Odelsgutten fra Tjølling som ble operasanger.

Thorbjørn Lindhjem (født 14. mai 1933 i Sandefjord) er operasanger (bassbaryton). Han har også virket som sangpedagog – med blant annet engasjementer ved Operaskolen, Norsk Musikkhøyskole og Barratt Dues musikkinstitutt. Foreldrene var gårdbruker Mathis Lindhjem (1903–1990) og Borghild, f. Thormodsrud (1902–1977). Faren var fra Tjølling, mens moren var født i Hof i Vestfold. Thorbjørn Lindhjem var odelsgutt til bruksnummer 18 under gården Lingum Østre i Tjølling. Han giftet seg 29. desember 1956 med lærer Kari Holmen fra Mjøndalen.

Lindhjem studerte ved konservatoriene i Bergen og Oslo, hos Joseph og Szterényi i Oslo, Paul Lohmann i Wiesbaden, Arturo Merlini i Milano og hos Ettore Campogalliani i Mantua. Lindhjem var Norsk Operasangerforbunds formann 1972–1974. Han var instruktør for RingsakerOperaens oppsetning av Gaetano Donizettis komiske opera Elskovsdrikken. Premieren fant sted 11. februar 1979. Alle roller ble besatt av lokale aktører praktisk talt uten operaerfaring.

Det ble sang av Lindhjem under en konfirmantfest på Fredheim i Hvarnes 21. oktober 1951. Han deltok 5. februar 1952 med solosang under Ungdomsuken, som ble arrangert på Nanset Bedehus av Indremisjonens Ungdomsforening. Lindhjem sang dessuten 25. mars 1952 på Ungdomsuken, som ble arrangert på Helgeroa bedehus av Indremisjonsforeningen.

Det var imidlertid lærer han ønsket å bli. I 1956 tok Lindhjem eksamen ved Oslo offentlige lærerskole, og han begynte å arbeide ved Drammen folkeskole. Det var først da Lindhjem i 1961 kom til finalen i Aftenpostens sangerkonkurranse at han våget å slå inn på sangerbanen. Lindhjem underviste to år i sang ved lærerskolen i Bergen. På denne tiden opptrådte han med Musikselskabet Harmonien og medvirket blant annet i «Juleoratoriet» av Johann Sebastian Bach og i «Elias» av Felix Mendelsson-Bartholdy i Håkonshallen. Lindhjem tok i 1963 sangpedagogisk eksamen ved Musikkonservatoriet i Bergen.

Han debuterte som sanger i Universitetets aula i Oslo 13. november 1963, hvor han ble akkompagnert av Robert Levin på flygel. Lindhjem holdt en del kirkekonserter rundt i Norge. Høsten 1964 ble operaklassen ved Statens Teaterskole etablert, og han ble elev der. Lindhjem var fast ansatt ved Den Norske Opera fram til 1976 og gjorde seg blant annet bemerket for sine skuespillerprestasjoner. Hans viktigste roller var som Scarpia og Sharpless i Giacomo Puccinis operaer Tosca og Madama Butterfly samt som Rigoletto og Garmont i Giuseppe Verdis operaer Rigoletto og La Traviata. Etter at Lindhjem sluttet i Den Norske Opera, fortsatte han som frilanser i både opera og musikal. Lindhjem sang Tormod Kolbrunarskalds rolle i Spelet om Heilag Olav 1977–1987. I 1986 – da han hadde vært med for tiende gang – fikk han Stiklestadprisen, som utdeles annethvert år av Verdal kommune til en norsk skapende eller utøvende kunstner for en kunstnerisk innsats som har forbindelse med Stiklestad og/eller de ideer og den tradisjon som har forbindelse med Olsok.

Da Lindhjem i 2008 spilte tittelrollen i Rigoletto ved Opera Nordfjord, i Toralv Maurstads regi, hadde Sunnmørspostens anmeldelse følgende overskrift og ingress: «Suveren Rigoletto – Thorbjørn Lindhjem sin Rigoletto kjem til å ruve i Opera Nordfjord si historie.» Anmelderen Bjørn Halvorsen var begeistret: «Thogrbjørn Lindhjem eer 72 år gamal. Han er ei levande legende. Innsatsen er deretter også. Han pustar liv i karakteren sin på hjarteskjerande vis. Narren som hatar tilveret sitt, pukkelryggen og heile skiten.»

