Er det virkelig et fritt demokrati vi lever i når enkelte partier holdes utenfor debatter, valgomater og offentligheten? Hvem bestemmer hvilke stemmer det norske folk får høre – og hvilke som forblir tause? Dette handler ikke bare om politikk, men om hele grunnmuren i folkestyret.
I en tid hvor stadig flere velgere vender ryggen til de etablerte partiene, burde det være rom for flere stemmer i det offentlige ordskiftet. Likevel opplever småpartiene gang på gang å bli ekskludert fra debatter, valgomater, partiguidene og mediedekning. Det er et demokratisk paradoks at systemet som skal sikre mangfold og representasjon, virker stadig mer stengt for nye aktører.
En supermåling fra Norstat for NRK viser at småpartiene samlet får 3,7 % oppslutning nasjonalt. Likevel blir de nærmest ignorert av riksmediene. Debatter og valgprogram prioriterer partiene som sitter på Stortinget, ofte med henvisning til «tidspress» eller «relevans».
Samtidig har en ny valglov gjort det langt vanskeligere å stille til valg. Partier som fikk under 5000 stemmer ved forrige valg må nå samle inn underskrifter i hvert eneste valgdistrikt – en enorm byrde for små frivilligbaserte partier. Flere har uttalt at de vurderer å legge ned som følge av dette.
Systematiske barrierer mot nye stemmer – det er ikke enkelttilfeller, men et mønster
- Småpartier havner i «Andre»-kategorien i meningsmålinger
- Flere valgomater utelater småpartier
- Skolevalgdebatter og lokale valgdebatter ekskluderer dem
- Lokale gjennombrudd blir ignorert nasjonalt
- Sperregrensen og distriktsmandater favoriserer etablerte store partier
- Fragmentering omtales negativt – mangfold blir et problem
- Den nye valgloven ble vedtatt uten debatt
Når småpartier først får oppmerksomhet er det for å skape konflikt, ikke debatt.
- Oppmerksomhet etter konfronterende/provoserende opptredener fokuserer på form, ikke innhold
- Polariserende uttalelser blir dekket negativt
- Uvanlige eller utradisjonelle synspunkter blir raskt stemplet negativt
Når kontrovers gir gevinst – småpartier som har vunnet synlighet
- Økt synlighet når politikere skifter partitilhørighet
- Lokale gjennombrudd, f.eks. 13,1 % i Finnmark
- Ideologiske småpartier bygger lojal base
- Uforholdsmessig stor omtale i nisjemedier
Småpartienes vippeposisjon – når en stemme kan avgjøre alt
Norge er delt mellom høyre- og venstresiden, og jevne målinger gjør at ett eneste mandat kan avgjøre hele valget. Småpartier som får inn én representant på Stortinget kan bli tungen på vektskålen i forhandlinger og voteringer. Når mindre partier ikke får slippe til i offentligheten, mister velgerne muligheten til å vite hvilke alternativer som faktisk kan påvirke den politiske innflytelsen.
Objektivitet og demokratisk ansvar – når nøytralitet blir selektiv
- Redaksjonelle vurderinger bestemmer hvem som får plass
- Småpartier utelates i valgomater og partiguider
- Mediefravær skaper ond sirkel: små er lik taus
- Pressen var taus da ny valglov ble innført
- Stortinget former spillereglene
Økonomisk skjevhet – når pengene følger makten
- Partier på Stortinget får 20 – 50 millioner i statsstøtte
- Småpartier under 2.500 stemmer får ingen støtte
- Økonomisk støtte fra fagbevegelse, næringsliv og privatpersoner forsterker forskjellen
- Partier på Stortinget har et stort stabs apparat – småpartiene driver på dugnad
Mange små partier – utfordring eller styrke?
Noen mener det finnes for mange partier i Norge. Men det er først og fremst uttrykk for politisk bredde og samfunnsmangfold. Mange velgere kjenner seg ikke igjen i de etablerte partiene og søker alternativer som representerer dem.
Problemet er ikke hvor mange partier vi har – men at systemet og mediene ikke utøver nok rettferdig behandling.
En åpen utfordring til mediene – gi velgerne hele bildet
Hvis demokratiet skal fungere må alle slippe til. Derfor utfordres norske medier til å:
- Arrangere debatter med småpartiene
- Inkludere alle registrerte partier i valgomater og valgdekning
- Invitere småpartier til skolevalg og lokalradio
- Dekke politikk, ikke bare konflikt
Når mediene avgjør hvem som får tale, avgjør de også hvem som blir hørt. Det er ikke bare et redaksjonelt valg – det er et demokratisk ansvar.
Demokrati handler ikke bare om å avgi stemme – det handler om å ta reelle valg. Hvis alternativene ikke får slippe til blir valget en illusjon. Det er på tide å få en balanse ved å gi alle en rettferdig mulighet til å bli hørt, og respektere velgernes rett til å bli informert, uten «filter».
Per Hermann Aune
1.kanidat til stortingsvalget for Pensjonistpartiet Vestfold
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
