Før i tiden lå kolonialbutikkene på Torstrand tett i tett. De hadde alle en trofast kundekrets som gjorde det mulig for dem å holde det gående fram til 1970-årene. Hver familie hadde sin egen kolonialbutikk. Min familie hadde «Koopra’n». Jeg vet ikke hvorfor. Mine familiemedlemmer så på seg selv som en del av arbeiderklassen, og kanskje var det tanken på at kundene kunne være med på å eie butikken og få en del av utbyttet, som appellerte. Jeg vet i hvert fall hvorfor de fortsatte å handle på «Koopra’n». Det var på grunn av bestyreren Gunvor Borgen (1907–1983), som de likte svært godt. Slektsgransker Einar F. Løsnes opplyste meg om at hun var født i Steinkjer, men det tror jeg ikke at de visste. Vi kalte henne for frøken Borgen.
Eksteriør, avdeling 3, Torstrand. Foto: Faksimile fra Larvik samvirkelag 60 år : 1906-1966 (1966). Gjengitt med tillatelse av Malene Ausland, Coop Sørøst SA.
Vi fikk først lagt inn telefon i 1981. Det fantes en rød telefonkiosk i Parken. Noen ganger var den i ustand, om vintrene kunne det være kaldt og ufyselig å stå og ringe. Mor fikk da låne telefonen på kontoret. Hun ringte på noteringsoverføring og la igjen penger etter at samtalen var over.
Da jeg var guttunge i 1960- og 1970-årene, jobbet Malli ved kjøttdisken. I forbindelse med artikkelen hadde jeg en koselig telefonsamtale Liv Berit Klock, som var ansatt i butikken på den tiden. Hun fortalte at Malli het Andersen til etternavn og at hun bodde ved Larvik brannstasjon, hvor hennes ektemann jobbet. Malli ga meg ofte ei wienerpølse, og det syntes jeg var fint. Det var på den tiden ei kald wienerpølse kunne glede en guttepjokk. Andre som jobbet på «Koopra’n» i min barndom, var Jan (en ung mann, som også sto ved kjøttdisken, men som ble syk og sluttet), Rosie, Anne Grethe Hansen, Eileen Ridder-Nielsen, gift Pettersen og Egil, som kjørte brødbilen.
Interiør, avdeling 3, Torstrand. Foto: Faksimile fra Larvik samvirkelag 60 år : 1906-1966 (1966) Gjengitt med tillatelse av Malene Ausland, Coop Sørøst SA.
I slutten av 1970-årene sluttet frøken Borgen og ble etterfulgt av John Bjønnes. Det var ikke helt det samme uten henne, så vi begynte istedet å handle på Torstrand Marked. Etter en del år vendte vi tilbake igjen, og da var Einar Stensheim butikksjef, som bestyrerstillingen var blitt omdøpt til. Han hadde langt hår og brakte en frisk og ungdommelig stil.
Her er historien til butikken: På en ekstraordinær generalforsamling i Larvik Kooperative Handelsforening i 1928 ble det med et knapt flertall vedtatt å opprette en filial på Torstrand. I september ble avdeling 3 startet. Bugges gate 3 ble kjøpt for 18.500 kr. i 1936, og filialen kom da i en egen bygning.
Det ble på årsmøtet 6. mars 1948 vedtatt å endre foreningens navn til Larvik Samvirkelag.
På årsmøtet i 1953 ble det vedtatt å ombygge avdelingen på Torstrand, og Larvik Samvirkelags første selvbetjeningsbutikk ble åpnet 8. juni. Etter dette økte medlemstallet kraftig. Omsetningen steg fra måned til måned, og butikken viste seg å bli altfor liten. På årsmøtet i 1960 ble det besluttet å bygge nye lokaler i tilknytning til den gamle butikken. Disse ble åpnet i november 1960. Den tidligere butikken ble samtidig ombygd til lager, spiserom, garderobe, sanitæranlegg etc.
Butikken gjennomgikk en ombygging i 1977 til en sum på over 600.000 kroner. Den fikk en «make up» både inn- og utvendig. Butikklokalene ble 60 m² større. Man disponerte nå rundt 300 m², hvorav 200 var butikkflate. I og med utvidelsen samt med en ny fryse- og kjøleavdeling kunne avdelingen utvide sitt varetilbud.
I januar 1983 gikk butikken inn i Vestfold Samvirkelag.
I 1984 ble butikken en del av Prix-kjeden og omdøpt til Prix Torstrand.
I 1994 var lokalene igjen blitt for små. Samvirkelaget Vestfold kjøpte et tilliggende bolighus. Utvidelsen ga Prix-butikken en 150 m² større salgsflate.
Butikken hadde for lav omsetning til å kunne drives forsvarlig og ble lagt ned ved påsketider 2011.
Noen bestyrere, senere kalt butikksjefer: Gunvor Borgen, John Bjønnes, Bjørg Arnesen, Einar Stensheim, Hanne Alviniussen og Inger Hansen.
Noen ansatte: Lise Amundsen, Berit Hansen og Åse Ramberg.
Det er litt artig å tenke på at det jeg som liten så på som hverdagsligheter (å være i butikken sammen med min mor) nå har blitt vakre minner.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
