På bildet ser dere et ungt og forelsket par i Norge i 1930-årene. Det har trolig blitt tatt under en utflukt i skogen. De er kledd i datidens fritidsantrekk. Han er mørk og stilig, hun er blond og fager. Men paret fikk ikke oppleve lykke. Elias var jøde, og Sofie var norsk. Faren ville ikke at barna hans skulle gifte seg med ikke-jøder. Nazistene, drevet av sin menneskeforaktende ideologi, satte en definitiv stopper for at Elias og Sofie fikk hverandre. Det er en sterk historie som Bøkebloggen presenterer for sine lesere første fredag i det nye året.
Elias og forloveden Sofie. Foto: Utlånt av Larvik Museum. Takk til Ane Ringheim.
Elias Sachnowitz (født 1. oktober 1911 i Larvik, død 22. februar 1943 i Auschwitz) var en norsk-jødisk kjøpmann, Holocaust-offer og bridgespiller. Han representerte Larvik Bridgeklubb.
Han var sønn av Israel Leib Sachnowitz (født 1880 i Russland) og Sara Sachnowitz (Pikenavn Lahn) (født 1885 i Riga, nåværende Latvia, død 1938). Elias var nummer to i en søskenflokk på åtte: Han hadde en eldre bror, tre yngre brødre og fire yngre søstre. Ifølge folketellingen 1920 bodde familien Sachnowitz – med foreldre og da fem barn – i Dr Holms vei 4 A/B på Nanset. Elias Sachnowitz’ barndomshjem ble Sveins gate 15 i Larvik. Israel Leib Sachnowitz hadde i januar 1911 overtatt damekonfeksjonsforretningen, John Aas Eftf. (Gudmund Aas), i Torget 4 under navnet Larviks Ekviperings- og Manufaktur-Magasin. I 1925 endret det navn til Dressmagasinet, A/S.
Elias og Martin Sachnowitz ble på generalforsamlingen til Larvik Roklubb, som ble holdt på Pensjon Farris 3. september 1934, valgt til medlemmer av styret.
Elias var elev ved Larvik kommunale handelsskole, der han tok avgangseksamen i 1935.
Partiutsalget A/S i Prinsegata 8 ble i 1935 overdratt til Elias Sachnowitz og fikk navnet E. Sachnowitz. Forretningen skiftet i 1939 navn til «Ekko». E. Sachnowitz. Sachnowitz kjøpte i 1937 H. von Quilfeldts manufaktur- og konfeksjonsforretning i Kammegata 1 i Tønsberg. Den het også «Ekko».
Forretningen «E. Sachnowitz» (Prinsegata 8). Foto: Jacob Emanuel Ludwigsen / Larvik Musuem
Elias var – etter det en muntlig kilde kunne fortelle – fra 1938 forlovet med Sofie Kristensen (1912–1988), som bodde i Prinsegata 31 og drev firmaet Gummi-Service sammen med sin eldre bror Hans Petter Kristensen. Israel Sachnowitz skal ha nektet dem å gifte seg, ettersom hun ikke var jødisk. De var begge medlemmer av Larviks dramatiske forening. På generalforsamlingen 25. september 1934 ble Elias valgt til kasserer og Sofie ble valgt til sekretær. Finalen i dansekonkurransen mellom Sandefjord og Larvik fant sted på Granholmen 9. mai 1936. Larvik vant med 137 poeng mot Sandefjords 127. I den individuelle konkurransen ble paret Sofie Kristensen og Elias Sachnowitz best.
Elias ble – sammen med de mannlige familiemedlemmene – arrestert på gården Gjein i Stokke under jødeforfølgelsene 26. oktober 1942. Han satt på Berg interneringsleir inntil han ble sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau» 26. november samme år. Elias var fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz fra 1. november.
Nesten fire måneder etter at Elias var blitt arrestert, mottok Sofie en postkort fra ham, skrevet med blokkbokstaver på tysk. Elias skrev: «Kjæreste. Jeg skriver i dag min nye adresse og håper på raskt svar fra deg. Jeg tenker ofte på deg og håper jeg snart er sammen med deg igjen.» Adressen som Elias hadde oppgitt var Arbeitslager Monowitz, en del av det store leirkomplekset i Auschwitz-Birkenau. Han avsluttet det korte brevet med: «Ich selbst bin gesund, und küsse dich bestens. Dein Elias.» På brevet har Sofie skrevet «Mottatt 16/2 1943». Det var seks dager før Elias døde, trolig i gasskammeret, bare 32 år gammel. Hans Petter hadde dødd i fangeleiren Sachsenhausen 30. august 1942.
Sofie giftet seg 9. juni 1956 med montør Percival Semb (1904–1985) fra Oslo.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
