Når man sitter i glasshus, bør man være forsiktig med steinene.

I et leserbrev 15. mars går Larvik Høyres kommunestyregruppe, ved Marie Offenberg, hardt ut mot Arbeiderpartiets interne prosesser. Hun beskriver partiets medlemsmøter som en slags «billigdemokrati» og problematiserer at beslutninger kan påvirkes av medlemmer som ikke er folkevalgte.

Kritikken er kraftig – og den reiser også et spørsmål: Sitter ikke Offenberg og Larvik Høyre litt i glasshus?

For det er ikke mange år siden Larvik-politikken ble preget av alvorlige kontroverser knyttet til nettopp Høyre. Ved kommunevalget i 2015 oppsto det sterke reaksjoner etter en hendelse på et valglokale der en Høyre-politiker ble beskyldt for å ha opptrådt på en måte som kunne være i strid med valgloven. Saken førte til at politikeren trakk seg fra alle verv i partiet og ba om fritak fra kommunestyret.

Også noen år tidligere hadde partiet vært gjennom en opphetet intern strid rundt nominasjonsprosessen til ordførerkandidat. Den gangen ble det reist kritikk mot hvordan personer ble mobilisert til nominasjonsmøtet, noe som bidro til en svært konfliktfylt prosess i partiet lokalt.

Begge sakene skapte betydelig uro og satte spørsmålstegn ved interne prosesser i Larvik Høyre. Selv om partiet den gang understreket at dette handlet om enkeltpersoner og ikke partiet som sådan, er det likevel hendelser mange fortsatt husker.

Derfor blir det noe spesielt når Høyre i dag retter en så kategorisk kritikk mot hvordan et annet parti organiserer sitt interne demokrati.

Alle politiske partier har interne strukturer. I noen partier tas beslutninger i medlemsmøter, i andre i kommunestyregrupper eller partistyret. Uansett modell er det velgerne som til syvende og sist avgjør hvem de har tillit til ved valg.

Det betyr ikke at man ikke skal kunne kritisere politiske motstandere. Men historien viser at også Larvik Høyre har hatt sine utfordringer med interne prosesser og politisk håndtering.

Når man kjenner den historien, kan det være grunn til å spørre om ikke tonen i kritikken burde vært litt mer ydmyk.

For i politikken – som ellers i livet – gjelder ofte et gammelt råd: Når man sitter i glasshus, bør man være forsiktig med å kaste stein.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *