05/04-2026 fylte vår kjære og alltid optimistiske kollega Sverre Græsholt 65 år. Hans karriere som flyger i Widerøe var over. En kjær og spesiell kollega hadde hatt sin siste landing.
Jeg møtte Sverre for mange år siden i Bodø. Det er faktisk så mange år siden at flere av våre dagens kollegaer, ikke var født. Ei heller påtenkt. Sverre og jeg var satt opp i simulator sammen første gangen vi møttes.
Jeg husker at vi hadde en prat før vi festet beltene i simmen og ble enige om at uansett hva instruktøren med det fandenivoldske fliret som satt bak oss fant på av utfordringer for oss, så skulle vi beholde roen. «Ingen armer og bein». Stolen skulle skyves bakover og den metaforiske sigaren tennes. Blikket og hodet skulle være i koordinasjon med de omtalte armene og beina. Jeg husker at vi klarte oppgaven, selv om vi ble svette under luggen. Det gjorde inntrykk hvor positiv Sverre var. Siden den gang, har det blitt mange turer på Widerøes rutenett sammen med Sverre . Det ble aldri kjedelig !
Det heter seg at vi alle oftest blir født som originaler, men at vi parkerer som kopier. Sverre er definitivt et strålende eksempel på at enkelte aldri blir en kopi.
At Sverre ble flyger, er egentlig ikke det yrket jeg ville trodd han skulle velge hvis jeg hadde hatt han som kompis fra guttedagene. Hans multitalent innen ulike retninger, ville jeg trodd ledet han til underholdningsbransjen. Kansje både til Broadway eller Hollywood. Eller som forfatter, journalist eller som slottsbaron på et gods i Sandefjord der selveste Onassis har vært på besøk og overnattet. Som reisevert for Klubb 33, fikk han sitt skuespillertalent demonstrert da han spilte Jesus på korset under påskeforestillinger i stekende sydensol.
Det er som formidler at Sverre har satt størst og varige inntrykk. Hans entusiastiske og positive formidlingsevner på ulike språk og dialekter, blandet med en nærmest naivistisk tro på det gode i oss mennesker, er mildt sagt ekstraordinært.
Sverre er en snill mann. Snill med folk, dyr og natur. Det er lett å finne adjektiver for å beskrive denne mannen.
Sverre har omsider kastet ankeret på livets romantiske seilas og funnet seg en flott kone i Guro og to skatter ved døtrene Kathrine og Tilia.
Guros kloke hode og varme hjerte, gjør at Sverre får såpass slakke tømmer og støtte, at han kan forbli den han har vært og er. Guro er odelsjente og sammen bor de på en fin gård i utkanten av Sandefjord .
Sverre forteller at første gangen han fikk audiens og lov til å overnatte på gården til Guro, listet han seg ned på kjøkkenet om morgenen for å fikse frokost til Guro. Mannen er jo en gentleman og da er det naturlig å overraske henne med frokost på sengen. Når han entret soverommet med tøfler på føttene, samt bærende på ett brett med frokost og kaffe, var kvinnen forsvunnet. Sverre tenkte at hun muligens var på badet og la mascara og rouge, som kvinner ofte gjør i enkelte kretser. Men nei, Guro var ikke på badet, ei heller i huset. Da ble Sverre bekymret og satt fra seg frokostbrettet. Byttet tøfler med støvler og gikk ut på tunet. På tunet stod en svær traktor og til sin forskrekkelse, ser Sverre at det stikker ut to kvinneben mellom akslingene på traktoren! Inntrykket var voldsomt. Forundringen likeså, når det viste seg at den fagre kvinnen lå under traktoren og skrudde iført Felleskjøpets arbeidsklær. Hun var jo ei odelsjente må vite. Mye endret seg i hodet og hjertet på Sverre den morgenen og resultat ble altså giftemål og to døtre.
Sverre har også med krum hals gått løs på et enormt krevende prosjekt i Sandefjord. Han totalrestaurerer en av Sandefjords mest ærverdige eiendommer både innvendig og utvendig. Prosjektet krever mer enn de fleste ville maktet på flere områder. Men Sverre mestrer der de fleste ville gitt opp. Selv etter å ha falt ut av et vindu i godsets annen etasje, hektet fast i en lang bjelke full av spiker, reiste han seg opp, Spytta i nevene og fokuserte videre. Selv med en pungtert lunge og knekte bein i kroppen. Mannen er som Fantomet bortsett fra at han ikke bor i en hule, ikke ikler seg tettsittende drakt med teatermaske, samt ei å ha hovedrollen i sin egen tegneserie.
Takk for gode «call outs» gjennom mange år Sverre. Det har vært en fornøyelse. Lykke til videre på reisen.
Hilsen fra Kristian Stensrud
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
