Bøkebloggen skrev 30 januar 2026 saken «Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ber om at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark følger opp det anonyme varselet på Lamøya hytta i Larvik.» Les saken her. (Du kan lese hele saksbehandling tilbake fra 2019 på denne linken.
Statsforvalteren varslet 20. januar 2026 at det gjennomføres lovlighetskontroll etter eget tiltak, jf. kommuneloven § 27-1 andre ledd. Kontrollen gjelder kommunens vedtak om dispensasjon, og særlig om vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd er oppfylt, samt om kommunens begrunnelse tilfredsstiller lovens krav.
Lovlighetskontroll innebærer at Statsforvalteren vurderer om vedtaket er truffet av riktig organ, om det er blitt til på lovlig måte og om det er innholdsmessig lovlig.
Ber om ny befaring
I sitt tilsvar 10 februar 2026 til Statsforvalteren anmoder Larvik kommune sterkt om at det gjennomføres befaring på stedet sammen med de involverte partene. Kommunen mener en slik gjennomgang av de faktiske forholdene vil være «vesentlig for å bidra til sakens opplysning».
Samtidig peker kommunen på at Statsforvalteren allerede har vært på befaring på eiendommen 21. oktober 2025 – den gang ved miljøavdelingen.
Miljøavdelingen støttet dispensasjonen
I uttalelse datert 30. oktober 2025 opplyste Statsforvalteren at de ikke hadde merknader til at dispensasjon ble gitt for å beholde hyttas plassering i terrenget og opprettholde dagens terreng.
Det fremgår av uttalelsen at Statsforvalteren la vekt på at konsekvensene av å gjennomføre påleggene ville ha «stor negativ innvirkning på de nasjonale interessene i 100-metersbeltet som vi er satt til å ivareta».
Det er dermed samme embete som tidligere har gitt en positiv uttalelse til dispensasjonen, som nå skal føre lovlighetskontroll av kommunens vedtak.
Kontrollerer lovligheten
Lovlighetskontrollen vil særlig rette seg mot om vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt, herunder om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.
Dersom lovlighetskontrollen konkluderer med at vedtaket er ulovlig, innebærer det samtidig at Statsforvalterens tidligere vurdering var feil. Dersom vedtaket opprettholdes, vil kritikerne stille spørsmål ved om kontrollen fremstår reell.
Saken reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom kommunalt skjønn, statlig rådgivning og statlig kontroll – og om hvordan rettssikkerhet og rolleavklaringer ivaretas når samme embete både uttaler seg og senere kontrollerer.
Saken handler derfor ikke lenger bare om én dispensasjon. Den handler om tilliten til kontrollordningen – og om skillet mellom rådgivning og myndighetsutøvelse i norsk forvaltning.
Er det i tråd med god forvaltningsskikk at samme statsforvalterembete først gir faglig støtte til en dispensasjon, og deretter skal føre lovlighetskontroll av det samme vedtaket?
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
