Når vedtekter blir valgfrie !

Det er en grunnleggende styrke ved lokaldemokratiet at uenighet får rom. Uenighet løfter problemstillinger, skjerper argumenter og bidrar til bedre beslutninger. Når dette rommet snevres inn, svekkes ikke bare den politiske kulturen ,men selve tilliten til systemet settes på spill.

Slik situasjonen nå oppleves i Larvik-politikken, fremstår det som om terskelen for å føre dialog på tvers av partigrenser har blitt uforholdsmessig høy. Folkevalgte som søker samarbeid eller som ytrer synspunkter som avviker fra etablert praksis, risikerer å bli marginalisert. I stedet for å møte argumenter med motargumenter, oppstår det en uformell praksis der personer gradvis skyves ut av beslutningsprosesser. Dette er en utvikling som bør bekymre alle som er opptatt av et åpent og velfungerende lokaldemokrati.

Det reiser også prinsipielle spørsmål knyttet til kommunelovens intensjon om å sikre folkevalgtes rettigheter og likeverdig deltakelse i politiske organer. Når innkallinger til møter opphører eller blir selektive i perioder preget av uenighet og konflikt, kan det oppfattes som et brudd med grunnleggende demokratiske spilleregler. Møteinnkalling er ikke et privilegium som kan trekkes tilbake etter behov , det er en forutsetning for reell medvirkning og ansvarliggjøring.

Videre gir forvaltningsloven tydelige føringer for forsvarlig saksbehandling, likebehandling og åpenhet. Uskrevne regler og praksiser som avviker fra vedtatte vedtekter eller formelle prosedyrer, skaper uforutsigbarhet og kan undergrave rettssikkerheten. Når beslutninger tas på grunnlag av interne tradisjoner fremfor gjeldende regelverk, svekkes både legitimiteten til vedtakene og tilliten til dem som fatter dem.

Et konkret eksempel som nylig er erfart (Larvik FrP) , gjelder gjennomføringen av årsmøte og håndteringen av delegater og varadelegater. Når slike prosesser ikke skjer i tråd med vedtekter som tidligere er fastsatt, oppstår det en opplevelse av vilkårlighet. Det gir et inntrykk av at regler gjelder så lenge de passer, men kan settes til side når det oppstår uenighet eller maktbalansen utfordres. Dette er uheldig ,ikke bare for de direkte berørte, men for hele det politiske miljøet.

Det bør være et felles mål å styrke en kultur der meningsmangfold ikke oppfattes som illojalitet, men som en ressurs. Dialog på tvers av politiske skillelinjer er ikke et tegn på svakhet, men på modenhet. Demokratiet forutsetter at folkevalgte kan søke løsninger sammen uten frykt for sanksjoner eller utestengelse.

Larvik har store oppgaver foran seg. Nettopp derfor er det avgjørende at politiske prosesser preges av åpenhet, respekt for regelverk og vilje til å tåle uenighet. Kommuneloven og forvaltningsloven er ikke formaliteter som kan omgås – de er rammeverket som skal sikre rettferdighet, forutsigbarhet og tillit.

Et lokaldemokrati som oppleves lukket og styrt av uskrevne regler, risikerer å miste både engasjement og legitimitet. Tiden er derfor moden for refleksjon og kursjustering. Et sterkere fokus på lov og rett, ryddige prosesser og inkluderende politisk kultur vil ikke bare gagne enkeltpersoner – det vil styrke Larvik som kommune og fellesskap. ⚖️🏛️

Bjørg Eva Jensen

Lærer/spesialpedagog.  Idrettspedagog