Etter at Bøkebloggen publiserte saken «Fra felt journalist i Østlands-Posten til fast PFU-medlem» fikk vi tilsendt denne saken fra Elin Ørjasæter.
«-Tilliten til PFU står og faller med medlemmene og deres avgjørelser. Derfor er utnevnelsen av Håvard Wannebo trist for PFU, fordi det rokker ved legitimiteten til hele ordningen. Det er imidlertid bare her i Larvik hans metoder er kjent, naturlig nok, og det var vel også derfor utnevnelsen kunne skje.»
«-Jeg flyttet til Larvik i 2023 og tilbake til Oslo to år senere. Jeg tok kontakt med daværende sjefredaktør Erik Haugen i min Larvik-tid, for å ta opp arbeidsmetodene til journalist Håvard Wannebo. Jeg har vært intervjuet flere ganger ukentlig av norske medier i mer enn tyve år og dette var første (og siste) gang jeg har kontaktet en redaktør for å klage på en journalist.»
«-Wannebo bruker lydopptak som en overraskelse langt inn i samtalen, for så å bruke opplysningen om «jeg har deg på bånd» som en direkte trussel. At dette skjer i dekning av fillesaker uten stor betydning eller offentlig interesse gjør metodebruken enda mer aparte. I en konkret sak om min hytte der han ringte meg for tilsvar nektet han å oppgi hvem som hadde kommet med utsagnene (om meg). Han lot meg forstå at det var «alle» i planutvalget, altså ledende politikere i Larvik som skulle avgjøre en sak som gjaldt meg privat. Da saken kom på trykk viste det seg at det bare var en journalistkollega som sto bak utsagnene jeg skulle gi tilsvar til. Hvorfor en journalist-kollega trengte anonymitet ved innhenting av tilsvar, kan bare Wannebo svare på. Min tolkning er at det gav Wannebo en anledning til å plante et dramatisk inntrykk om noe som kunne ødelegge for meg privat, slik at jeg ble hysterisk nok til å gi ham en god overskrift. Håvard Wannebo er til dags dato den eneste journalisten som har gjort meg livredd, fått meg til å bryte sammen i gråt og fått meg til å miste nattesøvnen. Han oppfører seg som en gangster, ikke som en journalist.»
«-I PFU-saken rundt Cato Nordahl gjaldt det Wannebos løftebrudd overfor et intervjuobjekt. Saken jeg skrev om dette ligger her for dem som er interessert.»
«-Jeg tar det som en selvfølge at Bøkebloggen gir Wannebo samtidig tilsvar på dette, og at Bøkebloggen, i motsetning til Wannebo oppgir at det er jeg som har kommet med utsagnene. Dette er det Elin Ørjasæter som har sagt, det er ikke «alle i Larvik» eller «alle i pressen» eller noe annet som kunne fått Wannebo til å bryte sammen i gråt. Jeg er oppriktig interessert å høre om han mener saken «Reagerer sterkt på det Ørjasæter uttalte: – Ikke opplevd lignende i mine 40 år som journalist» eller saken «Beskyldt for trakassering og personforfølgelse: Jeg er en varsler» ble løst gjennom metoder han fortsatt står inne for.»
«-Er det en eneste journalist jeg aldri vil snakke med så er det Håvard Wannebo. For journalister flest er både hyggelige og følger noen grunnregler for god presseskikk. Denne utnevnelsen i PFU av en som bryter reglene som en del av sin arbeidsform, er virkelig trist.»
Bøkebloggen har sendt over saken til Håvard Wannebo før saken blir publisert slik at han kan komme med eventuelt tilsvar.
Håvard Wannebo kom med denne tilbakemeldingen og hele tilsvaret hans kan du lese her:
«-Først vil jeg si at det er leit at Ørjasæter sitter med denne oppfatningen – tre år etter at jeg intervjuet henne. Jeg har sansen for Ørjasæter.»
«-I 2023 skrev jeg 196 nyhetssaker i ØP, og gjennom årene mine i avisa har jeg ofte jobbet med tunge, betente og kontroversielle saker. Saken Ørjasæter viser til, var i utgangspunktet ikke det. Det var en forholdsvis ordinær sak som jeg fikk tildelt på redaksjonens morgenmøte.»
Kort fortalt:
«-Ørjasæter deltok som hytteeier på en åpen, politisk befaring. To planutvalgsmedlemmer og en journalist som overvar befaringen, opplevde at hun forsøkte å hindre journalisten i å gjøre jobben sin. Ørjasæter sto på dette tidspunktet på Senterpartiets valgliste i Larvik, og deltok altså i et offentlig møte som interessent i saken.
«-Jeg ringte Ørjasæter og la fram både planutvalgsmedlemmenes og journalistens oppfatninger i en forholdsvis ukomplisert påstand–imøtegåelse-sak. Ørjasæter svarte godt for seg, og slik jeg oppfattet det, svarte redegjørelsen hennes opp både politikernes og journalistens forståelse, slik at helheten ble bedre balansert.»
«-Ørjasæter hevder nå at det «bare var en journalistkollega» som sto bak utsagnene, og at jeg lot henne forstå at det var «alle» i planutvalget. Det er ikke riktig – og det motbevises av selve saken som sto på trykk. Der uttaler to folkevalgte seg med fullt navn om deres oppfatning av hennes opptreden – Erik Sørensen og Karin S. Frøyd. Ørjasæter fikk uttrykkelig anledning til å imøtegå påstandene i saken før publisering, og benyttet seg altså av dette. Kilden var verken skjult eller «bare en kollega». «
«-At hun i dag, mer enn tre år etter intervjuet, kaller meg «gangster» og hevder at jeg gjorde lydopptak av henne og truet med å publisere dem, er leit. Det er også feil.
«-Ørjasæter viser dessuten til PFU-saken etter Cato Nordahls klage (sak 23-098). Der ble ØP felt, og det tok redaksjonen og jeg på alvor. Fellelsen gjaldt manglende samtidig imøtegåelse – at en omtalt part ikke fikk svare på beskyldninger i samme artikkel – ikke «løftebrudd», slik Ørjasæter beskriver det. Tvert imot slo PFU uttrykkelig fast at varsleren måtte tåle å bli navngitt.»
«-Jeg tar gjerne en kopp kaffe med Ørjasæter en dag, og håper samtalen vår da kan rette opp i gangster-inntrykket.»
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet tegningen til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
