Martin Johansen (født 16. mars 1894 i Tjølling, død 18. august 1918 i Storbritannia) var en menig soldat i Den australske imperiestyrken. Han døde av skadene han pådro seg under Slaget ved Amiens i den første verdenskrig. Foreldrene var gårdbruker Johan Petter Martinsen (1863–1896) og Anna Amalie Andersdatter (1859–1947). Faren var født i Asak i Østfold, mens moren var født i Larvik.
Johan Petter døde 24. mai 1896, da sønnen bare var litt over to år gammel. Han var eier og bruker av bruksnummer 5 under gården Kjær 1887–1896. Enken Anna Amalie overtok som eier ved mannens død.
Kjær gård. Foto: 1881.no
Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var jordeierske og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.
Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot USA. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin mønstret på jernfullriggeren «Scottish Glens», som fra mars 1910 til juni 1916 tilhørte Larvik-rederiet A/S Scottish Glens, eid av Chr. Nielsen & Co. Skipet ankom havnen i Albany. Martin hadde valgt å emigrere til Australia.
Martin Johansen sammen med australske medsoldater under den første verdenskrig. Bilde stilt til disposisjon av grandniesen Laila Ring
I sin første søknad om å bli innvilget australsk statsborgerskap (naturaliseringssertifikat), datert 27. november 1916, oppga Martin at hans yrke var sjømann og at hans bopel var Railway Coffee Palace i Perth, Vest-Australia. Et coffee palace var et avholdshotell. Han avla 4. desember en troskapsed til kong Georg V. I sitt tilsvar til Martin, datert 13. desember 1916, skrev sekretæren i Home and Territories Department at han hadde observert at søkeren bare var 20 år og at departementet ikke hadde som praksis å naturalisere personer under 21. Sekretæren tilføyde at det derfor var nødvendig for Martin å fornye søknaden i mars året etter. Martin hadde oppgitt feilaktig fødselsdato: 18. mars 1896. Hvis han hadde oppgitt den riktige fødselsdatoen, 16. mars 1894, ville han ha blitt innvilget statsborgerskap.
I sin andre søknad, datert 19. mars 1917, oppga Martin at hans yrker var sjømann og station hand. Det vil si at han var altmuligmann på en station, som er betegnelsen på en større australsk farm som driver med kveg- eller sauedrift (I Roll of Honour, som ble utstedt etter Martins død, stod det at hans tilknytningssted var Boologooroo. Det var et såkalt pastoral lease, et statseid krongods som ble leaset ut til sauefarmere). Martin skrev videre at han for tiden bodde i Carmanah, men at han tidligere hadde vært bosatt i Albany, Carnarvon og Perth. Han avla 21. mars 1917 en ny troskapsed til kongen. Denne gang ble han innvilget statsborgerskapet. Det fant sted 4. mai 1917.
Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.
Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var for å få aksept, bli godtatt i sitt nye hjemland og bevise sin lojalitet, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt overflyttet til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i Nord-Frankrike og døde av disse 18. august 1918 i Storbritannia. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i Pirbright i Surrey.
Martin Johansens gravstein i Brookwood militære gravlund. Foto stilt til disposisjon av Steve Rogers / The War Graves Photographic Project.
Slaget ved Amiens var åpningsfasen av den allierte offensiven, som begynte 8. august 1918 (senere kjent som Hundredagersoffensiven) og som til slutt førte til slutten på første verdenskrig. Allierte styrker avanserte over 11 kilometer den første dagen, én av krigens største fremganger. Slaget er også kjent for sine virkninger på begge siders moral og det store antallet tyske styrker som overga seg. Dette førte til at Erich Ludendorff senere beskrev den første dagen av slaget som «den tyske hærens svarte dag». Amiens var ett av de første store slagene som involverte panserkrigføring.
Et maleri av den offisielle australske krigskunstneren, Will Longstaff, som skildrer en scene under Slaget ved Amiens.
Martin fikk altså verken se sin mor eller de gule åkrene i Tjølling mer. I folketellingen 1920 står det at Anna Amalie fikk «pensjon efter sin søn der falt i krigen mellem England Frankrike og Tyskland.» Hun solgte gården til datterdatteren Arna i 1935.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
