Da refusjonen for kiropraktorbehandling ble kuttet til fire kroner per time, fikk det umiddelbare konsekvenser for de eldre – og særlig for landets minstepensjonister.
Vi snakker om en pasientgruppe som allerede lever tett på fattigdomsgrensen. Mange av dem har levd arbeidsomme liv og sliter med kroniske muskelskjelettsmerter. For dem er det ikke snakk om luksus, men om å bevare gangfunksjon, søvn og verdighet. Likevel står de nå overfor egenandeler på flere tusen kroner – fordi staten har valgt å trekke seg nesten helt ut av refusjonsordningen.
Fire kroner i refusjon er en ren teknikalitet. Det gir ingen reell støtte, dekker ingen reelle kostnader, og fjerner det økonomiske grunnlaget for å sikre gode helsetjenester og nødvendig datainnsamling. Det som tidligere ga mulighet for helsefremmende behandling, har nå blitt redusert til symbolpolitikk.
Verst er det at prosessen bak denne endringen har vært alt annet enn ryddig. Regjeringen har behandlet dette som en budsjettsak, men det er det ikke. Når man fjerner refusjon som er hjemlet i lov, og dermed også svekker pasientenes rettigheter, er det snakk om en lovendring – med tilhørende krav til offentlig høring, konsekvensutredning og involvering av fagmiljøene. Dette ble ikke gjort. I praksis har regjeringen kjørt over både lover og pasienter i ett og samme vedtak.
Situasjonen vitner om svikt på flere nivåer. Muskel- og skjelettplager er blant de vanligste årsakene til at eldre faller ut av aktivitet og funksjon. Tidlig behandling kan utsette eller forhindre behovet for hjemmehjelp, sykehjemsplass og sykehusinnleggelse. Verdens helseorganisasjon anbefaler nettopp tett og tverrfaglig oppfølging av eldre med slike plager. Likevel blir det nå en økonomisk umulighet for mange å oppsøke den behandlingen som kunne holdt dem friske lenger.
Det er ikke slik vi bygger en bærekraftig helsetjeneste. Tvert imot skyver vi kostnader foran oss – til fastleger, til sykehus og til kommunene – samtidig som vi svekker pasientenes livskvalitet.
Vi krever:
- En refusjonsordning som faktisk dekker behandlingskostnader – ikke bare gir et tall på papiret.
- Bedre lavterskeltilbud i kommunene, med tettere samarbeid mellom fastleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer.
- En systematisk integrering av kiropraktorer i forebyggende og spesialiserte tjenester – slik at plager fanges opp tidlig, funksjon bevares, og sykehusinnleggelse forebygges.
Vi er nødt til å behandle eldre med den verdigheten de fortjener. Det betyr ikke symbolsk støtte – det betyr faktisk tilgang til hjelp. Fire kroner er ikke helsepolitikk. Det er et tegn på at eldre og kronisk syke har falt ut av regnestykket.
Per Hermann Aune
Pensjonistpartiet
Elisabeth Sørensen
Kiropraktor
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
