Et raskt blikk på programmet, programkomiteens sammensetning og historikken til Arendals-uka, og du skjønner raskt at den ikke er det den gir seg ut for å være: «en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i».

 Arendals-uka er verken «demokratisk» eller «for alle». Den er et ekkokammer og et tiggersted. Den er et ekkokammer for det politiske korrekte Norge hvor de kan møte seg selv og få bekreftet hvor politisk korrekte de er.

 Og den er et tiggersted hvor de kan kappes om å få deres lange kleptomanfingre så dypt ned i statskassa etter subsidier, konsulentoppdrag, fordelaktige reguleringer, lovverk og rammebetingelser som det er mulig å komme.

 Under Arendals-uka kan den politiske eliten, kultureliten, ledere i forvaltning og næringslivsorganisasjonene sammen med pressen og alle PR-rådgiverne og lobbyistene stå på podiet og holde foredrag for hverandre, klappe til hverandres ‘fortreffelige’ innlegg og speile seg i hverandre og i deres egen selvgodhet etter tur.

I tillegg får de en ekstra ferieuke hvor de kan spise og drikke godt, feste og ha det gøy på skattebetalernes regning. De er så godt som alle, på den ene eller andre måten, direkte eller indirekte betalt av staten, dvs. av oss andre.

Vi, som betaler for vin, øl, mat og overnatting er for lengst tilbake i jobb etter ferien. Det er vel knapt nok noen blant oss såkalt ‘vanlige folk’, som gidder å reise til Arendal for å høre på dette selvforherligende og uinteressante tullet!?

Det er ikke under Arendals-uka vår virkelighet beskrives med vedvarende dyrtid, energikrise, innvandringskrise, høyt rentenivå, svak valuta og rekordhøye skatter, selv om det er våre skattepenger som stort sett betaler regninga for Arendals-uka.

Se på programkomiteens sammensetning og du skjønner at programpostene, foredragsholderne og panelene er valgt ut med omhu, ikke for å slippe til alternative stemmer eller diskutere alternative politiske løsninger, men for å bekrefte status quo og gjeldende politikk.

I programkomiteen sitter den tilsynelatende allvitende forvalteren av politisk innsikt og høy moral, Harald Stanghelle i Aftenposten. Han sitter der sammen med Espen Egil Hansen fra Schibsted-konsernet, som eier Aftenposten. Der er også tidligere direktør i Norad og nå leder for Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell (SV). Selvoppnevnt ‘USA-ekspert’ og Trump-kritiker i NRK, Sofie Høgestøl (V), er selvfølgelig også med på lasset.

Den lokale forankringen i programkomiteen er sikret med Tangen-protegé Kirsti Mathisen Hjemdal, som er daglig leder i Cultiva, som er hovedsponsor av Tangen-siloen i Kristiansand.

Hun er etnolog (!) og satt til å suge i et av de lengste sugerørene ned i statskassen i en kommune med et overdådig kulturbudsjett, men med over 8 milliarder i gjeld og en eldreomsorg i krise. Det er et godt eksempel på hvilke politiske prioriteringer og paradokser edderkoppnettverkene i Arendals-uka produserer.

Og er det noen som tror at Harald Stanghelle og Espen Egil Hansen i programkomiteen, hvis levebrød betales av Schibsted-konsernet, legger opp til en kritisk gjennomgang av det journalistiske forfallet i etablerte media, i Aftenposten og resten av en narrativstyrt presse som har kastet all kontekst, kontradiksjon og journalistisk etikk over bord når det gjelder den ikke-vestlige innvandringen, identitetspolitikken og pride-galskapen eller når det gjelder klima- og tilkarringsindustriens fråtsing i ‘grønne’ subsidier?

Den som leter etter noe slikt i programmet for Arendals-uka, leter forgjeves. Det nærmeste en kommer, er Nordiske mediedagers live-podcast: «Heftye møter flinke folk», hvor journalist, reklamearbeider og tidligere programskaper i NRK, Guri Heftye «har innkalt aktuelle medieprofiler til drøfting om fag, folk og forandringer.»