Odd Grythe brukte følgende ord om Lindhjem i boka Dette husker jeg: «Gull i strupen og gull i hjertet.»

Noen opptredener: Da Ørnulf Basts statue av Herman Wildenvey ble avduket under en høytidelighet i Mjøndalen 18. juni 1967, deltok Lindhjem som solist. Under festmøtet i Skien 10. mars 1978 − i forbindelse med 150 års-jubileet for Henrik Ibsens fødsel – bidro Lindhjem med en kraftfylt framførelse av «Sølvet» og «Bergmanden».

Da Tirsdagsklubben i Stavern feiret sitt tiårsjubileum 31. mars 1979 med et «kunstnerball» i «Good old days»-stil, var Lindhjem konferansier. Ifølge Østlands-Postens utsendte ledet Lindhjem showet med stø og sikker hånd og dessuten selv deltok både sanglig og verbalt med en Hauk Aabel-parodi, som neppe kunne ha blitt gjort bedre av den gamle mester selv. Lindhjem opptrådte 1982–1989 og 1991–1998 som solist på «Good Old Days», som ble arrangert av Larvik Damekor og Samklangkoret i felleskap fram til 1994 og kun av Larvik Damekor fram til 1998. Lindhjem var også konferansier 1982–1985 og 1991.

I forbindelse med førtiårsjubileet for frigjøringen ble det 8. mai 1985 holdt et oppmarsj fra Larvik kirke til Torget, der Lindhjem både sang selv og ledet allsangen. Markeringen ble avsluttet på Grand Hotel med en veteranfest, som hadde innslag av blant annet Thorbjørn Lindhjem.

I 1988 fylte Musikkens Venner 25 år. Under foreningens jubileumsarrangement i Munken 24. august 1988 – i forbindelse med Herregårdsdagene – stod Lindhjem for sanginnslagene. Han framførte sanger av Oscar Meier-Hansen og Reidar Thommessen. Lindhjem gav publikum fine versjoner av Thommessens «Fiolinen» og «Garden of Memories».

I 1988 feiret Tirsdagsklubben sitt tyveårsjubileum. Det ble holdt et jubileumsarrangement 15. oktober med urframførelse av seks splitter nye sanger til dikt av Herman Wildenwey. Eirik Steinum hadde skrevet musikken. Lindhjem framførte «Den siste», «En sang om sommerregn», «Glemt dikt», «Intelligens», «Eventyr» og «I tanker». Østlands-Postens medarbeider Bjørn-Tore Sandbrekkene skrev i artikkelen Tirsdagsklubben feiret 20 års jubileum, som ble trykt i avisas utgave av 17. oktober 1988, at med Lindhjems kraftige stemme og inspirerende framførelse, ble det hele et verdig innslag. Lindhjem sang 9. oktober 1998 også på Tirsdagsklubbens 30 års-fest.

Friundervisningen i Larvik fylte 25 år i 1988. Under dens jubileumsshow 19. oktober 1988 tro Lindhjem til med både opplesning og et bredt sangprogram, som inneholdt operastykker, innslag fra musikaler og «svisker», slik som Alf Sjöbergs «Tonerna».

Lindhjem medvirket i Sogn og Fjordane Teaters oppsetning av Så lenge skuta kan gå, en kabaret som bygde på Evert Taubes liv, tekster og melodier. Den hadde premiere 20. oktober 1989.

Tjølling sangforening innledet sitt 95 års-jubileum med en «Cabaret» i gymnasets aula 20. april 1990. Lindhjem var konferansier og opptrådte som sanger sammen med sin akkompagnatør Per Tveit. Østlands-Postens medarbeider Per-Marvin Tennum skrev at de sammen presenterte et musikalsk produkt, som det stod stor respekt av. Tennum hevdet også at Lindhjems avdeling med utdrag fra Så lenge skuta kan gå, for mange nok ble stående som kveldens høydepunkt. Videre mente Tennum at Lindhjems store sceniske erfaring og sanglige kvaliteter gjorde ham til en lys levende Taube.

