Kortere ventetider, en bedre arbeidshverdag og en friskere befolkning.

Ingen skal bli kasteballer mellom behandlingssteder

Folk skal ikke merke om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp. Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonskartet. Derfor skal vi gjennomføre en helsereform med nye modeller for finansiering, styring og organisering av tjenestene.

Kortere ventetid for behandling

Alle som ønsker det skal ha fastlege og det skal gå raskt og enkelt å få time hos fastlegen enten fysisk eller digitalt. Ventetiden for påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har gått markant ned det siste året, og akutte tilfeller blir behandlet raskt, men for en god del av de plagene som ikke må behandles akutt er det fortsatt for mange som venter for lenge på behandling. Før sommeren skal regjeringen sette nye mål for ventetid fra henvisning til behandling, og ventetiden skal markant ned.

Folk skal få velge mer selv

Fritt sykehusvalg skal styrkes og moderniseres slik at løsningen er mer tilpasset folks liv. Folk får reell valgfrihet gjennom flere valgmuligheter, god informasjon om hvor du kan få raskest helsehjelp og mulighet til digitalt å bytte oppsatt time dersom den ikke passer. I tillegg skal tilbudet styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mer bruk av private avtalespesialister. Ideelle og private aktører som har avtale med det offentlige skal være en integrert del av vår felles helsetjeneste.

Mer tid med fagfolk

Fagfolk i helse- og omsorgstjenestene skal få bruke mer av tiden sin på pasienter, ikke unødvendig rapportering, byråkrati og utdaterte tekniske løsninger. Vi jobber for en helsepersonellplan som skal sikre nok helsepersonell de neste 15 årene, og at vår felles helsetjeneste er det foretrukne arbeidstedet. Derfor må vi sikre god ansvars- og oppgavedeling, redusere leder- og kontrollspennet og den faglige ledelsen må være god. Når sykehus bygges og oppgraderes må medarbeidernes behov ivaretas, for eksempel gjennom å ha pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom. Og det må være hyggelig å gå på jobb, kunne ta en kaffe med kollegaene i pausen og også ha tid til faglig refleksjon og utvikling. Alle som ønsker det må få faste hele stillinger, sykefraværet må ned og vi må teste ut og innføre mer fleksible arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset de livene folk lever i dagens Norge.

Helsehjelp i egen bolig

Gjennom digitale verktøy, hjelpemidler og oppfølging av helsepersonell kan flere få helsehjelp i egen bolig. Spesielt for eldre og pasienter med kroniske sykdommer blir dette viktig, ettersom vi kan unngå flere unødvendige sykehusinnleggelser.

Tilgjengelig og digital helsetjeneste

Regjeringens mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Dette må også gjelde helse- og omsorgstjenestene våre, slik at vi kan forenkle og forbedre hverdagen for pasienter og fagfolk. I «Vår helse 2030» får pasienter tilbud videokonsultasjoner og tilgjengelig informasjon om egen helse på nett. Og ikke minst har pårørende flere verktøy til for å følge opp sine nære. Vi vil investere minst 3 milliarder kroner årlig de neste årene i nye KI-løsninger og nytt medisinskteknisk utstyr i sykehusene som bidrar til modernisering av helsetjenestene våre.

En friskere befolkning

I regjeringens plan for Norge lanserer vi et nytt samarbeidsprosjekt mellom helse og arbeid som heter «En friskere befolkning». Dette skal bidra til lavere sykefravær, høyere arbeidsdeltakelse og redusere behovet for og bruken av helsetjenester. Vi vet at det å være i arbeid er bra for helsa. Behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern skal betydelig opp og det skal være lavterskeltilbud i alle landets kommuner.  Vi skal også utvikle og ta i bruk nye og banebrytende behandlingsmetoder, blant annet gjennom å øke antallet pasienter som deltar i kliniske studier og redusere behandlingstiden for vurdering av nye metoder og legemidler.