Arnt Leonard Thesen (født 25. oktober 1816 i Larvik, død 24. juni 1875 i Knysna i Sør-Afrika) var kjøpmann og skipsreder. Hans foreldre var kaptein i Laurvigens jegerkorps Ole Arnt Thesen (1777–1833) og hustru Lene Hjorth (1775–1843). Thesen giftet seg 3. mai 1846 i Bergen med Ane Catherine Margrethe Brandt (1819–1900). Datteren Blanka giftet seg i 1874 med Francis William Reitz i dennes andre ekteskap. Reitz var Oranjefristatens president 1889−1895.
Thesen vokste opp i Larvik som den yngste av fem sønner. Han åpnet i 1845 i Stavanger en handel med kortevarer under navnet A L. Thesen & Co. Fra et formannskapsmøte 6. mars 1847 framkom det at hans forrige oppholdssted var Christiania. Én av sakene på møtet gjaldt nemlig Thesen, som søkte om å få sin ilignede «Kjøbsteds- og Fattigskat til Stavanger for Aaret 1846 udslettet, paa Grund af at han, som den 1. decbr. 1845 tog Borgerskab her, er ilignet og har betalt Skatter til sit forrige Oppholdssted Christiania.» Formannskapet tok Thesens andragende ad notam: «De bemeldte Skatter ei at affordre ham.»
I likhet med andre norske kjøpmenn og redere tjente Thesen godt på fraktfart under Krimkrigen 1851-1854. Firmaet hadde på 1860-tallet hele ti frakteskuter i fart. Thesen satt som medlem av Stavanger bystyre i flere år. Den andre slesvigske krig i 1864 utløste en økonomisk nedgang i handel og skipsfart og tvang i 1868 flere selskaper i Stavanger til kollaps, deriblant A.L. Thesen & Co. Firmaet måtte innstille sine betalinger 6. oktober 1868. Grunnen til konkursen var blant annet en feilsatsing på investeringer i kornhandelen på Østersjøen. Boet hadde midler til en verdi av cirka 27.000 spesidaler etter at prioriterte fordringer var dekket, men de uprioriterte fordringene var på 176.359 spesidaler. Byens banker hadde store utestående beløp i firmaet. Thesen kunne ikke se for seg en framtid i Stavanger. Han bestemte seg for å utvandre til én av de britiske koloniene og skape et nytt liv for hustru og ni barn. Den britiske visekonsulen Wilhelm Hansen, innehaver av byens største handelshus, skrev et anbefalelsesbrev, der han gav Thesen det beste skussmål.
Arnt Leonard Thesen kjøpte tilbake én av skutene i boet, «Albatros», med økonomisk hjelp av sin bror, skipskaptein Mathias Theodor Thesen. Arnt Leonard Thesen med barn og ektefelle seilte 20. juli 1869 ut fra Stavanger i «Albatros». Målet var New Zealand. Mathias Theodor var med som skipets kaptein. De ankom Kappstaden 16. november 1869. Etter ei ukes opphold ble kursen satt for New Zealand. Storm ved Cape Agulhas tvang dem til å gjøre vendereis til Kappstaden. De solgte tømmerlasten om bord for å finansiere reparasjon av skipet. Strandet halvveis mellom målet og uten kapital søkte de om hjelp hos den svensk-norske konsulen, Carl Gustaf Åkerberg. Den østerriksk-tyske krigen og den økende spenningen mellom Preussen og Frankrike hadde skapt en mangel på skip, som man også merket så langt borte som i Sør-Afrika. Konsulen, som dessuten var handelsmann, delte sine bekymringer om mangel på skip for transport langs den sør-afrikanske kysten. Åkerberg formidlet kontakter med handelsnæringen i Kappstaden om frakt av varer til og fra Knysna. Planen om å seile til New Zealand ble først utsatt og senere forlatt, da de økonomiske utsiktene for kysthandelen i Sør-Afrika virket fordelaktige.
«Albatros» la 8. mai 1870 til kai i Knysna. Den vesle landsbyen hadde på den tiden hadde rundt 200 innbyggere. Familien likte seg så godt at den bosatte seg der og åpnet forretningsvirksomhet, Thesen and Company. Fra tømmerskipsfart avanserte firmaet i løpet av få år til å besitte sagbruk og skogkledde landeiendommer. Da Thesen døde i 1875, fortsatte sønnene virksomheten. Firmaet og familien kom til å sette sterkt preg på forretningslivet både i Knysna og langs hele kyststripen Kappstaden–Port Elizabeth. Familien var engasjert i tømmerhandel, sagbruk, rederi, handel, avisdrift, gullgruvedrift, landbruk og skogplanting. Den bygde også skoler, veier og jernbane.
Hele byen er preget av Thesen-familiens betydning og dominans. Bymuseet er i alt vesentlighet knyttet til dens aktiviteter. Både hovedgaten og øya utenfor Knysna er oppkalt etter familien. Den mest spektakulære bygningen i byen er Thesen House.
En stor takk til Philip Caveney, Knysna Historical Society, for supplerende opplysninger, lenker til verdifulle kilder og for å ha stilt bilder til disposisjon.
Morten Bakkeli
Les historien «Johnny «Stappen» – Gledessprederen fra Torstrand og «Kysta»s beste venn» her.
Les historien «Lul Klem – jordmor og kvinnesakskvinne» her.
Les historien «Larviks glemte kvinneprofiler» her.
Les historien»Rigmor Ottho – Larvikskvinnen som ble Radioteatrets sjel» her.
Les historien «Brev fra Jan Thoresen» her.
Les historien om «Jan Thoresen – Mannen fra Farriseidet, som ga Vera Lynns store krigsslager norsk språkdrakt» her.
Les historien om «Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet» her.
Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her.
Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.
Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.
Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her.
Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her.
Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her.
Les historien om » Den glade musikant» her.
Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.
Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.
Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.
Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.
Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.
Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.
Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.
Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her.
Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.
Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her.
Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.
Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.
Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her.
Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her.
Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her.
Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble fagforeningspioner» her.
Les saken om «Krigsseileren som overlevde et opphold i «Østens Sachsenhausen»her.
Les saken om «Krigshelten fra Larvik» her.
Les saken om»Offiseren og gentlemanen fra Nanset» her.
Les saken om «Krigshelten som ble båtkonstruktør» her.
Les saken om «Larviks første skøytedronning» her.
Les saken om «Den skrivende prestefruen» her.
Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her.
Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her.
Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her.
Les saken om Johanna på Posten her.
Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her.
Les saken om Larvik første flyvertinne her.
Les saken om Larviks første diskjockey her.
Les saken Birger Moss Johsen her.
Les saken om Larviks Finn her.
Les saken om Anna Hvoslef her.
Les saken om Reidar Thommessen her.
Les saken om Oscar Wisting her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.