Hvilke typer tiltak på campingplasser i Larvik kommune krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven?

Her er svarene departementet ga Larvik kommune i 2015.

Campingvogn

I byggesaksforskriften er unntaket for plassering av campingvogn på campingplass, som ble innført i 2003, videreført i § 4-2 første ledd bokstav c), jf. plan- og bygningsloven § 20-3 tredje ledd. Dette unntaket gjelder også for oppsetting av fortelt som enkelt lar seg montere og demontere.

Dersom campingvognen står på campingplass som er godkjent eller regulert for formålet, er den ikke søknadspliktig selv om den skal stå i mer enn 2 år. Her kan kommunene likevel legge inn forskjellige bestemmelser om avstand, tilknytning til vann og avløp mm i plan. Også vinteropplag av campingvogn på egen eiendom er unntatt fra krav om søknad og tillatelse.

Villavogn/mobile hytter.

Foto: finn.no

Villavogn eller mobil hytte er muligens et noe misvisende begrep ettersom de i motsetning til campingvogner ikke er mobile. Campingvogn er en registrerbar tilhenger med en slik dimensjon at det er lovlig å transportere den bak vanlig bil på ordentlig vei, uten at det gjøres særskilte tiltak/innhentes særskilt tillatelse fra veimyndighetene. En villavogn derimot må på grunn av størrelse (fra 35m2 til 75 m2) og hjul/understell transporteres på en semitrailer. Som følge av dette blir villavogner stående på mer permanent basis. Vi mener det således er vanskelig å likestille campingvogn og villavogner.

Som nevnt under punkt 1 ovenfor vil det avgjørende etter plan- og bygningsloven være hvor lenge villavognen skal stå. Blir den stående mer enn 2 år, anses den som et permanent tiltak. Det oppstår da krav om søknad og tillatelse med bruk av ansvarlig foretak, jf. § 20-1 første ledd bokstav a.

”Spikertelt”/”tretelt”

Det finnes ingen spesiell definisjon av begrepet «spikertelt”. Det er heller ingen konsekvent bruk av begrepet. Begrepene ”spikertelt”, ”tretelt” og ”spikerfortelt” blir ofte brukt om hverandre.

Med ”spikertelt”/”tretelt” sikter departementet til tilbygg til/innkledning av campingvogner. Disse kan variere i utforming og størrelse. Felles for disse er at de fremstår som permanente byggverk ettersom det er vanskelig å flytte disse uten enten å rive konstruksjoner eller flytte dem ved hjelp av heiskran samt transporteres med spesialtransport/semitrailer.

Dersom det oppføres byggverk i tilknytning til campingvognen som ikke er laget med tanke på å kunne medflyttes og heller ikke er konstruert slik at det enkelt og raskt kan flyttes, vil byggverket vanskelig kunne anses som et midlertidig tiltak. Oppføring av slike tilbygg vil derfor som hovedregel være et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a. Dette er også slått fast i merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen).

Spørsmålet om søknadsplikt for ”spikertelt”/”tretelt” er også behandlet av Sivilombudsmannen i sak 2007 – 83, som ofte omtales som ”Tretelt-saken”. I denne saken hadde en rekke campingvogneiere, i forståelse med eieren av plassen, oppført en rekke såkalte tretelt rundt vognene. Det følger av uttalelsen at ”et ”tretelt” er en varig konstruksjon av tre eller liknende materiale, og kommer i stedet for eller i tillegg til et tradisjonelt fortelt. Ombudsmannen konkluderte med at det var berettiget å anse ”treteltene” som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven av 1985 § 93.

Foto: finn.no

Isolerte vs. uisolerte fortelt.

I oktober 2014 foretok Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) endringer/presiseringer i veiledning til TEK10 § 11-6 andre ledd. Følgende formulering ble inntatt:

”Uisolerte fortelt av teltduk, aluminium, glassber eller plast, som kan demonteres og flyttes på en enkel måte, regnes ikke som ”spikertelt”.”

Departementet har mottatt flere tilbakemeldinger fra bl.a. NHO Reiseliv om at denne presiseringen i veiledningen kom uventet, uten noen form for høring, og at den har fått negative økonomiske konsekvenser for campingplasseiere og produsenter av prefabrikkerte fortelt. Slik vi har forstått det er det presiseringen ”uisolerte fortelt” som oppleves som problematisk ettersom dette innebærer at isolerte fortelt dermed omfattes av kravene i TEK10, deriblant kravet i § 11-6 andre ledd om 8 m avstand mellom lave byggverk.

Departementet tar på alvor de tilbakemeldinger vi har fått om at presiseringen oppleves som overraskende, og at den har fått konsekvenser som ikke har vært tilstrekkelig vurdert og gjort kjent i forkant. Vi har derfor i samråd med DiBK blitt enige om å endre veiledningen tilbake til slik den lød før 1. oktober 2014. Parallelt med dette har departementet satt i gang et arbeid med å se nærmere på om det kan være hensiktsmessig og forsvarlig å innføre egne avstandskrav mellom midlertidige byggverk på campingplasser.

Vi observerer at det nå i 2021 selges husvogner på campingplasser i Larvik kommune til priser rundt 1,5 million. Se litt av beskrivelsen i en annonse på Finn.no.

«Husvogn er 45 m2 og inneholder 3 soverom, eget bad med dusjkabinett og moderne åpen kjøkken løsning . 1 hoved soverom og 2 mindre soveromrom, hvor det ene rommet er egnet til innredning som hjemmekontor løsning. Lite rom til VV- bereder som benyttes som tørkerom til sko/ klær.
Det er 35 m2 stor uteterrasse med nyinnredet 8 m2 innebygd sommer stue, med skyvedør i glass, inkludert IR- oppvarming. Dette er i tilknytning til inngangs parti og innredet med sofagruppe. Fra stuen er det dobbel dør, ut på terrassen
I tillegg kommer det egen oppbygd brygge med stor 2 delt redskaps bod. Trapper er bygd av terrassebord mellom hytte og boden, slik at en kan forflytte seg barbent. Brygge og gangveier er opplyst med sensorstyrt belysningen for hele tomten. «

Har Larvik kommune kontroll på alle slike husvogner som er søknadspliktige ? Og hva med kommunale avgifter for vann, kloakk og renovasjon?