Bøkebloggen leser at Nesjar Teater- og kulturforening setter opp utendørsspelet Okkupert, som blir satt opp 26., 27. og 28. juni 2025 på Fjæra Amfi i Nevlunghavn. I den forbindelse har vi tatt kontakt med forfatter og produsent Anita Baann Hovd. Regissør er Tom Berge Hansen.
Niklas Hauane, Mathilde Skogfelt Melby, Torill Aagot Halvorsen, Martin Larsen, Tiril Angelica Wisting og Anita Baann Hovd. Bildet er tatt på fotoshoot på Snørsvald gård. Foto: Lise Reng
Du kommer opprinnelig fra Bamble og er oppvokst på Stathelle. Du og mannen din flyttet til Helgeroa i 2011. Kan du fortelle litt mer om deg selv, Anita?
– Hehe, jeg bor vel såvidt innafor grensa til Havna. Men om meg selv? Jeg er en bygdebambling med sterk interesse for både drama og historie. Fotball er forsåvidt den største lidenskapen, men helsa tvang meg til å dyrke andre interesser. Jeg er også veldig nysgjerrig på mennesker, og menneskelig samspill fascinerer meg. De veiene jeg har gått har også gjort at jeg er veldig opptatt av at vi må bygge hverandre opp. Da vi flytta til Brunlanes, og jeg fikk mulighet til å kombinere mange av interessene mine i Nesjar Teater og Kulturforening, opplevde jeg at jeg var utrolig heldig. Det er så moro å få lov til å bli kjent med så mange spennende folk, og være med å se hvilken betydning et kreativt felleskap har på enkeltmennesker. Nå føler jeg at jeg har landa på et sted der jeg er omgitt av gode folk og verdens beste omgivelser. Ellers er jeg så heldig å være mamma og bonusmamma og bonusbestemor, og det er jo det aller fineste.
Hasse Klingstedt og Ole Martin Manvik som øverstkommanderende Falkenhorst og hans sjåfør, foran Manviks veteranbil. Foto:Lise Reng
Kan du presentere stykket på en slik måte at folk i kommunen iler til for å kjøpe billetter?
– Oi, jeg er jo verdens dårligste selger. Men jeg må jo få lov til å si at det er et utrolig sterkt lag som står på scenen i årets oppsetning. De formidler sterke historier, og synger helt fantastisk. Jeg tror kanskje også at folk vil synes det er spennende å få et innblikk i nær historie, på en annerledes måte. Det er mange gripende fortellinger fra bygda, som vi har fått æren av å fortelle på denne måten. Et spel er det nærmeste vi kommer en tidsmaskin, kanskje? Også bør man ihvertfall gripe muligheten i år, hvis man er interessert! Dette er en såpass stor produksjon at det er ikke gitt at vi gjentar den seinere. Det kan fort være den eneste anledningen man har til å få med seg Okkupert. Ellers lever vi jo i ei tid der tematikken dessverre er framme i nyhetsbildet. Det er 80 år siden Norge blei fritt, og jeg tror det kan være fint å se tilbake på det samholdet folk hadde den gangen, hvilke tanker folk gjorde seg, at det fantes kampmoral – og ikke minst at det finnes håp. Så vil jeg si at alle disse flotte folka som skaper denne store oppsetningen, og legger ned alle de tusenvis av dugnadstimene for å skape en opplevelse for hverandre og publikum, fortjener å få vise fram det de har jobba så hardt for å få til.
Kan du fortelle litt om de sentrale karakterene Borghild og Kristen?
– Navnet Borghild er en slags hyllest til ei dame som jeg dessverre ikke kjente, men som visstnok gikk under navnet «Tante Bogga». Hun bodde på neset under krigen, og har latt seg intervjue om det hun opplevde, av Brunlanes Historielag. Noen av videoene ligger ute på YouTube, og vi lot oss inspirere av denne skjønne dama. Ellers representerer Borghild og Kristen sjølfolket på gården som tyskerne tok under krigen, der det som i dag heter Oddane Fort blei bygget. Det er gjennom dem vi får kjenne litt på følelsen av å bli invadert, bli fratatt slektsgården og lure på om man noen gang får vende tilbake.
Når begynte du å skrive manus?
– Jeg har hatt lyst til å lære om historien til Oddane Fort omtrent siden vi flytta til bygda, og for noen år siden var jeg så heldig at jeg fikk bli med Guro Rimstad på en guidet tur. Da møtte jeg Halvard Oddane for første gang, og han er jo en fantastisk formidler av historie! Jeg begynte nok å drodle i hodet lenge før, men begynte på papiret i starten av 2023, da Halvard og jeg starta et mer konkret samarbeid, og jeg fikk tillit til å videreformidle mye av den historien han har kunnskap om.
