DLA Piper frikjenner kommunedirektøren for kritikkverdige forhold. Men granskingsrapporten bekrefter samtidig at det var reelle problemer i Larvik kommunes byggesaksbehandling. Flere av de mest alvorlige spørsmålene står fortsatt ubesvart.
Da Bøkebloggen skrev om varselet fra ansatte i Larvik kommunes byggesaksavdeling 28. april, var vårt viktigste budskap at saken måtte undersøkes av noen som sto utenfor kommunen. Vi mente det var nødvendig med en uavhengig gransking fordi varselet inneholdt svært alvorlige påstander.
Nå foreligger DLA Pipers granskingsrapport på 39 sider og Bøkebloggen har nå fått innsyn i rapporten.
Kommunal Rapport bruker overskriften «Frikjent for anklager». Les saken(+sak) her.
Men leser man rapporten nøye, er bildet mer nyansert.
Kommunedirektøren er frikjent – men ikke hele saken.
DLA Piper har undersøkt om kommunedirektør Marit Kobro har opptrådt kritikkverdig i forbindelse med forholdene som ble varslet.
Konklusjonen er at det ikke er funnet tilstrekkelige holdepunkter for dette.
Det skal selvfølgelig respekteres.
Men det er viktig å få frem hva rapporten faktisk har undersøkt.
Oppdraget var å undersøke forholdene knyttet til kommunedirektøren.
Det betyr ikke at alle påstandene i varselet er undersøkt og avklart.
Rapporten bekrefter samtidig reelle problemer.
Og her blir rapporten interessant.
DLA Piper skriver at Byggesak over tid har stått i et krevende spenn mellom juridiske vurderinger, politisk press og svak ledelsesstruktur.
Særlig Team 2, som arbeidet med dispensasjonssaker, opplevde at saker ble utfordret og forsinket, og at forventningene fra ledelsen tidvis var uklare.
Rapporten beskriver også konkrete forhold som kan ha gjort arbeidsmiljøet belastende: forventninger om fleksibilitet, tidspress ved endringer av konklusjoner og kritikk av at saksbehandlere var for rigide.
DLA Piper konkluderer derfor med at det over tid var reelle utfordringer knyttet til rolleavklaring, kommunikasjon og forutsigbarhet.
Det er vanskelig å lese dette som at «ingenting skjedde».
Lamøya 71 bør ikke glemmes.
Så har vi Lamøya 71.
Her mente kommunedirektørens representant at tre av fire kriterier for lovlighetskontroll var oppfylt, og skrev at det var vanskelig å forsvare at saken ikke ble sendt til Statsforvalteren.
Kommunedirektøren valgte likevel å ikke sende saken.
DLA Piper mener dette ikke var et brudd på kommunens rutiner, fordi kriteriene innebar at saken skulle vurderes for lovlighetskontroll – ikke nødvendigvis sendes.
Men saken fikk senere en bemerkelsesverdig fortsettelse.
Etter et anonymt tips gjennomførte Statsforvalteren lovlighetskontroll.
25. mars 2026 opphevet Statsforvalteren Planutvalgets vedtak.
Det betyr ikke at kommunedirektøren dermed er skyldig i noe. DLA Piper konkluderer som nevnt motsatt.
Men det betyr at varslernes bekymring rundt lovligheten av et konkret Planutvalgsvedtak ikke var tatt ut av luften.
Og hva med de andre vedtakene?
Dette er etter mitt syn det viktigste spørsmålet kommunen nå må svare på.
DLA Piper omtaler Holth & Winge-rapporten, som undersøkte 25 tidligere Planutvalgsvedtak.
Holth & Winge fant at flertallet av sakene var avgjort på grunnlag av mangelfull eller feil forståelse av plan- og bygningslovens § 19-2. Flere av vedtakene ville, ifølge rapporten, stort sett blitt opphevet som ugyldige dersom de var blitt prøvet av Statsforvalteren eller domstol.
Dette var så alvorlig at kommunestyret i mai 2025 tok en rekke forbedringstiltak til orientering.
Blant annet skulle kommunen vurdere lovlighetskontroll når viktige nasjonale eller regionale interesser ble tilsidesatt, når utenforliggende hensyn var brukt eller når vurderingene etter plan- og bygningsloven var særdeles mangelfulle.
Likevel har vi fortsatt ikke fått et tydelig svar på hvor mange av de omstridte Planutvalgsvedtakene som faktisk var lovlige.
Er det dette som nå feies under teppet?
Bøkebloggen mener ikke at kommunedirektøren skal dømmes i offentligheten når en ekstern granskingsrapport konkluderer med at hun ikke har opptrådt kritikkverdig.
Men vi mener heller ikke at rapporten bør brukes som et punktum.
For rapporten sier selv at Larvik kommune fortsatt har utfordringer med:
rolleforståelse, kommunikasjon, beslutningsprosesser, forutsigbarhet og arbeidsmiljø.
DLA Piper anbefaler blant annet at kommunen avklarer hvem som har ansvaret og hvem som har det siste ordet når en overordnet ønsker å konkludere i strid med saksbehandlerens vurdering.
Det er et ganske alvorlig punkt.
For hvis fagfolk mener at et politisk vedtak kan være ulovlig – hvem skal da sørge for at lovligheten faktisk blir prøvd?
Det bør ikke være et spørsmål som forsvinner fordi kommunedirektøren nå er «frikjent».
Bøkebloggen mener saken må videre.
Det vi etterlyser nå er ikke en ny heksejakt på kommunedirektøren.
Vi etterlyser åpenhet og oppfølging.
Kommunen bør legge frem:
- Hva skal gjøres med DLA Pipers anbefalinger?
- Hvem får ansvaret for oppfølgingen?
- Når skal de nye rutinene være på plass?
- Hvordan skal kommunen sikre at faglige vurderinger ikke settes til side av politiske ønsker?
- Og ikke minst: Skal de omstridte Planutvalgsvedtakene faktisk gjennomgås juridisk?
Hvis ikke, står vi i fare for å få en situasjon der selve varslingssaken blir avsluttet, mens problemene som førte til varslingen blir stående.
Da har vi ikke ryddet opp. Da har vi bare avsluttet saken.
Bøkebloggen sendte saken og spørsmålene over til ordfører Birgitte Gulla Løken før publisering og hun kom med denne tilbakemeldingen:
«-Gode og relevante spørsmål. Det er kommunedirektøren som har ansvar for oppfølging av forbedringspunktene, men dette må vi selvfølgelig også følge opp politisk.
Da har jeg bedt om en melding til adm.utvalget og kommunestyret hvor kommunedirektøren redegjør for hvordan forbedringspunktene i granskningsrapporten skal følges opp.»
Vi sendte også saken over til kontrollutvalgets leder Hallstein Bast, men han har foreløpig ikke svart opp.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