Lindhjem spilte rollen som vekteren i familiemusikalen Kildeby, som hadde premiere på Høvleriet på Fritzøe Værk 13. august 1992. Han var solist i Teppefall – en operarevy på Den Norske Opera 31. desember 2017.

Lindhjem har videre opptrådt til inntekt for Gurvika og har sunget så vel med Nanset Ungdomsmusikkorps som med Tjølling Sangforening. Han har også holdt lokale kurs i korsang og stemmebruk.

Reidar Thommessen: Urframførelsen av Reidar Thommessens «Larviksvalsen» fant sted på Farrishallen 26. september 1971 av Lindhjem, ledsaget av Vestfold Symfoniorkester. Under samme festkonsert ble også Thommessens den gang nyeste komposisjon, «Prinsessens vuggesang», urframført. Den ble sunget følsomt og nyansert av Lindhjem med komponisten selv bak pianoet. Britt Skarheims byste av Thommessen ble avduket på Munken 8. mars 1987. Det skjedde på scenen under én matiné, der Lindhjem var én av flere kjente kunstnere som bidro med en passende musikalsk ramme rundt begivenheten.

Thommessen avslørte i et intervju med Per Nyhus, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 9. august 1975, at Thorbjørn Lindhjem var den herligste sanger han visste om. Han uttalte følgende om Lindhjem i et intervju med signaturen Astor, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 19. juli 1976: «Han er en av de få i dag som kan synge valsene mine slik de skal synges.»

TV-opptredener: Lindhjem spilte rollen som Klovnen i fjernsynsoperaen Tivoli av Kåre Kolberg og Per E. Fosser, som ble vist i Fjernsynsteatret 29. oktober 1974. https://tv.nrk.no/serie/opera-og-operetter/1974/FMUS00001374

I 90 – og med på notene, som ble vist på NRK Fjernsynet 9. juni 1979 i forbindelse med Reidar Thommessens 90 års dag, framførte Lindhjem Garden of Memories og – sammen med Eileen Knapper – Bare du og jeg.  NRK TV – 90 – og med på notene

Lindhjem medvirket i blant annet tre Husker du?-programmer, som ble sendt henholdsvis 16. mars 1983 https://tv.nrk.no/serie/husker-du/1983/FUHA01002483, 10. juni 1984 https://tv.nrk.no/serie/husker-du/1984/FUHA02001284 og 30. juni 1985 https://tv.nrk.no/serie/husker-du/1985/FUHA04002185.

Fjernsynsoppsetningen av Antonio Bibalos Gengangere – etter Henrik Ibsens skuespill – ble sendt lille julaften 1984. Lindhjem spilte rollen som pastor Manders, mens Edith Thallaug spilte rollen som fru Alving https://tv.nrk.no/serie/opera-og-operetter/1984/FMUS00000784.

Sang: Jeg kjenner et navn https://www.youtube.com/watch?v=ddY8plaJgAc

En stor takk til Thorbjørn Lindhjem for hyggelig samtale og for å ha stilt bilder til disposisjon. Og takk til Fred Even Hellenes som sendte oss bilde av gården.

Morten Bakkeli

 

Les historien om «Annar Tinnseth – De eldres beste venn» her. 

Les historien om «Larvikingen som kom fra Madjarenes land» her. 

Les historien om «Arnt Leonard Thesen – Larvikingen som ble svigerfaren til Oranjefristatens president» her. 

Les historien om «Johnny «Stappen» – Gledessprederen fra Torstrand og «Kysta»s beste venn» her.

Les historien om «Lul Klem – jordmor og kvinnesakskvinne» her. 

Les historien om «Larviks glemte kvinneprofiler» her.

Les historien om «Rigmor Ottho – Larvikskvinnen som ble Radioteatrets sjel» her.

Les historien om «Brev fra Jan Thoresen» her. 

Les historien om «Jan Thoresen – Mannen fra Farriseidet, som ga Vera Lynns store krigsslager norsk språkdrakt» her.

Les historien om «Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet» her.

Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her. 

Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.

Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.

Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her. 

Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her. 

Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her. 

Les historien om » Den glade musikant» her. 

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *