Neste uke skal 41 folkevalgte i Larvik kommunestyre ta en viktig beslutning. De skal  avgjøre fremtiden til barneskolene i Langestrand, Hvarnes, Hedrum og Valby. Samtidig snakker Norge mer enn på mange tiår om krig i Europa, total beredskap og behovet for tilfluktsrom.

Da er det naturlig å stille et enkelt spørsmål: 

Bygger vi beredskap eller bygger vi den ned? 

Myndighetene ber oss tenke egenberedskap. Vi skal lagre vann, mat og nødvendige forsyninger hjemme. Staten snakker samtidig om å styrke den sivile beredskapen. Men beredskap handler ikke bare om hva vi har i boden. Den handler også om lokalsamfunnene våre. 

Når noe skjer trenger folk steder å samles. Ved langvarige strømbrudd, ekstremvær eller andre kriser må informasjon gis, hjelp organiseres og mennesker støtte hverandre. 

I mange bygder er skolen nettopp et slikt sted. Skolebygg ligger midt i lokalsamfunnet. De har lokaler, uteområder og fungerer naturlig som samlingspunkt. I mange kriser brukes nettopp skoler som informasjonssted, mottak eller evakueringssenter. Flere av disse skolebyggene har også tilfluktsrom. Når staten samtidig snakker mer om behovet for slike rom, fremstår det lite klokt om kommunen velger å selge bygg som allerede har denne typen beredskapsfunksjon. 

Derfor er det et paradoks hvis løsningen blir å legge ned nettopp disse byggene. 

På papiret kan større skoler gi økonomiske og administrative gevinster. Men kommunestyret må også spørre hva det koster å svekke lokalsamfunnene. 

En skole er mer enn et undervisningsbygg. Den er en møteplass. Den skaper tilhørighet. Den holder bygder levende. 

Sterke lokalsamfunn er også en del av Norges beredskap. 

Når folk kjenner hverandre og det finnes møteplasser, er det også lettere å mobilisere når noe skjer.

18. mars er det ikke partiene som stemmer der er hvert enkelt av de 41 representantene i kommunestyret. Hver av dem bør derfor stille seg noen enkle spørsmål: 

Hvor skal folk i bygdene samles hvis strømmen blir borte i flere døgn? 

Hvilke bygg skal fungere som møteplasser i en krise? Og hva skjer med beredskapen når vi legger ned de stedene folk naturlig samles? 

Når verden blir mer urolig burde svaret være enkelt. 

Man bygger beredskap. 

Man river den ikke ned. 

Alexander Nussbaum & Kristina Larsen,
representanter av Hvarnes Nærmiljøutvalg, Larvik, Lågendalen)

 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *