Kommunedirektøren i Larvik mener at både dispensasjonsforslaget og uttalelsen fra Statsforvalterens miljøavdeling bygger på en feilaktig rettsanvendelse.

Vurderinger og konsekvenser:

Kommunedirektøren viser innledningsvis til dispensasjonsvurderingen i vedtak om avslag i sak 483/25, til notat datert 22.08.25 og til saksframlegget i klagebehandlingen i sak PLA 106/25.

Kommunedirektøren vurderer at vedtak om avslag må opprettholdes.

Planutvalget har i sak 106/25 foreslått å innvilge dispensasjonssøknaden. Statsforvalterens miljøavdeling uttaler at de ikke har merknader til at det innvilges dispensasjon, og begrunner dette med at konsekvensene ved retting vil ha stor negativ innvirkning på de nasjonale interessene i 100- metersbeltet.

Kommunedirektøren mener at både dispensasjonsforslaget og uttalelsen fra Statsforvalteren bygger på en feilaktig rettsanvendelse.

Kommunedirektøren viser først til Kommunal- og distriktsdepartementets uttalelse av 18.03.2024 (ref. 23/3405): «Tolkningsuttalelse om relevante fordeler ved dispensasjon, særlig for allerede utførte tiltak». Her henviser departementet blant annet til dommen fra 2023 som gjelder denne fritidsboligen (lagmannsrettsdommen LA-2022-95573). I uttalelsen presiserer departementet den grunnleggende rettsregelen om at en søknad om etterhåndsgodkjenning av et ulovlig oppført tiltak skal behandles som om tiltaket ikke er gjennomført – i dette tilfellet altså som om hytten ikke er oppført. Denne rettsregelen har blitt lagt til grunn i både retts-, sivilombuds- og forvaltningspraksis, samt i juridisk teori. Det framkommer at hensyn som miljø- og ressursbesparelser ved å unngå retting, ikke er relevante momenter av noen vekt i interesseavveiningen ved dispensasjon. Departementet skriver at en slik praksis er nødvendig for å opprettholde tilliten til regelverket og for å ivareta allmennpreventive hensyn.

Statsforvalterens uttalelse datert 30.10.2025, som bare legger vekt på konsekvensene ved retting av ulovlighetene, er i strid med det nevnte juridiske prinsippet. Statsforvalteren har heller ikke presisert hvilke konsekvenser ved retting som er relevante for de nasjonale interessene, eller hvilken vekt disse konsekvensene tillegges i forhold til omsøkt dispensasjon for oppføring av hytte med økt kotehøyde, høyere fasadevegger og BYA på 156 m2. De allmennpreventive hensyn ved ulovlig bygging er heller ikke nevnt.

Uttalelsen av 30.10.2025 skaper også en uklar forståelse av Statsforvalterens miljøavdelings holdning til kommunens generelle oppfølging av ulovligheter i strandsonen med etterfølgende dispensasjonsvurderinger, særlig ved større ulovlige byggetiltak med omfattende behov for retting.

Søknaden og tillatelsen fra 2005 er avsluttet med ferdigattest, og det kan derfor ikke gis endringstillatelse i denne saken (jf. blant annet ot.prp. nr. 45 (2007-2008) pkt. 7.2.7 side 86) . Ettersom fritidsboligen er oppført med avvik i både bygningshøyde, fasadehøyde og koteplassering, kan ingen deler av bygget anses oppført i samsvar med tillatelsen fra 2005. Ettersom etterhåndssøknaden skal vurderes som om hytten ikke allerede er oppført, må søknaden i realiteten behandles som oppføring av ny hytte.

Når hytta skal vurderes etter prinsippet om at den ikke er oppført, fremstår det som uklart hvordan omsøkt dispensasjon for en ny hytte med BYA på 156 m2, med økt høyde på 85 cm og høyere fasadevegg kan forsvares sammenlignet med lavere hytte etter godkjenningen fra 2005. Denne problemstillingen er verken omtalt i forslag til dispensasjon i PLA 106/25 eller av Statsforvalterens miljøavdeling. Det kan også bemerkes at det i 2005 ikke ble godkjent støttemur mot grense. Mulig støttemur kan derfor ikke medtas i vurderingen av omsøkt dispensasjon. Videre påpekes det at godkjent kote på topp gulv i første etasje ligger høyere enn minimum kotehøyde etter kommuneplanenes arealdel § 3-3 pkt. 4 mht. til sikkerhet mot flom m.m.

Kommunedirektøren viser videre til at vedtak om pålegg om retting er under behandling hos juridisk avdeling hos Statsforvalteren som følge av klage, og at konsekvensene av pålegget, inkludert eventuelle vilkår for å minimere skader i strandsonen, må vurderes i påleggssaken. Dersom strandsonevern skal tillegges vekt i forholdsmessighetsvurderingen etter pbl. § 32-10, kreves en konkret vurdering og vekting av de aktuelle relevante hensynene, men de samme hensyn gjelder ikke ved dispensasjon etter pbl. § 19-2. I vurderingen etter § 32-10 kan også grad av skyld være relevant og hva som oppnås med ulovligheten – her bl.a. etablering av ny etasje slik beskrevet i vedtak om pålegg. I den forbindelse påpekes det at kommunen ikke kan velge en annen reaksjon enn retting i pbl. kap. 32 (Ulovlighetsoppfølging) siden alternativ reaksjon med overtredelsesgebyr ikke er mulig bl.a. som følge av ulovlighetens alder.

Avslutningsvis påpeker kommunedirektøren at dersom dispensasjonssøknaden skal innvilges slik planutvalget har foreslått i PLA 106/25, så må dispensasjonsvedtaket gjelde oppføring av ny fritidsbolig med et bebygd areal på ca. 156 m2 BYA, 117 kvm BRA og for øvrig i samsvar med tegninger datert desember 2004, men med høyde, terreng og koteplassering som omsøkt i dispensasjonssøknad datert 03.03.2025. Det er ikke tilstrekkelig å gi dispensasjon kun for endring av høyde og terrengplassering, ettersom tiltaket i realiteten innebærer oppføring av ny hytte.

Nå er det vel på tide at denne saken blir avsluttet etter at Arne Nicander solgte hytta på Lamøya til IT-gründeren John Markus Lervik for 15,5 millioner kroner i 2018. Les hele saksbehandlingen fra 2018 her.