Et hjelpemiddel kan være forskjellen på å klare seg selv og å bli avhengig av andre. Likevel er det mange som ikke vet hva de kan få hjelp til, hvem de skal kontakte eller hvordan de går frem. Nå ønsker ergoterapeut Trude Wabakken å gjøre innbyggerne bedre kjent med mulighetene.
Hva gjør du dersom du eller en av dine nærmeste plutselig får problemer med å klare hverdagen hjemme?
Kanskje det har blitt vanskelig å komme seg inn og ut av dusjen. Kanskje toalettet er blitt for lavt, det er fare for fall i trappen, eller det har blitt vanskelig å bevege seg rundt i boligen.
Mange tenker kanskje at løsningen er å kjøpe utstyret selv.
Men det kan være at det finnes hjelpemidler man kan få gjennom det offentlige.
Problemet er bare at mange ikke vet det.
Det er nettopp dette ergoterapeut Trude Wabakken mener det er behov for å gjøre noe med.
Hvem vet egentlig hvor man skal begynne?
Etter mer enn 20 år som kommunal ergoterapeut startet Wabakken virksomheten Ergohjelp. Gjennom det siste halvannet året har hun møtt mange Larvik-innbyggere som trenger hjelp til å finne ut hvilke muligheter som finnes.
Hun opplever at kunnskapen om hjelpemidler er overraskende liten.
Noen kjenner ikke til kommunens hjelpemiddellager, hvor man kan hente ut enkelte enkle hjelpemidler gratis.
Andre vet ikke hva som kan søkes gjennom NAV Hjelpemiddelsentral.
Noen tror at de ikke har rett på hjelpemidler fordi de ikke allerede mottar kommunale tjenester.
Og enkelte gir opp når de får vite at ventetiden på kommunal ergoterapeut kan være lang.
Det siste er særlig interessant.
For hva gjør man når behovet er her og nå – mens hjelpen kanskje ligger måneder frem i tid?
«Ventetiden er rundt syv måneder.»
Wabakken opplyser at ventetiden for å få kommunal ergoterapeut hjem til seg i dag er rundt syv måneder.
For en person som nettopp har kommet hjem etter et sykehusopphold, for en eldre som plutselig har fått dårligere funksjon eller for en familie som forsøker å få hverdagen til å fungere, kan syv måneder være svært lenge.
Samtidig finnes det andre muligheter.
Innbyggeren kan i enkelte tilfeller søke hjelpemiddelet selv, leie eller kjøpe utstyr, eller benytte private ergoterapitjenester.
Men ifølge Wabakken er det langt fra alle som får vite om disse alternativene.
Wabakken stiller derfor et prinsipielt spørsmål:
Bør informasjon om hvilke muligheter innbyggerne har, være avhengig av hvor mye man selv spør, maser eller uttrykker fortvilelse?
Hun mener informasjonen bør være lettere tilgjengelig for alle.
Det handler ikke nødvendigvis om at kommunen skal gjøre mer selv.
Det kan også handle om å gjøre innbyggerne bedre i stand til å finne frem til de løsningene som allerede finnes.
Hjelpemiddellageret og NAV er ikke det samme.
En annen utfordring er at mange ikke vet hvem som gjør hva.
Kommunens hjelpemiddellager og NAV Hjelpemiddelsentral er to forskjellige ordninger.
Kommunen kan ha enkle hjelpemidler tilgjengelig for utlån, mens mer varige og individuelt tilpassede hjelpemidler i mange tilfeller kan søkes gjennom NAV Hjelpemiddelsentral.
Men prosessen kan oppleves komplisert for den som aldri har vært borti systemet tidligere.
Og da kan manglende kunnskap bli en egen barriere.
Kan et hjelpemiddel forebygge et fall?
Dette handler heller ikke bare om komfort.
Et godt tilpasset hjelpemiddel kan gjøre det mulig for en person å fortsette å dusje selv, komme seg trygt rundt i boligen eller være mer aktiv i hverdagen.
I noen tilfeller kan relativt enkle tiltak bidra til å redusere risikoen for fall.
Et fall kan igjen føre til sykehusinnleggelse, rehabilitering og et langt større behov for kommunale tjenester.
Da kan det være mye å spare – både for den enkelte og for kommunen – på at riktig hjelp kommer på plass tidlig.
«Mange ønsker å klare seg selv.»
Dette er også et viktig poeng i Wabakkens henvendelse til Larviks ordfører.
Hun mener mange innbyggere ønsker å ta større ansvar for egen situasjon.
De ønsker å finne løsninger selv, klare mest mulig på egen hånd og i noen tilfeller betale for tjenester dersom det kan gi raskere hjelp.
Det trenger ikke være et spørsmål om å «kjøpe seg forbi» kommunen.
Det kan like gjerne handle om at innbyggeren ønsker å være selvhjulpen.
Men da må man vite hvilke muligheter som finnes.
Fra rullestoler til sykler og hørselshjelpemidler.
At hjelpemiddelverdenen er større enn mange kanskje tror, blir tydelig når man ser på hva som faktisk finnes.
Det kan blant annet være ulike typer rullestoler, scootere og sykler. Det finnes også hjelpemidler for personer med hørselsutfordringer utover selve høreapparatet.
Og noen ganger kan løsningen være langt enklere.
Et støttehåndtak, en dusjløsning, en annen type stol eller en tilpasning av boligen kan være nok til at en person kan fortsette å mestre hverdagen på egen hånd.
Nå arrangeres hjelpemiddelmesse i Helgeroa.
For å gjøre flere kjent med mulighetene arrangeres det fredag 28. august en liten hjelpemiddelmesse i Helgeroa.
Her skal innbyggerne blant annet kunne se og prøve ulike hjelpemidler, få informasjon om tilrettelegging av bolig og høre mer om hvordan man går frem dersom man trenger hjelp.
Det er i utgangspunktet et initiativ fra Ergohjelp, men problemstillingen går langt utover én virksomhet.
For spørsmålet er egentlig ganske enkelt:
Vet Larviks innbyggere hvilke hjelpemidler de kan ha krav på – før behovet blir så stort at de ikke lenger klarer seg uten hjelp?
Det er kanskje på tide å gjøre svaret litt enklere å finne.
Bøkebloggen har sendt saken til Trude Wabakken, Larvik kommune v/Guro Winsvold og direktør Nav Vestfold og Telemark Anders Anundsen.
Trude Wabakken tok kontakt og hadde ingen kommentarer til saken.
Larvik kommune svarte opp med denne tilbakemeldingen:
«-Hei , har tatt denne videre til Guro Winsvold, men kan ikke love noen tilbakemelding i løpet av arbeidsdagen.»
Direktør Nav Vestfold og Telemark Anders Anundsen kom i dag lørdag med denne tilbakemeldingen:
«-Hei. Jeg kan ikke kommentere dette, da Nav Hjelpemiddelsentral ikke ligger under mitt ansvarsområde. Det er mulig å komme i kontakt med rette vedkommende via tlf 5555 1111.»
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
