Hva er det som skjer når politikere glemmer at makt også krever dømmekraft? Saken rundt tidligere fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap) reiser spørsmål som går langt utover privatlivet.
Det begynte med at Sven Tore Løkslid trakk seg som fylkesordfører i Telemark etter at det ble kjent at han hadde hatt et hemmelig personlig forhold til Arbeiderpartiets gruppeleder Martine Tinderholt Øverland. Løkslid beklaget selv manglende åpenhet og sa at saken hadde reist spørsmål om rolleforståelse og tillit.
Nå kommer en ny og langt mer oppsiktsvekkende del av historien.
Ifølge Varden skal en kvinne ha mottatt nakenbilder fra Løkslid. Opplysningene ble kjent for daværende fylkesvaraordfører Terje Riis-Johansen (Sp), som tok saken videre. Det skal blant annet ha blitt vurdert om situasjonen kunne innebære en sikkerhetsrisiko og mulig fare for utpressing.
Og da handler dette ikke lenger bare om privatlivet til en politiker.
Når privatlivet blir et sikkerhetsspørsmål.
Politikere har selvsagt rett til et privatliv. De skal kunne gjøre feil og ha relasjoner uten at alt automatisk blir en offentlig sak.
Men det finnes en grense.
Når en folkevalgt sitter med betydelig politisk makt, og privat atferd kan gjøre vedkommende sårbar for press eller utpressing, blir spørsmålet også et offentlig anliggende.
Det er nettopp derfor sikkerhetsvurderingen er interessant.
Hvem visste hva – og når?
Hva visste partiledelsen?
Hva visste fylkeskommunens politiske ledelse?
Hvordan ble risikoen vurdert?
Og ble det gjort det som burde gjøres når en sentral politiker kunne være sårbar for utpressing?
Dette er langt viktigere spørsmål enn selve nakenbildet.
Enda en sak om rolleforståelse.
Det som gjør saken ekstra spesiell, er tidspunktet.
Løkslid har allerede måttet gå etter at et hemmelig forhold til en partikollega ble kjent. Aftenposten har samtidig omtalt hvordan de to hadde politiske roller og deltok i behandlingen av saker der deres posisjoner kunne være relevante.
Telemark Arbeiderparti konkluderte med at den nødvendige tilliten til at Løkslid kunne fortsette som fylkesordfører ikke lenger var til stede.
Nå kommer altså opplysningene om nakenbilder og en mulig sikkerhetsrisiko på toppen.
Da er det lov å stille spørsmål:
Er dette bare en rekke private feil – eller sier det også noe om dømmekraften til en person som hadde et av Telemarks viktigste politiske verv?
Politikere må tåle høyere krav.
Det bør ikke være slik at politikere mister retten til privatliv.
Men det bør heller ikke være slik at «privatliv» brukes som skjold hver gang det oppstår spørsmål om tillit, habilitet, sikkerhet eller rolleforståelse.
Vanlige mennesker kan sende et dumt bilde og angre på det.
En fylkesordfører har i tillegg et ansvar for å forstå hvilke konsekvenser egne handlinger kan få.
Det handler om dømmekraft.
Det handler om tillit.
Og det handler om å forstå hvilken posisjon man faktisk har.
Hvorfor reagerer systemet først når saken eksploderer?
Det kanskje mest interessante spørsmålet nå er ikke hva Løkslid gjorde.
Det er hvordan systemet rundt ham reagerte.
Hvis det faktisk ble vurdert som en sikkerhetsrisiko, hvem tok ansvar?
Ble saken dokumentert?
Ble partiledelsen informert?
Ble det satt inn tiltak?
Og var det noen som på et tidligere tidspunkt stilte spørsmål ved om Løkslid var i stand til å ivareta vervet sitt på en måte som skapte nødvendig tillit?
Dette bør ikke avfeies som nysgjerrighet eller sladder.
Det er legitime spørsmål om politisk ledelse og offentlig ansvar.
For når en fylkesordfører havner i en situasjon hvor både hemmelige relasjoner og mulige sikkerhetsrisikoer blir en del av historien, bør vi som velgere kunne forvente mer enn en beklagelse og en ny person i stolen.
Vi bør kunne forvente svar.
For makt krever tillit.
Og tillit krever dømmekraft.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
