Bøkebloggens ansvarlige redaktør, Arne Sandnes, har invitert Morten Bakkeli til det siste intervjuet ved bryggekanten. Himmelen er blå og skyfri. Solen varmer uten å bli trykkende. Vi ser folk i småbåter som legger ut fra havnen.
– Når jeg ber deg om å trekke fram det sommerminnet fra barndommen – som helt spontant og impulsivt – som først dukker opp i bevisstheten, hva blir det? Hvor gammel var du da, og hvorfor akkurat det barndomsminnet?
Det var en varm sommerdag i 1967 eller 1968. Jeg var fem eller seks år gammel. Jeg var sammen med nabojenta på Rekkevik, Hilde Kristin, og hennes venninner. Én av venninnene het Reppesgård til etternavn. I hagen hennes hadde man plassert ut en spreder, og barna ville kjøle seg ned under vannspruten. Reppesgård hadde en hund som gjødde. Jeg var redd for at den ville bite meg, så jeg våget ikke å gå. Etterpå angret jeg veldig på det. Hvorfor akkurat det barndomsminnet, vet jeg ikke.
– Har båtliv vært en viktig del av dine somre?
Min mors tremenning, Ragnar, tok med seg to av sine døtre, min mor og meg i sin båt med påhengsmotor til Malmøya. Jeg likte det, og jeg hadde ønsket at familien hadde anskaffet seg en båt.
– Hvilken person, mann eller kvinne, norsk eller utenlandsk, levende eller avdød, ville du ha invitert på en sommermiddag? Hvorfor akkurat ham eller henne?
Andrej Sakharov.
Jeg ville invitert den russiske fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Jeg ville spurt om hvorfor han – som vokste opp under de totalitære diktatorene Lenin og Stalin – ble så fylt opp av respekt for demokrati og menneskerettigheter. Jeg ville også spurt Sakharov om hva han mente om Putins krigføring i Ukraina.
– Hva ville du ha servert som middag, drikke og dessert?
Som middag ville jeg servert Petter Vatnes røde fiskesuppe. Den er fyldig, mektig og mettende. Suppa inneholder mange spennende ingredienser fra sjøen. Som dessert ville jeg servert rømmekolle. Det er en blanding av melk og rømme. Da jeg var liten, satte tante Marry ei skål med rømmekolle i det åpne kjøkkenvinduet før vi skulle sove. Om morgenen var den blitt stiv. Mary serverte rømmekollen med knust kavring og sukker. Hvis Sakharov ikke hadde likt det, ville jeg servert ham norske jordbær med piska krem. Som drikke: Belgisk øl. Leffe.
– Er du dyktig på kjøkkenet?
Jeg liker å lage mat og improviserer oppskriftene.
– Hvis du leser bøker når det er varmt i været, hva er din sommerlektyre?
Jeg leser ikke bøker. I sommer har jeg sett mye på avsnitt i eldre britiske krimserier samt eldre amerikanske og britiske filmer. Jeg moret meg svært over den britiske filmen Paradiset i det blå (The Admirable Crichton) med Kenneth More i tittelrollen fra 1957. Manuset er basert på J.M. Barries skuespill fra 1902. Det var Barrie som skrev om Peter Pan. Filmen satiriserer over klasseskillene: En overklassefamilie og tjenerne blir skibbrudne og får reddet seg i land på en øde øy. Overklassefolkene er helt hjelpeløse, og det ender med at rollene blir byttet om: Crichton blir hersker, og overklassefolkene blir tjenere. Dette er en historie som appellerer til meg.
– Hva er din sommerslager?
Mor anskaffet en rød Kurér-reiseradio for mange år siden. Rakel «Hetty» Hansen, som drev en fruktbutikk på hjørnet mellom Reipbanegata og Dronningens gate, fortalte at vi burde lytte på Sveriges Radio P3, for der spilte man mye fin musikk. Vi søkte og søkte, men hørte bare susing. Så fant vi P3. Det var en helt ny lytteropplevelse. Vi satte radioen på et bord i hagen. Vi lyttet på programmer som Svensktoppen, Kanske på Svensktoppen?, Melodikrysset og Melodiradio. Jeg husker flere av låtene som ble spilt, men den absolutte sommerslageren i 1970 var «In the Summertime» med Mungo Jerry.
– Har du et spesielt sted, det som svenskene kaller for smultronställe, hvor du samler krefter? Av hensyn til privatlivets fred, behøver du ikke å komme med en stedsangivelse. Er det ei hytte?
Ja, det er terrassen utenfor leiligheten min. Iblant setter jeg meg på en stol etter midnatt og drikker en kopp varm kakao med krem. Jeg spiller James Hunters sang «Never», som gir meg en herlig nostalgisk følelse. Jeg drømmer meg tilbake.
– Hvis du treffer en turist, hvilket sted i Larvik ville du anbefale ham eller henne å dra til?
Tollerodden (min barndoms paradis) og Bøkeskogen.
– Er sommeren din favorittårstid?
Nei, det er våren. Da er det verken for varmt eller for kaldt i været. Det er artig å se alt som spirer og gror.
Vi takker for intervjuet og ønsker deg en fortsatt god sommer.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