Okkupert gir liv til ekte historier fra Oddane Fort og menneskene som levde under okkupasjonen. Det betyr vel at du må ha snakket med eldre brunlanesinger?
– Det har jeg, og jeg er så takknemlig for at folk er villig til å dele egne historier, familiehistorier eller opplevelser de har hørt om. Det er en enorm tillitserklæring, og jeg håper jeg kan forvalte alle historiene på en respektfull og god måte. Foruten Halvard Oddane vil jeg gjerne trekke fram Steinar Halvorsen, som også sitter på store skatter i form av nedskreven historie og egen hukommelse. Han husker jo ikke krigen selv, men overleverer det han har fått fortalt på en levende måte. Eva Guii-Larsen og Jan Tanggaard har delt historiene om sine foreldre, og de inspirerte meg til å arrangere foredrag i forkant av spelet. Det er jo bare mindre deler som får plass i et manus – den første utgaven ville nok tatt 6 timer å spille – og historiene fortjener å bli fortalt! Knut Rimstad har lånt meg bøker, Bjørn Bremdahl har fortalt om Festung Norwegen, og jeg kunne nevnt flere, som har delt store og små anekdoter. Jeg har også lest mye lokalhistorisk litteratur og funnet stoff på nettet. Egentlig har jeg ikke rukket å snakke med alle enda, så jeg håper å lære enda litt mer før premiera!
Ettersom de tidligere Nesjarspelene var blitt lagt til vikingtiden med Olav den Hellige og Slaget på Nesjar, innebar det vel at du kunne tillate deg en viss kunstnerisk frihet? Krigen ligger nærmere bak i tid, og det finnes fremdeles mennesker i live som kan påpeke om du har gjort feil, eller om at de ikke kjenner seg igjen i begivenhetene? Føler du at kravet til autensitet har lagt begrensninger for deg?
– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det begrensninger, men en sterk bevissthet om at her må det gås fram med respekt og ydmykhet. Dette er, nettopp som du påpeker, noe som ligger nært opp til vår tid. Folk husker eller har hørt, og det er mange av fortellingene som er både såre og som har fått konsekvenser i ettertid. Det har vært viktig for meg at de som har bidratt med de mest sentrale historiene har fått lese og komme med tilbakemeldinger. Jeg har gjort noen endringer basert på disse tilbakemeldingene, og er veldig glad for at jeg har fått muligheten til å spørre på forhånd, istedenfor å formidle noe som vedkommende ikke kjenner seg igjen i.
-Når det er sagt, så er det ingen av oss som kan vite hva folk tenkte, sa eller gjorde til hver minste detalj. Kunstneriske friheter har jeg derfor vært nødt til å ta. Karakterene i stykket er basert på en eller flere, eller fullstendig oppdikta. Dette er ikke en dokumentar. Men at man skal ha respekt for de delene av fortellingen som er faktisk historie, det er en selvfølge.
Du har skrevet om tyske soldater. Har du skrevet om de lokale nazistene? Kjenner du til denne tildragelsen som fant sted under krigen? NS-ordføreren og lagføreren gikk ved en anledning til håndgripeligheter overfor redaktøren i Nybrott, Ingjald Nordstad, som var i herredstinget for å referere. Han ble trykt opp til veggen. På den måten tvang de redaktøren til å la dem forhåndssensurere referatet. Dette var dramatisk.
– Dette har vi snakka en del om, og vurdert fram og tilbake hvordan det er best å løse tematikken med lokale nazister og faktiske mennesker og historier. Jeg har jo fått mye informasjon om navn og begivenheter, men vi har landa på at det ikke er nødvendig for vår fortelling, og heller ikke så rett fram for etterkommere, at vi bruker faktiske navn. Derfor har vi valgt å dikte opp karakterer basert på at vi vet at det fantes nazister i de fleste lokalmiljøer, at noen ble ekstra godt kjent med tyskere og at noen kanskje bygde opp rikdom gjennom arbeid for okkupasjonsmakta. Jeg har feks valgt å gi ei dame navnet Josefine, som en kvinnelig versjon av navnet Josef (Terboven), nettopp for å formidle et generelt faktum mer enn eksplisitte menneskeskjebner. Det er ikke min oppgave som manusforfatter, eller vår oppgave som spelgruppe, å sette oss til doms over noen. Vi vet ikke hvorfor folk handla som de gjorde. Vi vet at det var kraftige reaksjoner og konsekvenser den gangen, og det går an å forstå det. Men det er ikke mulig for oss å sette oss inn i hvordan det må ha vært å leve den gangen, og hvordan og hvorfor folk tok de valgene de tok.
