Mange pensjonister sliter i dag for å få endene til å møtes. Det er kanskje ikke så rart når man vet at for eksempel minstepensjonen for enslige ligger 33 000 kroner under fattigdomsgrensen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (2023), gjengitt i «Vi over 60», forteller oss at det er over 130.000 aleneboende minstepensjonister i Norge. At fattigdommen er reell vises blant annet ved at antall sosialhjelpsmottakere har økt de siste 2 årene blant eldre, enslige kvinner.
Regjeringens løsning nå er å gi dem 500 kroner ekstra i måneden. Det er vel få som tror at 15 kroner ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell? I verste fall kan pensjonsøkningen medføre at mottakere av bostøtte mister strømstøtten på 1500 kroner i måneden. Totalsituasjonen er urettferdig, usosial og gir urimelige utslag som er viet null interesse i valgkampen. Dagens pensjonssystem må renoveres og gjøres forståelig og rettferdig.
Men uansett hvordan systemet er bygd opp, er det vanskelig å forstå hvorfor vi som samfunn, uten å protestere, tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Det store flertallet av de aleneboende minstepensjonistene er over 80 år, og de aller fleste er enslige kvinner. Er det virkelig ingen som kjenner at det berører oss? Skal de komme seg ut av fattigdommen, trenger de hjelp fra fellesskapet og et politisk parti som lover å fokusere på disse urettferdighetene og ikke miste konsentrasjon som følge av hensyntaken til andre velgergrupper.
Pensjonistpartiet krever og vil kjempe for:
- Økt pensjon for (enslige) minstepensjonister
- Uføre må ha anstendig inntekt
- Etterlattepensjon må gjeninnføres
- Revisjon og renovering av dagens pensjonssystem.
Per Hermann Aune
1.kandidat til stortingsvalget for Pensjonistpartiet Vestfold
Emil Sandåg
fylkesleder Pensjonistpartiet Vestfold
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
