I anledning forfatterens død har det kommet en del forslag om hvordan Larvik kommune best kan forvalte arven etter ham. Gewelts forslag innebærer at kommunen kan få inn penger på dette. Han skriver blant annet følgende i en epost til Bøkebloggen:
«Jeg selger nå leiligheten i andre etasje hvor Ingvar Ambjørnsen vokste opp. Den er nå pusset opp men kjøkkenbenken er fra tiden Ingvar bodde der. Siden Ingvar Ambjørnsen er Larvik sin nest mest kjente borger (etter Thor Heyerdal) burde kanskje Larvik kommune kjøpt leiligheten for så å leie den ut rimelig på åremål til unge forfattere/kunstnere….?» Han skriver også at barndomshjemmet til Ingvar er av stor kulturhistorisk verdi og at salget er av stor almen interesse. Leiligheten blir lagt ut til salgs i slutten av denne uken.
Prinsegata 25 Foto:privat
Bøkebloggen sendte spørsmålet over til ordfører Birgitte Gulla Løken og hun svarte raskt opp med denne tilbakemeldingen:
«-Jeg vil berømme initiativet, men det kommer i en krevende tid hvor kommunen gjennom arealeffektiviseringen har foreslått å selge Heyerdahls barndomshjem. Jeg vil likevel undersøke muligheten.»
Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting i Stavanger i 2007. Foto: Jarle Vines
Bøkebloggens skribent Morten Bakkeli har sett nærmere på bygningens historie. Hant fant ut at den har hatt en sterk tilknytning til byens speiderhistorie.
Prinsegata 25 er en murbygning i Larvik kommune i bydelen Hovedbyen. Det forrige huset på adressen ble rammet av en brann.
Skjøte fra Larvik kommune til handelsborger Anton Bredvei 11. november 1909. Etter hans død i 1919 ble eiendommen ført over på barna Hans Olaf Bredvei, Boye Bredvei og Anne Katrine Bredvei. I 1940 solgte Hans Olaf og Boye sine andeler i eiendommen til Anne Kathrine, som solgte den til Ambjørn Ambjørnsen i 1959. Han solgte den til jazzmusikeren og –komponisten Terje Gewelt i 1995. Han hadde leiligheten i tredje etasje som komponistbolig og solgte den i oktober 2025.
Bygningen var såldedes forfatterne Roald og Ingvar Ambjørnsens barndomshjem.
Speiderlederne Anne Kathrine Bredvei og Josefine Barman bodde i bygningen. De to lederne bygde ei speiderhytte inne i bakgården.
Bredvei og Margrethe Parm laget en vårkveld i 1919 det første utkastet til en speiderlov for jenter. Bredvei var medlem av landsstyret til Norges KFUK-speidere fra 1926 til 1946 og ble i 1945 viselandssjef.
Barman var landssjef for Norges KFUK-speidere fra årsskiftet 1926/27 og fram til 1948.
I en annonse i Østlands-Postens utgave av 18. april 1928 framkom det at Speiderstua holdt til i bygningen. Det ble blant annet ble holdt bibeltimer for de yngres avdeling av K.F.U.K. og nye speiderjenter ble innskrevet.
- P.J. Øvre Vold, kolonial- og delikatesseforretning.
- M. Olsen (Tomine M. Olsen), tobakks- og fruktforretning
- Margit Seehusen-Olsen (massasje – sykegymnastikk – høyfjellssol – fotpleie) flyttet virksomheten dit fra Prinsegata 8 i desember 1936.
- Gunnar Bjørnerud åpnet 18. mars 1946 gullsmedforretning i Prinsegata 25 i Larvik. Den flyttet 17. november 1952 til nr. 19 i samme gate («Centrumgården»)
- H.A. Følstad & Co., leketøy og kortevarer
- Sigurd Thygesen åpnet 3. mars 1961 en forretning under navn Pianostua. Den endret navn til Musikk-Stua i 1962.
- Tannlege Per Stadheim (fra 1960-årene og fram til 1995).
- Marianne Berg Hvaal åpnet i 1999 ei neglstue
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
