet Sv. Veritas og inntok en fremtredende posisjon i Sv. trävaruexportföreningens styre. Vidare var han blant annet en tid sakkyndig medlem av finansrådet.
Sørensen var medlem av Hudiksvalls bystyre (stadsfullmäktige) i mer enn to tiår samt i drätselkammaren, beredningsutskottet og barnvernsnemnda m.fl. i en årrekke. Drätselkammaren var en komité, valgt av bystyret, som forvaltet byens finanser. Beredningsutskottet var et styre som ble oppnevnt for å undersøke forslag som ble lagt fram for bystyret innen de ble vedtatt og som sendte inn en rapport til drätselkammaren.
Han nedla en helt spesiell interesse i folkskolestyrelsen, der han også var medlem.
Sørensen ble i 1910 utnevnt til ridder av Vasaordenen, første klasse.
Han døde i sitt hjem 24. januar 1924, 65 år gammel.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
