Det finnes saker som får folk til å riste på hodet. Historien om en huseier i Fredrikstad er en av dem.
Mannen ønsket å male sitt eget hus. I stedet for å balansere på en stige valgte han det mange vil mene er den tryggeste løsningen: Han satte opp et lite privat stillas på egen eiendom. Saken ble først omtalt i Fredrikstad Blad 6 november 2025. Link til sak her.
Men det var starten på en lang og kostbar prosess.
Kommunen mente stillaset var søknadspliktig. Arbeidet måtte stanses, og huseieren ble sendt inn i byggesaksmaskineriet. Resultatet ble et gebyr på rundt 17.000 kroner bare for å få tillatelse til å ha stillaset stående.
Mens saken ble behandlet, gikk tiden. Da tillatelsen endelig var på plass, var malesesongen i praksis over. Huset ble stående halvferdig gjennom vinteren. Saken ble på nytt omtalt i Fredrikstad Blad 29 juli 2026. Link til sak her.
En ny regning året etter.
Da våren kom, trodde huseieren at han endelig kunne fullføre arbeidet.
I stedet fikk han beskjed om at den gamle tillatelsen ikke lenger var tilstrekkelig. Skulle stillaset opp igjen, måtte han betale et nytt gebyr – denne gangen omkring 13.000 kroner.
Dermed risikerer en vanlig vedlikeholdsjobb å koste rundt 30.000 kroner bare i kommunale gebyrer, før én eneste pensel er dyppet i malingsspannet.
Sikkerhet burde vel belønnes?
Myndighetene oppfordrer stadig folk til å arbeide sikkert og forebygge ulykker.
Likevel kan det se ut som om en huseier som velger et stabilt stillas, blir møtt med langt mer byråkrati enn den som klatrer opp på en stige.
Det er et paradoks mange reagerer på.
Ingen bestrider at kommunene skal håndheve plan- og bygningsloven. Men når gebyrene blir så høye at de overskygger selve vedlikeholdsarbeidet, er det naturlig å spørre om regelverket praktiseres med tilstrekkelig sunn fornuft.
Store forskjeller mellom kommuner.
Saken har også aktualisert spørsmålet om hvorfor gebyrnivået varierer så mye fra kommune til kommune.
Innbyggere kan oppleve helt ulike kostnader for tilnærmet like tiltak, avhengig av hvor de bor. Det gjør det vanskelig å forstå hvorfor et midlertidig privat stillas noen steder utløser betydelige gebyrer, mens tilsvarende tiltak håndteres langt enklere andre steder.
Et system som trenger en gjennomgang?
Historien fra Fredrikstad handler om mer enn én huseier.
Den reiser et større spørsmål om hvordan plan- og bygningsregelverket praktiseres når vanlige mennesker skal vedlikeholde sine egne boliger. Les hva Huseiernes administrerende direktør Morten Andreas Meyer mener om gebyrene her.
De fleste har forståelse for at kommunen må føre kontroll med større byggeprosjekter. Men når en mann som ønsker å male huset sitt ender opp med gebyrer på rundt 30.000 kroner, er det kanskje på tide å spørre om regelverket har beveget seg et godt stykke bort fra det folk flest oppfatter som rimelig.
Noen ganger er det ikke lovene som skaper frustrasjon – men måten de blir praktisert på.
Er dette nødvendig sikkerhetsforvaltning – eller et eksempel på at gebyrsystemet har gått for langt?
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet tegningen til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
