Jeg uttalte for mange år siden at Thorleif Kristiansen måtte være Norges første diskjockey. Det kunne jo ha vært en del lokale foregangspersoner over det ganske land, som jeg ikke kjente til. Hvis jeg imidlertid utropte Thorleif til Larviks første diskjockey, ville jeg ha god dekning for det. Han spurte alltid folk: «Har du hørt de nye platene mine?»
Harald Thorleif Kristiansen ble født 6. februar 1914 og døde 30. april 2003. Hans foreldre var hustømrer Hans Kristiansen og Karoline, født Halvorsen. Hans Kristiansen eide «Fredheim» på Skreppestad 1912–1915, så dette ble Thorleifs første barndomshjem. I 1930 finner vi familien i et nyreist hus med adresse Residensveien 5 i Larvik.
Thorleif husket ikke den første platen han fikk eller når det var, men han regnet med at det måtte være ei plate med trekkspilleren Carl Jularbo. Han uttrykte senere at det var synd at alle 78-platene hans var borte og at han ikke hadde spart på dem.
Thorleifs karriere som «platemann» startet visstnok da han skulle hjelpe fru Dorthea Jahren på Auserød pensjonat med grammofonmusikk. Han var nærmest fast inventar på Fram i forbindelse med skøyteløp og musikkvelder. Noen kvelder i uka var det nemlig musikk og flomlys på skøytebanen, der unge mennesker danset på isen. Det er nok en del par som Thorleif har spleiset sammen. I motsetning til den vesle guden, Amor, brukte ikke Thorleif pil og bue som virkemidler, men en innsmigrende sang, som ble spilt på hans høyttaleranlegg, visstnok av typen «Vingtor». Frams skøytegruppe hedret Thorleif på hans sekstiårsdag, 6. februar 1974, med en gave som hadde Frams merke. Allerede under Frams klubbløp på skøyter 15. januar 1936 underholdt han med musikk.
Thorleif reiste en del rundt i distriktet. Da kretsmesterskapet i 10 km langrenn i bedriftsidrett ble avholdt av Larvik Jernbaneidrettslag på Knauser i Eikenes 30. januar 1955 stod han for musikken.
Konserter – ja da tenker man på levende musikk og ikke grammofonplater. Thorleif hadde lært å spille munnspill av lærer Kjær på Torstrand skole. Selv om han under den andre verdenskrig spilte sammen med Ole Lukassen under et karneval på Fram, var det likevel mest via grammofonen at han konserterte. Jeg tror faktisk at Solveig Johnsen hadde satt stor pris på hans virksomhet. I 1907 ble hun ansvarlig for Brødrene Johnsens grammofonavdeling og satte i gang en original markedsføring av grammofoner. Firmaet leide den store salen hos brødrene Hals og inviterte alle musikkinteresserte «kjendiser» til å overvære «grammofonkonserten», der man blant annet spilte plater med Enrico Caruso og vår egen Halfdan Rode. Man hadde klart å bevise at grammofonmusikk var et brukbart alternativ til levende artister, og konserten ble en suksess.
Thorleif kan ha blitt inspirert av «grammofonkonsertene», som ble sendt på NRK radio. Han kalte sin underholdning for «grammofonkabaret», «grammofonkonsert» eller «ønskekonsert». De ble arrangert på Steinsnes, Bøkeskogen og «Studenterlunden» i Storgata. I «grammofonkonserten» i Bøkeskogen om kvelden 18. august 1955 spilte Thorleif spesielt operettemusikk. I forbindelse med en «ønskekonsert» samme sted om kvelden 31. august 1954 skrev Østlands-Posten at han på den tiden hadde 375 plater og at publikum kunne vente seg både «St. Antonios ros» og «O mein Papa».
Thorleif spilte også plater på bryggedanser, St. Hans-aftener og julefester. Han deltok i St. Hans-feiringene på Mesterfjellet. På Farriseidets Vels arrangement på Høysteinane St Hans-aften 1956 ble det satt opp dansegulv og Thorleif besørget musikken. Under velforeningens julefest ved brua samme år hadde Thorleif – til tross for surt vær – med seg sitt høyttaleranlegg og spilte en lang rekke juleplater. Da Aldershjemsforeningen feiret St. Hans-aften på Steinsnes i 1966, var det han som stod for musikken.
Thorleif var opptatt av at musikken hans ble spilt høyt og nådde et vidt omfang. Under et skøyteløp på Fram spurte han: «Hallo, kan dere høre meg bort i porten?» Da klubben arrangerte hopprenn i «Lille-Fram» 17. januar 1979, ljomet Thorleifs plater fra høyttalerne og kunne sikkert høres over det meste av Tagtvedt-området. Under «Gubberennet» på Månejordet i 1985 regnet Thorleif med at lyden fra musikkanlegget kunne høres helt til Grinda.
Han sørget for at Munken kino stadig hadde de «siste» platene på sitt repertoar. Thorleif var også interessert i filmer, særlig humoristiske filmer. Han var veldig opptatt av å se pene damer i filmene, men syntes også at det var pene og snille damer i København, en by som han besøkte fem ganger.
Thorleif var altmuligmann på Grand hotell i 14 år. Han sopte fortauene og bar bord. Thorleif likte å holde seg oppdatert. Han kjøpte seg en CD-spiller på sin åttiårsdag 6. februar 1994. Det hersket mange lovord om Thorleif: At han satte preg på Larvik med sin vennlighet og var samvittighetsfull, hjelpsom, høflig, blid, gemyttlig med et godt ord til alle. Når det gjelder Thorleif, stemmer alle disse faktisk
BILDE: En ung Thorleif Kristiansen [ved] trappa til Residensveien 5 sammen med sin mor og to brødre pluss niese og nevø. Foto: Sverre Rydju. Bildet ble stilt til disposisjon for Bøkebloggen av Audhild Rydju Olafsen.
Les saken Birger Moss Johsen her.
Les saken om Larviks Finn her.
Les saken om Anna Hvoslef her.
Les saken om Reidar Thommessen her.
Les saken om Oscar Wisting her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