 «Flinke folk.» De kan jammen få sagt det! Er det virkelig noen som tror at bukken som passer havresekken, kommer til å si noe fornuftig om hvordan alternative sosiale mediaplattformer systematisk neglisjeres, forties, stigmatiseres, sensureres og holdes utenfor pressestøtten som NRK, TV2 og norsk presse fortsatt holdes kunstig i live med?

Eller er det noen som tror at SV’eren Bård Vegar Solhjell, tidligere direktør i Norad, men som (heldigvis) ble funnet for lett til jobben som sjef for FNs utviklingsprogram UNDP og i stedet (uheldigvis) ble daglig leder i interesseorganisasjonen Fornybar Norge, er pådriver for å rette søkelyset mot det stadig voksende humanitærpolitiske komplekset i Norge og de 60 milliardene som årlig forsvinner i en bistand som selv Riksrevisjonen har karakterisert som «sterkt kritikkverdig».

Langt mindre sannsynlig etter at han ble leder i Fornybar Norge, er det at han vil rette søkelyset mot de destruktive statlige subsidiene til stadig flere vindmølleparker som raserer norsk natur eller datalagrings- og batterifabrikker som kannibaliserer norsk strøm til spottpris, og som aldri kan bli lønnsomme annet enn for eiere og ledelse, som karrer til seg skattebetalernes penger gjennom subsidier gitt av Solhjells gamle kamerater i regjeringen.

De store vanskelige spørsmålene som reiser tvil og kritikk til den politikken som føres, stilles ikke. Det stilles ikke kritiske spørsmål til den ikke-vestlige innvandringen, den største samfunnsmessige endringsprosessen Norge noensinne har vært utsatt for.

Dette til tross for at innvandringen fører med seg samfunnsmessige omveltninger og utfordringer av enorme dimensjoner sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt. Den er i ferd med å endre Europa og Norge for all fremtid! Men det er det altså ikke lov å snakke om!?

Det stilles ikke spørsmål til hvordan vi har avviklet det norske Forsvaret og samtidig for alle praktiske formål er i krig med vår stormaktnabo i øst. Eller hva slags politikere vi har som så skjødesløst gambler med befolkningen og landets sikkerhet på denne måten.

Det stille ikke spørsmål ved en bistandspolitikk som ikke virker, en energipolitikk som raserer naturen vår eller en klima- og subsidiepolitikk hvor milliardene renner ut av statskassa og rett i lomma på grådige klimaprofitører.

Det stilles ikke spørsmål om årsakene til de store bevegelsene i elektoratet og den voksende folkelige protesten til de etablerte elitene i USA og i Vest-Europa. Det søkes tvert i mot feid under det politisk korrekte teppet.

Det nærmeste en kommer alternativ politikk i programmet til Arendals-uka er «kveldens samtale torsdag 14. august «om småpartienes rolle i norsk politikk», med partileder i Ensomhetspartiet (!) og komiker (!) Else Kåss Furuseth, kommentator i Aftenposten Halvor Hegtun og Trump-hater Sofie Høgestøl fra Venstre. Er det mulig?

Ikke et pip om de partiene i Norge som virkelig representerer den voksende alternative folkelige opposisjonen i Vesten; Norgesdemokratene, Konservativt og INP. De tilhører ikke det gode selskap. De alternative stemmene er ikke ønsket.

Arrangørene skjønner ikke at Arendals-uka er på feil side av historien og at de er i ferd med å bli historie selv etter hvert også i Norge slik som i USA, Storbritannia, Italia, Frankrike, Østerrike og Tyskland.

Arendals-uka kunne vært noe mye mer, men er ikke noe annet enn en ekstra betalt ferieuke for en selvoppnevnt elite for å få bekreftet seg selv i deres felles ekkokammer, og et tiggerforum for å få fingra lengst mulig ned i den store statlige subsidiekassa.

Vi skjønner sammenhengene. Det er en ganske enkel og ekkel forestilling. Den kommer før eller senere til å havne på historiens skraphaug.

Anne Cecilie Kristensen
Norges­demokratenes første­kandidat til stortings­valget i Vestfold.

Øystein Steiro Sr
Norges­demokratenes første­kandidat til stortings­valget i Akershus og Vest-Agder.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.