Bøkebloggen har fått mange reaksjoner etter at vi delte NRKs sak om trygghetsalarmer. Nå bør Larvik kommune svare på hvordan kommunen skiller mellom et «servicetilbud» og en trygghetsalarm som faktisk er nødvendig for å ivareta liv, helse og trygghet.
Engasjementet i kommentarfeltet på Bøkebloggens Facebook-side viser at dette er noe som opptar mange eldre og pårørende.
Flere forteller at de betaler over 700 kroner hver måned for trygghetsalarm.
En bruker forteller at vedkommende betaler 744 kroner i måneden. En annen skriver at hun er 93 år og betaler over 700 kroner. Flere beskriver alarmen som helt avgjørende for tryggheten ved å bo hjemme.
Men spørsmålet er:
Mange eldre i Larvik betaler flere hundre kroner i måneden for trygghetsalarm.
Men det viktigste spørsmålet er ikke hvor mye man betaler.
Det er hvorfor man betaler.
Larvik kommune skriver:
«Trygghetsalarmer som servicetiltak er underlagt egenbetaling.»
Samtidig skriver kommunen:
«Trygghetsalarmen er gratis når den erstatter andre tjenester som ikke er underlagt egenbetaling.»
Da oppstår et viktig spørsmål:
Når ble trygghetsalarm definert som et «servicetiltak» – og hva bygger Larvik kommune denne betegnelsen på?
Statsforvalteren har presisert at det ikke finnes egne betalingsregler for trygghetsalarm. Kommunen må gjøre en konkret vurdering av hvilket behov alarmen skal dekke hos den enkelte.
Hvis alarmen erstatter tjenester som kommunen ikke kan kreve egenbetaling for, skal det heller ikke kreves betaling for trygghetsalarmen.
Det gjelder blant annet:
- nødvendig tilsyn eller trygghet
- helsetjenester i hjemmet
- personlig stell og egenomsorg
- andre nødvendige helse- og omsorgstjenester som det ikke kan kreves egenbetaling for.
Da skal trygghetsalarmen være gratis.
Det kan være adgang til betaling dersom alarmen gis som et rent frivillig servicetilbud til en person som ikke har et behov som gir rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Det avgjørende er derfor:
Hva har kommunen vurdert at trygghetsalarmen skal dekke for den enkelte?
Hva har kommunen vurdert i din sak?
Hvis du betaler for trygghetsalarm, bør du kunne få et klart svar på:
Hvorfor betaler jeg?
Hva har kommunen vurdert at alarmen skal dekke?
Er alarmen nødvendig helse- og omsorgshjelp, eller et frivillig servicetilbud?
Og fremgår denne vurderingen av vedtaket mitt?
Statsforvalteren har understreket at vurderingen skal være reell og konkret, og at den skal synliggjøres i vedtaket.
Hvis helsetilstanden eller funksjonsevnen senere endrer seg, er det også naturlig å spørre om vurderingen og egenbetalingen skal vurderes på nytt.
Et annet spørsmål: Hva skjer med opplysningene dine?
Her kommer også et viktig personvernspørsmål.
Når en innbygger får trygghetsalarm, må kommunen nødvendigvis ha enkelte opplysninger for å kunne levere tjenesten og håndtere en utløst alarm.
Men dersom trygghetsalarmen samtidig betegnes som et «servicetiltak», er det rimelig å spørre:
Hvilke person- og helseopplysninger registreres om brukeren?
Registreres brukeren i kommunens pasientjournalsystem eller EPJ?
Hvilke ansatte har tilgang til opplysningene?
Er tilgangen begrenset til det som er nødvendig for å levere trygghetsalarmen?
Og ikke minst:
Kan en person som kun benytter trygghetsalarm som servicetiltak få opplysninger registrert eller gjort tilgjengelige i kommunens journalsystem som ikke er nødvendige for denne tjenesten?
Dette betyr ikke at kommunen automatisk har tilgang til hele pasientjournalen fordi man har trygghetsalarm.
Tilgang til helseopplysninger skal være begrenset til det som er nødvendig for tjenesten og det arbeidet den enkelte ansatte utfører.
Men nettopp derfor bør kommunen være tydelig på hva som registreres, hvor det registreres og hvem som kan få tilgang.
Brukeren bør også kunne få vite hvem som har gjort oppslag i journalopplysninger.
Derfor bør Larvik kommune svare
- Når ble trygghetsalarm i Larvik definert som et «servicetiltak»?
- Hvilket lov- eller forskriftsgrunnlag bygger kommunen denne betegnelsen på?
- Gjør kommunen en individuell vurdering av om trygghetsalarmen er nødvendig helse- og omsorgshjelp før egenbetaling kreves?
- Fremgår denne vurderingen av vedtaket til den enkelte bruker?
- Har kommunen gjennomgått praksisen etter Statsforvalterens veiledningsbrev av 11. mars 2025?
- Hvordan kan en bruker få vurdert egenbetalingen på nytt dersom behovet endrer seg?
- Hvilke person- og helseopplysninger registreres når en innbygger får trygghetsalarm som «servicetiltak»?
- Registreres brukeren i kommunens EPJ/pasientjournalsystem, og hvem har tilgang til opplysningene?
- Hvordan sikrer kommunen at ansatte ikke får tilgang til helseopplysninger som ikke er nødvendige for å levere trygghetsalarmtjenesten?
- Hvordan kan brukeren få innsyn i hvem som har hatt tilgang til egne journalopplysninger?
Det handler om mer enn prisen på alarmen
Dette handler ikke først og fremst om 297, 449, 744 eller 821 kroner i måneden.
Det handler om hvilken tjeneste innbyggeren faktisk har fått, hvorfor det kreves betaling, og hvordan personopplysningene behandles.
Hvis trygghetsalarmen er et frivillig servicetilbud, kan kommunen kreve betaling etter gjeldende regler.
Hvis alarmen derimot er nødvendig helse- og omsorgshjelp, eller erstatter tjenester som kommunen ikke kan kreve egenbetaling for:
Da skal trygghetsalarmen være gratis.
Og hvis kommunen samtidig behandler helseopplysninger om brukeren, bør det være like tydelig:
Hvilke opplysninger registreres, hvorfor registreres de, og hvem får tilgang?
Derfor bør alle som bruker trygghetsalarm kunne få et enkelt svar:
Hvorfor betaler jeg for trygghetsalarmen, hva har kommunen konkret vurdert at den skal dekke, og hvilke opplysninger om meg registreres og er tilgjengelige for kommunen?
Det bør ikke være nødvendig å være jurist eller personvernekspert for å få svar på dette.
Trygghet handler også om å kjenne sine rettigheter.
På bakgrunn av engasjementet og Statsforvalterens presisering mener Bøkebloggen det er naturlig å stille Larvik kommune noen konkrete spørsmål.
Bøkebloggen ønsker å publisere kommunens svar i en oppfølgende sak.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