-Noen av motstandsfolka spilles med historiske navn, og det samme gjelder de tyske offiserene, og en tysk soldat som jeg har fått lese dagboka til. Men hvis det er jenter i vår historie som får seg tysk kjæreste, er det ikke noe poeng at det skal kunne spores tilbake til enkeltpersoner. Jeg har med vilje ikke gravd så mye i det, men som sagt valgt å basere slike karakterer på den generelle krigshistorien.
Hvordan har dere fått tak i tidsriktige kostymer fra 1940-årene? Har dere samlet inn klær, eller har de blitt sydd spesielt for Okkupert?
– Vi er så heldige at vi har en helt herlig kostymegruppe, som har sydd, lånt og handla. Vi låner kostymer fra Grenland Friteater, Teater Ibsen og Porsgrunn Amatørteater. Bruktbutikker har blitt jevnlig besøkt, og det samme har FINN. Så er det noen supre damer som har sydd nytt, sydd om og strikka. Det er gull!
Å få tak i tyske uniformer må vel ha vært vanskelig?
– Vi leier uniformer fra Foreningen for levende historie. Det er der alle norske oppsetninger og filmer leier fra. Jeg var på tur langt inni Østfolds dype skoger og henta bilen full her om dagen. Jeg leide våpen også – i gummi – og var letta over at jeg ikke blei stoppa på vei hjem. Så har vi med oss superkunnskapsrike Tobias Snildal Helgesen på laget. Han påser at alt av merker er riktig, at uniformene sitter korrekt og at vi har tidsriktige våpen. Der er det høy nerdefaktor, i beste positive betydning! Moro med folk som vet hva de snakker om, og som er med og løfter!
Musikk spiller en viktig rolle i forestillingen, men det er ikke et musikkspill?
– Spel er jo en egen sjanger, som ofte inneholder mye musikk. Og musikken i spel brukes vel ofte på samme måte som i en musikal, i forsterking av følelser eller handlinger. Men vi bruker ikke sang istedenfor tale. Så svaret er kanskje tja? Det er en verbal oppsetning med sanger, og med musikk som underliggende stemningsskaper. Det er mange gode sangere i ensemblet, og vi har tre dyktige sanginstruktører i Siv Ingebretsen, Eva Therese Hosum og Linnea Petersen Røisgård.
Nabokonene synger også en gripende sang om krigens påvirkning på deres hverdag, med teksten Det er krig i vår hverdag, i vårt liv. Hvem har skrevet melodi og tekst?
– Denne sangen blir sunget som solo av Kim Klingstedt. Hun har en helt rå blues-stemme. Resten av bygdedamene jobber hardt for å lære seg en koreografi som er laget av koreograf Cathrine Bengtson. Jeg tror det blir bra, men det gjenstår litt mengdetrening! Teksten er det jeg som har skrevet, på en gammel melodi som heter «Stormy Weather» med Ethel Waters. Vi har valgt å bruke melodier fra 30/40-tallet fordi det skaper den rette stemningen. Guttorm Guttormsen har spilt inn nye tracks for oss.
Når begynte skuespillerne å øve på Okkupert?
– Vi begynte så smått med noen leseprøver og samlinger i høst, men starta for fullt i februar. Mange var opptatt med Brunlanesrevyen fram til da. Det blei ei ukes pause før de gikk rett på nytt prosjekt.
Hvor mange står på scenen?
– Det er ca 70 aktører, og i tillegg kommer dansere fra to ulike swingklubber og trommeslagere fra Men in black og Larvik trommekorps.
Er det værforbehold? Hvis det blir voldsomt øsregn, har dere da mulighet til å trekke inn?
– Nei. Null værforbehold og null sted å trekke inn. Vi har opplevd striregn på premiere ute før, og det er ingen drømmesituasjon, men vi gjennomfører med mindre det er full storm og scenen blåser bort. Jeg vil oppfordre publikum til å kle seg etter forholdene, og det kan innebære alt fra solbriller og solkrem via myggspray til ull innerst og godt regntøy. Det har gått bra så langt, og vi skal gjøre vårt aller beste for å gi publikum en god opplevelse – uansett!
Hvilke inntrykk ønsker du at publikum skal sitte igjen med etter at forestillingen er ferdig?
– At vi har nådd litt inn i sjelen, på godt og vondt. At de har lært om lokalhistorien, kjent på sorg og kjærlighet sammen med oss, og kjent på glede og stolthet sammen med alle på scenen. Jeg håper de sitter igjen med noe som har rørt ved dem.
Hvor kan man få kjøpt billetter?
– De kan kjøpes på tikkio.com.
Da vil Bøkebloggen få lov til å ønske Anita og alle impliserte i Okkupert break a leg.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
